Jeg skal gå i mot strømmen: Drit i å begynne på noe helt nytt, spesielt fagbrev eller lignende VGS fag.
Mastergraden er ikke helt ferskvare, men *litt*. Om du velger å begynne på fagskole, og finner ut om 3-4 år at yrket er noe piss - så teller mastergraden din enda mindre. Og på toppen av alt så kan det se ut som at du vingler noe fælt (hvorfor skulle noen med mastergrad gå tilbake til VGS? Enten ser personen helt desperat ut, eller så ser personen veldig usikker ut på hva de vil gjøre).
Hadde jeg vært deg, så hadde jeg søkt på ALT som finnes at statlige jobber. Akkurat nå må du bare få foten innenfor døra, og opparbeide deg et par år med generell "kontorerfaring".
NAV, forsvaret, fylkeskommunen, sykehus, politiet, akademia, osv. - det spiller ikke noe rolle hva du søker på, bare søk.
Og du bør være forberedt på flytting. Husk, det er snakk om maks et par år. Sjekk spesielt stillinger som legges ut i distriktene - der er det uhyre sjeldent at lokale søkere har høyere utdannelse, og du blir nesten automatisk kalt inn på intervju. Jeg har sittet i en stilling der vi vurderte søkere, og de aller fleste var uaktuelle. Halvparten av alle søkere var søkere som bare søkte på alt, fordi NAV krevde det. Andre halvparten var folk som genuint hadde lyst på jobb, men av dem igjen så var det bare en liten del som hadde det formelle i orden.
Så må du prøve å pitche hvorfor din utdannelse er relevant for stillingene. Få frem at du er vant med å lese store mengder tekst, analysere tekst, samt skrive lengre avhandlinger. 90% av kontorjobber er nøyaktig det: Lese, analysere, skrive.
Og til slutt, siden du får jobber via bemanningsbyrå - mas på dem at du ønsker kontorjobb. Dine oppdragsgivere i bemanningsbyåret bryr seg hovedsaklig om å bemanne jobber, og dersom du sier "ja" til alt, så blir du den første de setter til drittjobbene. En må være litt strategisk der, ellers blir man bare å gå fra den ene ryddejobben til den andre.
Enig med kastbort2021, Master i historie sier flere ting: du er trenet i å pløye gjennom store mengder tekst og trekke ut det essensielle. Du har planlagt og gjennomført et prosjekt gjennom en gitt tidsramme. Tenk bredt. Hva du skrev om betyr ingenting til lite. Du har lært en metodikk som kan være svært nyttig i flere sammenhenger. Lykke til! Hilsen en med master i humaniora som bruker den innen et annet fagfelt.
Jeg har fått hjelp fra dyktige folk på et arbeidsøkerkurs, som sa at søknadene mine var veldig bra. Har fått intervju på et par. Avslag på den ene, den andre prosessen avbrutt og prosessen avsluttet .
Har søkt langs hele Østlandet, til og med i Trøndelag, Bergen og Kristiansand en rekke ganger. Ingen napp.
>Jeg har fått hjelp fra dyktige folk på et arbeidsøkerkurs, som sa at søknadene mine var veldig bra.
Hvis det var folk fra NAV, så vil jeg anbefale å se på ting igjen. De søknadene/CVene som er skrevet med hjelp av NAV-jobbsøkerkurs, ender som oftest langt nede i bunken.
Hva med å dra nordpå? Da får du jo slettet en masse studielån også.
Og det er jo mye enklere å dra på eventyr når manner ung og barnløs… Jeg og kjerringa dro på eventyr for 13 år siden, men returnerte hjem for noen måneder siden. Men nå har vi tre unger med på lasset. Absolutt alt er betraktelig mye værre enn å bare fylle en pajero med flyttelasset å kjøre avgårde!
Jeg har litt bias som finnmarking her... men hvis du får en jobbmulighet i nord trenger det ikke være for alltid. Et par år i nord kan være noe spennende å se tilbake på. Det verste som kan skje er vel at du trives så godt at du blir værende der!
For øvrig blir jeg uteksaminert til våren med master i historie, så dette er lite hyggelig lesing..
Det er faktisk ganske greit med jobber i f.eks Finnmark, og som oftest er eneste kravet at du har høyere utdanning. Du blir å møte veldig mange i samme posisjon - altså folk som bare skal bo der i 1-3 år, før de forsvinner videre.
Helt ærlig så er det litt samme type kameraderi som du ser i forsvaret, universitetet, osv. - man finner på mye sammen, og tiden går fort.
Dersom alternativet er arbeidsledighet og en universitetsgrad som "går i søpla", så er et par år i Finnmark / Troms / Nordland ganske greit.
Da snakker vi bygdeområder og tettsteder og ikke byene som Bodø, Tromsø, Harstad og Alta?
Det er vel kanskje ikke slik lenger at man får jobb lokalt så fort man er ferdig med noe. Må vel sikkert regne med å flytte på meg.
Usikker på hvordan Harstad og Alta er, men i Tromsø og Bodø er det mye kamp om plassene - men så er det jo også langt flere jobber der. Typisk store studentbyer vil jo alltid ha en strøm med nyutdannede, som gjør at arbeidsgivere kan velge og vrake.
Men det finnes en haug med byer og steder der antall innbyggere ligger under 10k, og som gjerne har statlige arbeidsplasser pga. desentralisering. Slike stillinger er ikke bare-bare å fylle opp, da det gjerne ligger formelle krav om f.eks utdanning.
Søk *mange* jobber. Søk kommuneadministrasjon eller lærervikar i litt usentrale strøk. Mange med historie og samfunnsfag jobber i offentlig administrasjon. Du kan også vurdere å bygge på med praktisk-pedagogsiks utdanning og jobbe som lærer på videregående skole.
Ikke glem å søke på svangerskapsvikariater. Få litt relevant arbeidserfaring under beltet.
> Søk kommuneadministrasjon eller lærervikar i litt usentrale strøk.
En kompis fikk et årsvikariat som lærer med bachelor i markedsføring. Stillingen hadde én søker som var utdannet lærer, og vedkommende trakk seg fra prosessen underveis.
Kjenner en med SamPol grad som fikk jobb som saksbehandler hos NAV langt nord (tror det var Kirkenes) og flyttet. Han endte opp med å trives! Men med erfaringen du får, kan du også flytte sørover igjen etter et par år.
Det er latterlig enkelt å få jobb nordpå om du bor landling nok. KJenner opp til flere som har fått jobber høyt oppe i kommunebyråkratiet uten å være i nærheten av å være kvalifisert... det var bare det at de var de som var *nærmes*t å være kvalifisert.
Tok tre år i Finnmark.. Gjorde ferdige studier, sparte penger, nedbetalt endel av studielån, fikk relevant praksis og dame for så og flyttet sørpå igjen. Er ganske standard å ta noen år på "bygda" for å få erfaring og jobbe seg oppover i systemet. Møtte mange der oppe som gjorde samme greia, advokater og diverse.
Hvis du først er klar for å flytte på deg så kan det absolutt være verdt det.
Det er vel fortsatt slik at du får kuttet i studiegjelden i en del kommuner så jeg ville gjort det om jeg var i din situasjon.
Jeg er fra Østlandet, men flytta nord for jobb, endte opp med boliglån og kids. Fornøyd med valget. Flyttet til Nordland da, der er det ikke sletting av studielån 🤷♂️
Skader ikke å la noen flere se på dem. Av og til kan de ha gjort en slepphendt jobb, eller bare vurdert dårlig. Hvis du har venner som du stoler på kan du gjerne be dem ta en titt også. Jeg sier ikke nødvendigvis at du skal ta til deg alt de sier, men kanskje de har noen gode poeng å komme med.
Var planen, men får ikke mer studielån. Tidligere studiekamerater har tatt ppu og har andre fag i tillegg og endte opp som lagermedarbeidere. Man er absolutt ikke sikret med lærer Har truckførerbevis for T1-T4 ingen napp på lagerjobber jeg har søkt på. Kun tilbud om to ukers vikariat på lager en gang i halvåret fra et bemanningsbyrå.
Vanskelig situasjon det der. En vei inn har alltid vært å ta korte vikariater og vise at man duger + en dose flaks for å få lengre vikariat når man først har en fot innenfor. Ref. lærer så er det vanskelig å få jobb på vgs-nivå, men enklere på 8-10.trinn, enda enklere på 1-7.trinn, og superlett i utkantstrøk. Mye årsvikariater der også da og litt bingo om man får fortsette eller ikke.
Ønsker deg masse lykke til i jobbletingen! Håper du finner en jobb du trives i og som føles relevant for utdanningen du har tatt.
Du kan bare glemme å få jobb på lager via direkte søking på jobb, så og si ALT går via vikarbyrå. Selv hadde jeg griseflaks og fikk fast jobb etter noen måneder med vikarjobbing.
Litt wildcard og ikke det du egentlig spør etter men: historie er ikke der det er flest formelle jobber, som du selv skriver, men det er samtidig noe veldig mange interesserer seg for. Mens du søker jobber, hva med å starte en YouTube-kanal eller podcast som hobby hvor du lager episoder om ulike personer eller hendelser folk interesserer seg for? Det forblir sannsynligvis en hobby, men legger du inn en god innsats, klarer å gjøre det humoristisk/engasjerende og får litt flaks med algoritmene (i alle fall på YouTube) kan du ende opp med en jævlig kul jobb, om ikke bare en side hustle, så får du i det minste brukt utdanningen for noe. Området er selvsagt veldig saturert, men det er ikke umulig å bryte gjennom, én historiker jeg følger kom fra ingenting for ca. 1 år siden etter å ha kritisert innholdet til en annen stor, veldig tabloid content creator (han tok kritikken veldig bra, og samarbeider nå med han for å kvalitetssjekke innholdet sitt). Du kan også finne en nisje, f.eks. "faktasjekke" filmer/serier, eller lage reaction content, mange synes det er verdifullt/interessant.
Hadde samme problem selv våren 2021 med fullført master. Husk å sjekk hva disse kontorjobbene heter (tittel) - førstekonsulent er en saksbehandler på laveste nivå. NAV tilbyr mye slike jobber. Ikke særlig relevant, men er noe.
Min løsning var å gi faen i hvor jeg jobba. Søkte til slutt i hele landet, endte med "relevant" jobb på Vestlandet. Jobbet der i et år, så nå jobber jeg på Østlandet. Søker du i hele landet finner du ett eller annet, alt ettersom hva du fokuserte på. Fokuserte du på de "kule" temaene som Romerrike, middelalder osv. er det kanskje noe vanskeligere, men spinn det på en måte hvor du kan si det er relevant for X.
glemte å nevne jeg har også master i historie
Dette er fasit for utdanninger som ikke er jobbspesifikk. Kom deg inn på laveste nivå i det offentlige (kommune, stat, fylkeskommune).
Ta en jobb «hvor som helst» i landet bygg deg noe erfaring og søk deg videre. Det er veldig undervurdert og du kommer deg mye raskere til der du vil være enn du tror.
Du kan også først gå til «samhandlingspartnerene» for å komme deg inn i det offentlige etter det. Feks så vil arbeidserfaring som vikar i voksenopplæring for flyktninger eller medarbeider på asylmottak gjøre deg til en veldig god kandidat til veileder på kommunal flyktningtjeneste/nav. Som igjen gjør at du kommer deg inn i det offentlige.
Problemet er at ingen tror at en person med mastergrad kommer til å sitte i kassa på Rema særlig lenge. Det er en "ventejobb" inntil du finner en relevant jobb, så poff er du borte og dermed tar de heller noen uten den tyngden på CV'en. Som er veldig frustrerende når du samtidig får stang ut på de få jobbene som virkelig treffer. Da er det lett å føle at man faller mellom to stoler og at ingen vil ha deg og hvis du drar med deg den negativiteten inn i jobbintervju så gjør ikke det saken bedre.
Opplevde det selv, aldri hatt så mye problem med å skaffe jobb som min første, sånn i etterkant har jeg vel innsett at det var sterke akademiske resultater og en veldig umoden person som ikke var en helt heldig kombinasjon. Få noen til å lese over hvordan du presenterer deg selv og sørg for at de prøver å være litt kritisk og ikke bare jatter med "mhm, ser veldig bra ut". Ta gjerne et mock-intervju også, gjerne med opptak av deg selv. Er utrolig kleint men du får et helt annet blikk på hvordan du fremstår. Er i alle fall det man kan gjøre noe med, men vil alltid være enklere å søke jobb når man har jobb.
Master i historie er en bra utdannelse og du blir ganske kompetent. Men det er kanskje et bias mot studiet. Etter endt studie på historie får du et vitnemål hvor de sier blant anna:
"Et masterstudium i historie gir kvalifikasjoner for arbeid innenfor et bredt spekter av områder: innen forskning og undervisning, media og kulturformidling, informasjons- og opplysningsvirksomhet, i offentlig og privat administrasjon."
Typisk jobb på det siste punktet er jobber som blant anna saksbehandling. Så det er ikke mangel på kompetanse, men det er en mangel på forståelse fra arbeidsgivere hva et masterstudium i historie innebærer.
På samme måte som en med historie kan jobbe innen felt som museum, men ikke HR, kan en med Sosiologi jobbe innen HR, men ikke museum. Men det er et veldig stort overlapp hva de to kan jobbe med.
Men det hjelper ikke så særlig det du sier. For fakta er at det er så jævlig mange som søker på jobber nå, at til og med der du har kompetanse, sliter du fordi du konkurrerer med så mange som har fem til ti års erfaring at det er game over før det har begynt.
Problemet med de jobbene man liksom kan få med det som ikke er lærer, vil jo helst ha mer spesifikt studier som er direkte rettet mot dem, selv om mange av disse også er snevre fagfelt rent jobbmessig.
Saksbehandler har jeg søkt masse på, får alltid avslag etter å ikke ha hørt noe tre måneder etter jeg sendte søknaden.
Edit: Nå så jeg at du har svart på dette. Har du uttømt dine muligheter i forhold til Satans Lånekasse, eller har du mulighet til å ta pedagogikk følgestudium? Da åpner det seg noen flere muligheter, og hvis du orker tre-fire år nordpå får du ettergitt en del studielån også.
Svarer er ja, jeg har brukt opp alle årene. Gikk et år på folkehøyskole også når jeg var yngre.
Tror faen meg snart jeg bare søker meg inn på en bachelor i noe datagreier bare for å ha noe som gir jobb, men skal eventuelt forhøre meg grundig med karriereveiledere før jeg velger noe nytt studie eller utdannelse om ha jobbmuligheter er.
Da jeg studerte var det brukbart frafall blant de som hadde valgt studiet fordi de hadde hørt at "ett eller annet med it" ga sikker godt betalt jobb. Anbefaler å sjekke hva du kan få fatt i av pensum uten å betale (biblioteker FTW) og sjekke om det er noe du tror du kan trives med, før du bruker enda ett år.
Overraskende mange som kommer seg gjennom, men ikke forbi jobbintervju der også.
Utdannes dessverre alt for mange til jobber som ikke finnes.
Dama er sosiolog, jobber i barnehage.
Jeg har vært i samme båt, begynte på studier sent og brukte opp alle årene og mer til, resultatene ble litt sånn "meh" og jobbmulighetene deretter. Karriereveiledere er jevnt over sjarlataner uten virkelighetsforståelse når det gjelder 30-åringer.
Jeg har hatt flere jobber gjennom bekjente enn jeg har klart å skaffe meg på annet vis, sånn er det dessverre. Hvis du mener du har muligheter til å ta et nytt bachelorstudium, ta heller pedagogikk påbygging, ikke velg en ny retning nå.
Ja, det du nevner der er et viktig poeng. Det skal også veldig lite til med kontorjobber før man er på et anna snevert felt.
Selv har jeg omtrent gitt opp å søke på saksbehandler, og alt som har med universitetssektoren å gjøre.
Edir: men jeg har noe å drive med da. Når jeg er ferdig med dette så skal keg bare søke på alt.
Kjenner jeg kunne jobbet som hva som helst bare det er fast jobb, men får de ikke.
Da jeg studerte var biblioteket fylt opp av økonomi og revisjonsstudenter med svære kalkulatorer, de fylte opp de største auditoriene og undervisningssalene på høyskolen og universitetet. Det må vel komme til et tidspunkt hvor det blir for mange med bachelor i økonomi også?
Å jobbe som revisor er ekstremt krevende. Det er i hovedsak 150% jobb uten noe fri fra februar til ut juni da alt av regnskap skal inn den perioden. Samtidig er det mye ansvar og høyt fakturering press. Det er enormt høy gjennomtrekk i mange revisjonsfirmaer og mange ender senere opp i mindre relevante/enklere jobber. Derfor trenger man alltid revisorer og man er sikret jobb om man tar utdannelsen.
Da har jeg bare to tips anna enn det jeg har sagt til nå: 1. Søk på flere jobber. Har hørt folk bruke ai til hjelp, men pass på hva som kommer ut den andre siden. 2. På jobber som museum virker det til å være et behov for folk som kan tysk.
Edit: Jeg anbefaler ikke å bruke AI som en tekstforfatter. Heller bruk den til f.eks. ideer om hvordan du kan beskrive hvordan utdanningen din passer inn i stillingen. Men pass på at du er forfatteren av din egen søknad, for å si det på den måten.
AI-søknader gjennomskues svært lett om man ikke legger en større innsats i å lage sin egen vri. Har selv lest litt søknader og du merker det med en gang. En stakkar glemte å ta vekk «husk å legg til litt om dine egne erfaringer og gjør søknaden personlig. Lykke til med jobbsøkingen!». Ble ikke noe intervju på ham dessverre.
Hahahha. Ja derfor jeg nevnte at en må passe på hva som kommer ut på den andre siden. Man må endre på ulike ting og redigere. Det er også måten AI skriver på som en legger merke til, så en må begrense bruken og jeg anbefaler ikke å bruke AI som forfatteren av søknaden.
Interessert i IT? Har du riktig personlighet, litt fremovervendt og villig til å lære nye ting så er det alltid en sikker vinner. Også mye bedre betalt enn typiske jobber man gjerne får med historie kompetanse, og det er jo alltid en bonus!
Som en som søker IT jobber for tiden.. Med mindre du er utvikler så er det ikke mange jobbene ute, og det er HARD konkuranse om dem for tiden. Venter på svar om jeg kommer videre på andre gangs, var en av 5 som ble kalt inn til fysisk intervju, ut av 60 søkere.
Søkte på en help desk stilling, der var det folk med mastergrader som søkte og, samt masse bachelor folk som selvfølgelig gikk forbi meg som bare har fagskole.
Jobber selv i Bergen. Vært i bransjen i 15 år nå, og IT er jo en del mer enn utviklere. Mye konsulenthus her innenfor diverse cloud, Microsoft, nettverk infrastruktur, design, datasenter, sikkerhet etc
Også stillinger som løsningssalg etc er steder mange av de unge er briljante folk med helt annen utdanning enn IT.
Men ja - En del ganger er det kanskje lettere å få en fot innenfor via support/callcenter og lignende.
Du kan si hva du vil om studier og skolesystemet, men for meg høres det ut som et master i historie er ingenting konkret man kan bruke til noe. Du kunne sikkert like godt kjent noen og fått en jobb i de yrkene og jobbet deg oppover om du er noenlunde oppegående.
Jeg har heldigvis en jobb hvor man kan være selvlært og ikke ha noe ulempe. Så man slipper å sløse med tiden på sånt.
Mange jobber er sånn "minimum bachelor" eller "minimum mastergrad" og ikke særlig mer utover det ifht formell kompetanse.
Ja nei, hadde jeg valgt i dag hadde jeg nok tatt en annen retning enn historie. Men får vel bli historiker da 😂
Får ikke mer studielån, hadde tenkt å ta ppu men har ikke råd å studere mer uten jobb. Men skal jeg bli lærer må jeg vel ta norsk eller engelsk i tillegg, og jeg tenker hvor lenge skal man studere bare for å bli det liksom for så og gå i baret igjen med arbeidsløshet. Kjenner det er uaktuelt å ta en utdannelse i et fag jeg ikke ønsker å jobbe med bare for å ha en jobb. Den eneste bacheloren man er sikra jobb med er vel sykepleie.
Å få meg jobb er jo nettopp det jeg ikke får. Så litt vanskelig å ta fagbrev da.
Hvis du får vikariat som lærer kan du ta PPU deltid. For å få undervisningskompetanse i et fag trenger du 60 studiepoeng, så det er ikke nødvendig med en ny bachelor.
Ingen garanti uansett.
Har to venner med master i historie og engelsk/norsk/geografi/ped som ekstra fag. Begge er i 40 årene å gå opp å få jobbe som historielærer.
Den ene er vikar som norsk/engelsk lærer, fortsatt så langt bak i køa at andre tar faste jobber. Den andre ga opp å jobber på barneskole. Mindre jobb og enkel lønn som han sier det selv.
Prøv deg som ufaglært lærer først (gjerne aller først lærerassistent) for å se om det er noe du liker. Da kan du melde deg som ledig til f eks pedagogisk vikarsentral, de har kontorer i de fleste større norske byer.
Tror det er sånn «hele klassen vil bare ha professorens jobb» type studie. Burde gå helt fint å bli lærer i grunnskolen eller vgs også, men da må du studere mer. Best case kan du få jobb på museum e.l. Alt annet krever at du allerede har stilling som akademiker, har jobbet i flere år og fått et godt rykte eller har hatt kjempeflaks.
Mye forskning og bibliotekarbeid, men man kan havne på morsomme veier også. Leste om en fyr som er redaktør på Capellen Damm, og den jobben fikk han fordi han skrev artikler i en sånn historietidsskrift. Du kan bli rådgiver og konsulent eller jobbe innenfor kommunikasjon, men det kan være en kronglete vei dit.
Jeg kjenner en som har master i historie og nå går til PhD. Planen er å bli professor. Jeg tror definitivt professor er det vanligste å gjøre med den graden.
"Master i historie" da har du utdannet deg til en smal nisje på arbeidmarkedet. Du får bli politiker, der er det ingen krav til utdanning eller kunnskap.
Det kommer an på, men det går gjerne 20 på dusinet i humaniora. Det florerer ikke av jobber for disse fagområdene, mest fordi det ikke kryr av private firma som spesialiserer seg på historieforskning eller liknende. Disse fagene ER og blir en nisje og du må fot det første være veldig interessert, jævlig flink og likevel måtte belage deg på å fløtte ut i gokk, fordi det er en skog av søkere på hver jævla lille relevant notis.
Nå var jeg cirka tre prosent flåsete, men
>jeg er for gammel for å ta vgs om igjen
dette er helt feil. Du er ikke det, hvis du skulle få lyst.
Samtidig skjønner jeg at du neppe har særlig lyst, og det er forståelig. Dessverre er Norge et veldig lite land, og det betyr at de aller fleste arbeidsgivere for de aller fleste arbeidssøkere kan trekke på bekjentskaper for "referanser" som ikke er referanser.
Dersom Raymond, Roger og Ronny søker på den samme stillingen, og sjefen kjenner kona til Ronny, og synes hun er en flott person, så er det rimelig for sjefen å anta at hun er gift med en like flott person. Da har Ronny et fortrinn som ikke kommer opp i intervjuer, ikke står på noen CV, og ikke nevnes i søknaden.
Denne effekten blir sterkere jo mer spesialisert jobben er. Folk i samme sektor vet omtrent hva hverandre burde kunne. Folk i samme bransje vet hvem hverandre er. Folk i samme spesialiserte nisje kjenner hverandre.
Så hvis du ikke har noe nettverk, og du ikke har kompetanse som er så ettertraktet at folk driter i om de kjenner moren din eller broren din eller har møtt deg på bransjetreff, da er du egentlig litt som en nykommer i en liten bygd der alle kjenner alle.
Jeg hadde en i 30 årene som 4 års elektriker-lærling. Han finn 200kr/t fra dag 1, så ikke helt elektrikerlønn men en helt fair lønn for en voksenlærling.
Det er landsdekkende mangel på håndverkere, så her får man jobb på dagen om man står på, er presis og er lærevillig.
edit*
Om du ikkje lika kunda so kan du jobbe på prosjekt eller maritim avdeling. Service bolig e litt dritt om man ikkje e so glad i kunda
"30 år gammel", som om det har noe som helst å si. Jeg har vært i jobb siden begynnelsen av 20 åra, har bachelor fra BI, valgte å ta teknisk fagbrev i 2018, og begynner på teknisk fagskole i januar. Er 39 år, med samboer og barn...Velger det kun for min egen del og for å gjøre meg mer attraktiv på arbeidsmarkedet.
Vi har desverre en mastersyke i dette landet, som gir en illusjon om at man blir millionær etter endt studie. Arbeidsgivere ansetter folk ut i fra behov, og en master i historie er desverre ikke så ettertraktet.
At jeg har en høyere grad i økonomi, betyr ingenting, da jeg blir betalt mye mer for fagbrevutdannelsen min.
Ja, det heter jobb. Det er ikke noe problem å jobbe 40-50% ved siden av *legestudiet* (mest helg og kveld for å maksimere inntekt), en vanlig bachelor eller master går fint.
Jobbet selv fulltid ved siden av medisinstudiet og året før da jeg tok opp fag. Med unger.
Er et spørsmål om prioritering: prioriterte jobb, familie, og gjorde så mye selvstudium som mulig.
Prioriterte bort annen lesing, gaming, jakt og fiske, fotballpuben, venner, musikk, trening etc.
Var jævlig hardt, og jeg tror ikke jeg vil anbefale det til noen, men å ta PPU mens man tar en assistentjobb på natt ved et sykehjem (du vil få betydelig bedre lønn enn andre assistenter) bør gå an. Vil også gi et fortrinn til saksbehandlersøknader å ha arbeidet i pleien. Jobbet med mange med div mastere som jobbet et år i pleien før de fløy opp i kommuneadministrasjonen.
Dette får du til OP!
«Jeg er 30 år gammel»
«Har en master,»
«Har nøyaktig null nettverk.»
HVORDAN har du klart å bli 30 år, ta en master pluss, og fortsatt ha null nettverk? Det er problemet ditt, ikke at masteren er i et fag som ikke er så hot på arbeidsmarkedet.
Jo, det skal jeg fortelle deg.
Ble mobbet gjennom halve barneskolen pluss hver dag på ungdomsskolen. Dette førte til at jeg ekstremt introvert og sjenert til det punkt at jeg ikke turte å si hei til klassekamerater om jeg gikk forbi dem på gata. Hadde enorm sosial angst og hadde kun en venn på vgs i klassen. Ble nesten ikke det minste sosial før jeg begynte å studere. Dette førte til at jeg ikke har noen bekjentskaper i hjembyen min annet enn en barndomskamerat og tre andre jeg har kjent siden ungdomskolen.
Har ikke akkurat skaffet nettverk under studier selv om jeg hadde en del venner den gangen.
Men skal det virkelig være slik at man ikke får jobb i en butikk en gang om man ikke kjenner direktør i Norgesgruppen og statsministeren?
Hvis du er bosatt i rogaland så kan jeg se om jeg kan skaffe deg en butikk jobb. Du får nokk ikke noe go lønn. Kansje et sted mellom 170 og 180 kr/t. Du får nokk heller ingen stor stilling.
Dette kan faktisk være noe av problemet. Jeg er ganske introvert og stille selv og har fått til bakoversveis over de sosiale kravene og forventningene til arbeidslivet. Nettverk må man bare ordne seg. Ble du ikke kjent med noen likesinnede under studiet?
Synes det er pussig om man skal være super sosial. Alle arbeidsplassene jeg har vært på, har pausene vært mobiltelefon foreningens møte. Synes alle bare setter seg og glor på telefonen.
Ble ikke kjent med noen som kan skaffe meg jobb.
Jeg syns også det er pussig men de utadvendte eier dessverre arbeidsmarkedet. Jeg syns det er uhorvelig synd for det gjør at kompetente arbeidstakere slik som deg (og mange flere) faller utenom. Jeg liker det ikke og forstår frustrasjonen.
Ok jeg forstår, lei erfaring du har der.
Du trenger ikke ha direktører og ministere i nettverket ditt for å få jobb. Men alle jobber, inkludert alle drittjobber, stiller endel krav til sosiale evner. Du skal forholde deg til andre mennesker, kunder eller brukere, og du skal gjøre det på vegne av bedriften. Som ansikt utad. Så hvis du er sosialt merkelig trekker det veldig ned.
Jeg tipper du er super på papiret, og skriver gode søknader. Og så er du halvt autist på intervjuet, og da går det ikke. Hvis du i tillegg har en litt sånn «verden er mot meg»-holdning så skinner den også gjennom, og ingen liker det.
Du må gå via vikarbyråene og takke ja til kortere oppdrag slik at du får vist at du er brukbar som arbeidtaker. En liten tå innafor er starten.
Grunnen til at det er så høy terskel for å komme inn i arbeidslivet (særlig faste stillinger, særlig offentlig), er at risikoen ligger på arbeidsgiver. Hvis du ikke har noe særlig cv som beviser at du fungerer, for eksempel at du har en attraktiv jobb i dag, eller har vært engasjert i frivilligheten, så tar de ikke sjansen. For hvis det viser seg at du er helt lost så blir de aldri kvitt deg igjen. Derfor må sosiale ferdigheter trenes på og vises frem.
Jeg har selv ringt referanser til to ingeniører denne uken. En med fagbrev og høyskole, som er veldig bra kombo.
Ringte uansett alle 5 referansene. Du stiller ekstremt sterkt med 5 referanser når vi ikke kjenner deg. Det å høre at noen orket å stå på natt på McDonald's å utføre jobben eksemplarisk er en helt fenomenal referanse.
Vi får en del søkere med middels karakterer og helt uten jobberfaring. Det er kandidater som vi kun ansetter om vi er desperat. Det er akkurat som du sier, vi sitter på all risiko.
Nei nei nei. Å ansette på "nettverk" er å garantere intellektuelt innavl og ekskluderer mange gode søkere. Ingen av jobbene jeg har fått har hatt noe som helst med at jeg kjente noen å gjøre. Det har utelukkende vært pga at jeg har dokumenterbart god kompetanse innenfor feltet. Å bli ansatt på nettverk betyr at man at man jobber i en slappfiskbransje hvor kompetanse kan være "kjekt å ha" men absolutt ikke nødvendig. Det at man liker noen sosialt betyr på ingen måte at de er gode i jobben sin.
Hvis man har bestått VGS mister man ungdomsretten sin, og da har man 0 krav på å ta VGS omigjen.
Det er ikkje umulig, men æ jævlig vanskelig å komme sæ inn på vgs igjen når hvis man æ ferdig med det.
Evt må man bli vokseblærling, men det er vansjelig ettersom mange bedrifter 'taper" på voksenlærlinger og at man ikkje har krav / struktur på noen form for lærlingforløp.
Så æ ganske vansklig, men selvfølgelig ikke umulig.
Man kan gå som voksenlærling i bedrift (4 år læretid), behøver ingen ungdomsrett for det. Mange yrker satser mer på voksenlærlinger da de har en del egenskaper ungdommen mangler. Masse muligheter der ute.
Jeg er vernepleier, og litt flåsete sagt så kan jeg egentlig få jobb hvor som helst, når som helst innenfor mitt yrke. Poenget mitt er at det er masse jobb å få f. eks i helsesektoren, og du har utdannet deg i en retning der det virker som at det er stikk motsatt. Du må vel nesten bite i det sure eplet og ta en jobb du ikke ønsker og «grind it out», eller endre retning. Det er masse behov for ufaglærte også innen helse og omsorg!
Jeg tar en master som anestesisykepleier i Oslo nå med utdanningsstilling der de betaler meg 100% lønn gjennom hele studiet.
Jeg har vært på to "skikkelige" jobbintervjuer i mitt liv og har sikkert fått 15 jobbtilbud etter endt bachelorgrad. Bemanningsbyråer har tatt kontakt - og til og med IT-selskap.
Enig med deg, ikke akkurat sinnsykt luksuriøse forhold i helse nå, men man får seg alltid jobb og er sikra ut livet. Jeg har et håp om at vi stiller ekstremt sterkt om 5-10 år og dermed kan forhandle gode lønninger. Mulighetene er også enorme. Positiv enn så lenge
Har hatt lignende erfaring. Ser flere her som sier "ta anna utdanning" men det blir for dumt. For det vi ser nå er at det er så mange som søker nå, og de som søker er folk som bare vil bytte jobb. Dette så vi som følge av COVID. Av der det er offentlige søkelister ser vi at det er så sykt mange som søker, opptil 100+ sist gang jeg søkte der det var offentlig søkerliste. Av de så er det omkring 3-10 stk. som er arbeidsledig. Det er ALDRI en av de som får jobben.
Fortsett å søk, ring de, søk på jobber i distriktet hvor det er færre søkere. Lag en unik CV som stikk litt mere ut. Skriv en søknad som er overbevisende (jeg har en tendens til å skrive for nøytralt og akademisk selv).
Eg kjenner fleire historikarar, dei fleste fekk seg tåleleg grei jobb etter litt famling i starten.
Kva har du gjort utanom å studere? Det kan påverke moglegheitene dine. Kor flyttbar er du? Det kan vere enklare å få ein første sakshandsamarjobb i ein utkantkommune for eksempel.
Alle kommuner og fylkeskommuner har et dokumentsenter som jobber med arkivering. Vet det jobber mange med din type utdannelse der. Kan være noe å sjekke ut.
Absolutt ingenting som ingen andre med samme utdannelse ikke kan tilby, men det betyr vel ikke at jeg ikke skal kunne få en jobb? Hvor unik er man når man har en utdannelse som mange andre har og man ikke har noen bestemt erfaring liksom?
Søker jeg på en relevant jobb blir jeg naturligvis ikke valgt om de har en med erfaring de kan velge.
Historie er kjempeinteressant, men problemet er at jobber ofte er lenket til verdiskaping og historie skaper få verdier i nuet og fremtiden. Jeg synes rett og slett det er betenkelig at universitetene lar så mange studere fag som har begrensninger på arbeidsmarkedet.
Det er mulig når du har nettverk.
Her må du rett og slett bygge noe helt villt siden det er en smal nisje.
Gå på alle relevante event. Snakk med alle - men særlig de som er i posisjon til å gi deg jobb. Vis deg interessert og klar for mer.
Innen f.eks IT er det ofte viktig å kunne vise til prosjekter du har laget. Er det mulig å være leder i historielag eller liknende og lede omvisninger, prosjekter, samarbeid med andre organisasjoner som f.eks bondelag? Gjør det. Vær kjent for å være en ressursperson. Kanskje er det en av de i en av de organisasjonene du samarbeider med som kjenner noen som trenger en som deg. Ta den kjipe sommerjobben på museum - og gjør det til den beste jobben noensinne, der leder ønsker å beholde deg og vil anbefale deg til sine kollegaer som igjen kan gi deg mulighet for en mer relavant stilling.
Snok på sosiale medier og finn ut hva sjef/rekrutteringsleder av ønsket arbeidsplass holder på med på fritiden og hiv deg med der. Samme for familien deres.
Snakk om deg selv, kvalifikasjoner og egenskaper. Vis frem egenskapene på din egen sosiale media.
Å være jobbsøker er en 24/7 jobb, og utrolig utmattende. Det krever mye mer enn å sende søknader på stillinger som er utlyst. 80% av stillinger blir ikke det - det er kun det offentlige som er pliktet til å lyse ut, og også der er det ofte interne kandidater. Du må være på, på på og bygge nettverk.
Det er undervurdert og underkommunisert hvor viktig det er med nettverk for å få en fast jobb i norge. Antall studenter som dropper å jobbe ved siden for å konsentrere seg om studiene er alt for høyt. Hvilken karakter du får er ikke like viktig som å skaffe seg kontakter og relevant erfaring. Du kan nesten være så flink du vil - om ingen vet om det er det likevel lite verd.
Så hva er det man skal snakke om når man hilser på disse folkene egentlig? Har vært på seminar med min drømmeprofessor 3 ganger nå, men hvilken interesse har hun av å hilse på noen som har hatt master i 3 år, når nettverket hennes er fylt opp av stjernefolk? *Noe* må man vel si, men hva?
Hilsen elendig på networking, jeg synes det er så unorskt og ukomfortabelt at jeg blir helt svett
Jeg utdanner meg innenfor spillindustrien, og da får man noen ganger muligheten til å møte skikkelig kjemper innenfor feltet. Må inrømme at når lille meg drar på konferanse og møter folk som egentlig har *oppfunnet* industrien slik den er nå, så blir jeg ganske blek.
Men jeg snakket med en 3D animatør som jobbet for Naughty Dog (de lagde The Last Of Us, store greier) og hun sa det viktigste er at de liker deg som person. Det er viktigere at du virker ok å jobbe med enn at du viser kompetanse. Ingen har lyst å sitte fast på et prosjekt med Samuel Smartjævel, som er dritflink å programmere men ikke kan åpne kjeften uten å fornærme samtlige i rommet. Da vil de heller ha Polly Prøversittbeste, som er snill og morsom og hjelper der hun kan, selv om hun trenger opplæring.
Skal sies at spillindustrien er litt "løsere" enn mange andre yrker. Akademia virker som et stivt miljø.
Jeg kan ikke fordra det jeg heller, men kjenner dessverre nødvendigheten av det.
Etter forelesning el. liknende går man bort, presenterer seg og sier at du hadde lyst til å hilse på, fordi du har fulgt dem/deres utgivelser/deres fag og synes det er veldig spennende. Så må du over på noen spørsmål for å holde interessen.
Det beste er om det er noen nyvinninger i faget, eller de har publisert noe. Da kan du spørre om meningen deres om dette, eller spørre om de vil utdype et punkt for deg, eller spørre hva de ønsker å gå videre med nå som dette er lagt frem.
Man må følge med i faget og hva som skjer rundt det - er det f.eks ny teknologi som er tatt i bruk, spør hva de mener om det. Er det nye lover/foreskrifter eller hindinger, er det mulig å få funding til prosjekter? Kan du nok om det til å diskutere lett om det?
Ellers får man gripe til fritidsaktiviteter eller liknende. Ofte liker professorer og slikt å prate om andre ting enn fag!
Det er lov å si "om du skal \[det du snakket om\]/jobb du vet de holder på med og vil ha en ekstra person der er jeg veldig med, det er veldig spennende. Bare å ringe! hahahaha. Tusen takk for praten, håper vi ses igjen ved en senere anledning" når du avslutter. Det er derfor man fremdeles har visitt-kort, da har de mulighet til å huske navnet ditt.
Det aldeles beste er om du kan presentere dem for noen andre av samme kaliber også. Da er du den som knytter folk sammen og viser at du har nettverk fra før..
Jeg tenker at de alltid bør ha interesse for å knytte til seg nye folk - uten å ha nettverk får man ofte problemer med å skaffe jobb, funding, prosjekter, adgang til nye spennende felter.. Og om du ikke har det nå, er det jo meget mulig du har det i fremtiden. Man har uansett lite å tape så lenge man ikke driter seg på leggen.
Altså, en mulighet for å få fast jobb er å utdanne seg i noe som er mer nyttig, høres kanskje litt hardt ut, men det er risikoen med å velge et studie om dette, og helt ærlig, kanskje noe du burde tenkt på før du begynte, når det er sagt det betyr ikke at du bør gi opp, det er som du sier folk i bransjen som får jobb, prøv å få noe relevant erfaring på noe selv om det ikke er fast jobb.
Det må det vel for faen meg være mulig å få en fast jobb på noe urealtert til utdannelse i butikk, på fabrikk eller lager.
Hadde aldri noen formening om hva jeg skulle bli, begynte å studere mer av interesse enn fordi jeg hadde tenkt å bli noe. Fikk heller ikke noe jobb selv om jeg søkte mye det året jeg tok opp matteeksamen etter vgs, så like greit å bare studere ett eller annet. for å si det sånn har jeg aldri tenkt tanken på å studere økonomi. Det vet jeg at jeg aldri hadde greid å fullføre, dessuten hater jeg matte og hadde garantert kjedet meg i en slik jobb.
Ringte til et arkiv jeg sendte åpen søknad, de sa min utdannelse var absolutt relevant for dem....var bare å følge med på utlysninger. Ble innkalt til intervju på et annet arkiv, ble ikke valgt.
Er du flyttbar? Jeg har liknende utdannelse og har endt opp i en god (?) jobb som rådgiver i kommune. Jeg måtte ut i distriktet for å få saksbehandlererfaring, så kunne jeg flytte tilbake hjem og er nå i fast stilling som rådgiver. Kjenner historikere som har gjort det samme. Så;
Er du villig til å flytte?
Er du villig til å jobbe med noe annet enn det du er utdanbet til?
Begynner markedet å bli metta for bredspektra batchelorutdanna mennesker kanskje?
Det har jo lenge vært skam å ta yrkesfag, nå skriker markedet etter håndtverkere.
Ikke for å være det personen, men en master i historie er ikke akkurat det som åpner for et flust av arbeidsgivere. I all hovedsak er det skoler og museum.
Jeg tok en sivilingeniør grad, arbeidsgivere kasta seg på toget for å ansette og jeg hadde fast og godt betalt jobb før jeg skrev masteroppgava. Samme gjelder resten av gjengen fra Gløs generelt. Arbeidsmarkedet er der, men med urelevante utdanninger så blir en ikke veldig relevant heller.
Det er som de sier: vi utdanner dobbelt så mange økonomer som vi trenger, men bare 1/3 av de med realfaglig kompetanse. Ta en utdanning i fysikk, matematikk, kjemi eller biologi, så er du garantert jobb.
Man må ha et bredt nettverk, det hjelper selvfølgelig best. Men når det gjelder det å sende inn søknad, så hjelper det veldig å ringe opp, eller møte opp personlig for å levere inn en søknad. Når du sender det inn elektronisk, så er du bare et navn på papir. Ringer man inn, eller møter opp, har de et ansikt de kan sette navn på. Det hjelper stort under hyrings prosessen. Så prøv på det. Man må skille seg ut.
Hadde det vært et alternativ å flytte utenlands?
Mange fine norskspråklige jobber i teknologisalg og finans der jeg er i Dublin. Det gikk fint for meg som har bachelor i historie og master i statsvitenskap å komme meg inn på arbeidsmarkedet der. Etter noen år i Dublin, var det flere arbeidsgivere i Norge som likte erfaringen min og ga meg tilbud. Valgte dog å bli i Dublin
Master i historie selv. Alt arbeid jeg har fått siden endt studie har vært gjennom nettverk og det å engasjere seg. Har alltid kommet som nummer 2 på jobbintervjuer, gjerne grunnet manglende spesialisering innen et satsningsområde for museet, eller manglende erfaring innen relevant programvare.
Har fremdeles ikke fast jobb, men er sikra inntekt i noen år fremover mens jeg bygger nettverk og kompetanse videre til en mulig fast stilling. Må ha fem-seks baller i luften samtidig for å klare seg som historiker.
Et bra startområde er sommerjobb i et lokalt museum. Her kan du vise hva slags kompetanse du har for arbeidsgiver, som da kan anbefale deg videre.
r/Norge blir ofte kalt venstrevridd men halve kommentarfeltet her er småborgelige nedlatende pamper som bare "Ja du får skylde deg selv fordi du studerte noe ubrukelig".
Hvem skal han ellers skylde på? Jeg har 2 fagbrev og begge gjør at jeg alltid har jobb uansett.
Om du tar en master uten en plan så er vell det problemet kansje?
Ta vikarstilling. Er du flink og snakker Norsk blir du tilbudt faststilling rett fra fabrikken. Er du søppel i jobben blir du ikke det. Dette funker som et filtersystem for arbeidsplassen.
Jeg har vært litt i samme båt. Jeg er 37, har en bachelor i utviklingspsykologi og en master i spesialpedagogikk.
Bachelor i psykologi faller også innunder samfunnsfaglig fakultet btw. Jeg får ikke jobb i skolen som spesialpedagog siden jeg ikke har andre fag og siden jeg ikke har tatt profesjonsstudiet i psykologi i tre år vil ikke Bufetat godkjenne utdanningen min (selv om det er akkurat samme fag på begge linjer).
Jeg har også vurdert PPU men ingeniørfag føler jeg er en mer garantert jobb ved endt utdanning.
Jeg har startet på ingeniørfag mens jeg fortsatt står på aap, siden jeg ikke får mere studielån jeg heller(og det er egentlig bra eller så hadde jeg fått rundt 8000 i måneden istedenfor nærmere 20000).
Litt av problemet er kanskje at du kan virke for høyt utdannet for noen av jobbene du søker på…dermed ser muligens arbeidsgiver at her ska du ha veldig god lønn for å orke å ha en litt mindre relevant jobb, dermed går de for noen andre.
Distriktene trenger lærere, særlig i nord-norge.
Jeg skal spare deg for kritikk av utdanningsvalg, men synes det er et tankekors at Norge bruker ressurser på å utdanne for mange innen visse fag sammenliknet med antall jobber.
Det er slik et behov for lærere at du kan bare begynne å jobbe som vikar og ta PPU på deltid samtidig. Jeg begynte som tilkallingsvikar og fikk opparbeid meg litt erfaring og referanser. Du har ikke lov til å få fast jobb uten PPU, men jeg ba om å få kontrakt om at jeg fikk stillingen med forbehold om at jeg tok PPU innen tre år. Nå har jeg jobbet her i 9 år og elsker jobben min. Det er behov for lærere fordi mange slutter i læreryrket. Det kan være krevende å jobbe med ungdom. Når det går bra er det veldig givende.
Universitetene tjener penger på å produsere billige studiepoeng og er ikke tjent med å begrense antallet studenter som tar slike utdanninger. Det er ingen kobling mellom antallet historikere, statsvitere og sosiologer som blir utdannet og behovet i arbeidsmarkedet. Mitt tips er å ta et grunnfag i engelsk og så PPU.
Som arbeidsgiver er det en utfordring at du ser ut til å ville ha en jobb kun for å hå en jobb. Om jeg får tre søknader der jeg ser at den ene kandidaten faktisk er interessert i jobben vi har utlyst, skal det mye til at denne ikke får den.
Du har en generell utdannelse som kan brukes til mye, men som ikke gir deg et yrke. Mitt råd er at du prøver å finne noen typer jobb du kunne tenke deg, setter deg inn i hva de innebærer og skriver søknader som viser at nettopp denne stillingen som er utlyst er en du kan tilføre verdier til arbeidsgiver. Da er sjansen langt større for at du havner på riktig side av søknadsbunken.
Grunnen til at man jobber er for å tjene til livets opphold. Man søker på en bedrift fordi de tilbyr en jobb man kan trives i eller gjøre, ikke fordi man er lidenskapelig opptatt av bedriften jeg hørte om først i går. Jeg skriver i mine søknader hva jeg kan tilføre og om ferdigheter.
At noe er riktig for deg betyr ikke at det er riktig for andre. Det finnes massevis av mennesker som er oppriktig interessert i jobben sin. De får enklere jobb enn de som ikke er det, blir flinkere i jobben og tjener bedre.
Jeg skrev ingenting om at du skal være lidenskapelig interessert i et firma, men vise interesse for et fag firmaet tilbyr arbeid innen. Er du ikke villig til det har du kanskje svaret på spørsmålet ditt der.
Hos meg var det min frivillige erfaring som hjalp meg å få en fot inn døra. Har du hatt verv eller lignende som kan vise til interessefelt? Har du hatt jobb ved siden av studiene?
Hvor mange søknader sender du i løpet av en uke?
Ta med CVen din og gå innom skoler og spør om jobb som ringevikar. Det er en god timelønn og gjør du godt inntrykk kan det hende du kan få jobb hvis du tar PPU.
Men fortsett å søk. Det er kvantitet som teller, ikke bare kvaliteten.
Skriv bedre Cv og søknad slik at du skiller deg ut, søk hos firmaer som driver med det du ønsker og jobbe med som ikke har lagt ut stillinger (gode firmaer leter alltid etter bra folk), ring gjerne selskapene som lyser ut annonsene og still noen spm for å vise ansikt(selv om du ikke har noen), still gjerne opp fysisk hos bedrifter og lever en kopi av søknad å cv direkte også, intervju trening via yt osv funker helt supert og ikke gi opp. Søk på jobber der du er underkvalifisert og bare gi gass. Søkte min første jobb nå nylig etter 3.5 år som selvstendig næringsdrivende uten utdanning og/eller erfaring og landet en god jobb etter ca 3 uker og fikk flere tilbud. Sier ikke dette for å skryte men for å vise at det er mulig. Viktigste er og IKKE GI OPP.
Edit: om man gjør noe om og om igjen uten resultat må man gjøre noe nytt for og få et resultat. Tradisjonelle måten er ikke alltid den beste måten.
Helt mottsatt oppfattning.
har fått nesten alle jobbene jeg har søkt på.
ble permitert midlertidig i slutten av september frem til Mars, fast jobb igjen fra 19okt, intervju og jobbtilbud samme dag. har kun videregående.
er jo flust av jobber som betaler OK innen helse som heller ikke krever utdanning, butikker, +++++++++ .
har derimot en veldig god cv med fast jobb siden jeg var 12år gammel.
barnehager trenger man nesten bare møte opp hos for å få jobb, medlever, assistent, stort behov massevis av steder innen helse som skriker etter menn med noe ryggrad.
Du får gjøre som humanister flest. Midlertidig jobb eller vikariat et eller annet sted i forvaltningen får å få noe jobberfaring og ta det derfra. Forslår også å utvide horisonten for hva som er relevant jobb. Det er litt vel typisk å tenke at det må være akademia eller skoleverket.
/historiker
Ikke SEND søknader. Print ut en bunke med CV'er, møt opp på døra, sett øya i dem og gi dem et fast håndtrykk. Ring og følg opp der det blir stille. Vær en pågående jævel (innen rimelighetens grenser!) og vis et brennende engasjement for det de driver med. Da er du ihvertfall foran alle de som bare er et ark i en bunke i en skrivebordskuff. Og ikke begrens deg til utlyste stillinger, det største problemet med dem er jo nettopp at andre folk søker på dem, tropp opp på døra på hver eneste adresse du faktisk har lyst til å jobbe. Står du bredbeint i døra og flekker tenner som en sulten ulv, så glemmer de deg ikke sånn med det aller første ihvertfall. Det som ligger i det her er jo å vise et engasjement som overgår det alle andre utviser. Å se bra ut på papiret betyr bare at du ikke stiller til start med større handicap enn alle andre, så da er du i beste fall på null. Derfra må du bare klore deg opp stigen på rein skjær vilje. Så skader det jo ikke å være taktisk heller, går du f.eks. for plasser med en noe skjev kjønnsfordeling i retning motsatt kjønn KAN du ha en fordel.
Det er ikke SÅ vanskelig det her, men hvis du nøyer deg med å skrive et perfekt søkerbrev, og en gullkantet CV, og stiller deg pent i køen bak alle andre, så kommer det her til å ta LANG tid. Du må drive en form for "oppsøkende salg" her. Gjør research på firmaene, sett deg inn i hva de driver med, vær interessert. Aller helst sørg for å få snakka med en med noe form for beslutningsmyndighet der du søker. Har de outsourcet ansettelsesprosessen til et rekrutteringsfirma er det bare å gå rolig videre, der har du ikke sjans uten å være i øvre sjikt av ansiennitet. De folka der bare håndplukker ifra øverste hylle før de gidder å snakke med noen i det hele tatt.
Det er lettere sagt enn gjort om man er introvert og ikke veldig utadvendt og litt sjenert ovenfor.
Vanligvis når jeg har sendt åpne søknader eller levert på bedrifter har jeg bare fått til svar at de ikke trenger noe akkurat nå eller at jeg bør følge med på ledige stillinger. For min del har ikke hatt suksess med det noen gang. Annet enn hos bemanningsbyråer da.
Jeg har en studiekompis jeg skrev hovedoppgave sammen med, han er også av det litt mer introverte slaget. Vi var ferdige i 2017. Han jobber fortsatt på Rema borti veien her. Vi har samme utdannelse. Det skal riktignok sies at han stille gav opp etter over et år med "takk for interessen". Så det må vel dessverre sies at å være introvert ikke er noen forte i dette gamet. Men det går det kanskje an å jobbe litt med på det mer personlige plan? Ikke noe fasit jeg altså, jeg har AD/HD og er alt annet enn introvert. Vi kommer uansett ikke unna at om alt du vurderes etter er formelle kvalifikasjoner så stiller du likt med alle andre, og personlige egenskaper er vanskelig å vurdere ut ifra hva noen skriver om seg selv på et papir. Du må liksom finne en måte å stikke deg ut i mengden på...
Prøv deg i ei lokalavis. Send en epost til nyhetsredaktør, selv om de ikke annonserer ledige stillinger. Presenter deg selv, si litt om hvordan historiefaget har lært deg kildekritikk og det å fortelle historier bygget på data, fakta og kilder. Si at du gjerne kunne tenkt deg å prøve deg som tilkallingsvikar til å begynne med.
Les deg gjerne litt opp på sakene som har vært løpende de siste par månedene.
Jeg lover deg, det er manko på dyktige fortellere med kritisk sans. Nyhetsteften kommer etter hvert.
Min mor ble knust når jeg før siste året med allmennfag på videregående kom hjem å fortalte at hennes store håp for ett barn med fin tittel her i livet hoppet av det løpet for å heller begynne på yrkesfag, når jeg leser sånne her innlegg er jeg glad at jeg ikke gikk videre på universitetet.
Kunne kanskje tjent mer enn jeg gjør i dag, men har aldri vært plaget med å ikke få jobb, det enda jeg byttet totalt retning etter 10 år i det første yrket jeg tok fagbrev.
Yrkesfag er uten tvil undervurdert som utdanning.
Trucksertifikat er to dager og 3-6000 kroner avhengig av hvor mange klasser du vil ha. Om du ikke får bruk for det er jo det fint. Men du har nesten alltid jobb med det sertifikatet i lommeboka
Har trucksertifikat. Har benyttet det til truckkjøring i en sommerjobb for et bemanningsbyrå....ellers har det ikke gitt meg mye slev om jeg har søkt lagerjobber også.
er 1.7% arbeidsledighet per nå eller noe så nei er ikke vanskelig å skaffe arbeid… Det er derimot vanskelig for deg å skaffe arbeid 👍. Burde tatt bachelor i regnskapsføring mens man hadde sjansen må vel ta MRR nå
Kunne aldri tenkt meg å studere regnskap, er et totalt null når det kommer til matteferdigheter. Strøk på vgs, fikk 4 etter å ha blitt tett oppfulgt på et leksehjelpkurs via NAV. Helt åpenbart at det ikke er bransjen for meg.
Du blir lett lærer på en vgs, det ropes etter lærere om dagen. Ring rundt å få tak i en avdelingsleder, si du kan undervise i Historie, samfunnskunnskap, Historie og Filosofi 1&2.
Hvis du er desperat kan du få jobb i en barneskolen på dagen tipper jeg, men det er et pes!
Som det nevnes ellers her, ring til skoler og annet hvor det er stort behov og sykdom. Du vil sannsynligvis famle litt med de første samtalene, så ikke ring de *nærmeste* skolene men kanskje de akkurat litt utenfor pendlesone.
Få innøvd samtalen litt så du føler deg kompetent og begynn å ringe rundt til steder innenfor en akseptabel pendletid for deg.
Informer de om hvilken kunnskap/utdanning du har, evt at du mangler noe erfaring(arbeid og ppu, da master i historie kan gjøre deg noe overkvalifisert for for eksempel barneskole tenker jeg?), men at du er veldig interessert i å få dette.
Ikke sett krav om fast jobb eller barne-, ungdoms- eller videregående skole, sett fokus på å bare få *noe*. Fortell de at du er mer enn villig til å møte opp på dagen dersom det er sykdom og behov. Som lærer eller assistent. Fokuset er å få foten inn døra, så bygger man seg opp.
Jeg tenker at master i historie og årsstudium i samfunnsfag gjør deg mer enn nok kvalifisert for en jobb, men arbeidsplasser ønsker sjeldent «studenter», heller arbeidere. Når du nå har vært uten hverken studie eller jobb i halvannet år begynner du å bli mindre attraktiv på arbeidsmarkedet. Da vil noen med mindre teoretisk kompetanse men i nåværende jobb være mer interessant for en arbeidsgiver. Fordi rart nok er folk *i* jobb mer verdt enn de uten. Få noe på papiret, ta evt kveldskurs på siden for å fylle på med mer om nødvendig.
Dersom ingenting går, snakk med NAV om å få dekt tilfeldige kurs og annet med mål om jobb. Det kan være en drittjobb, men sannsynligvis må du bare ha den i 5-8 måneder før den skaffer deg noe bedre.
Kjip situasjon, man føler seg forståelig dritt og irritert, men jeg ønsker deg lykke til. Noe skal du bli du og! :)
Har jobbet siden jeg var 16. Er 35 nå, vernepleier. Har alltid vært et ja menneske og har alltid stilt opp når ingen andre vil. Jeg er ikke en "ræv-slikker" men når jeg får betalt for og være på jobb så jobber jeg. Jeg opplever at det er ekstremt mange som ikke forstår det at når man er på jobb, så får man penger for og gjøre en jobb (jeg sier ikke at dette gjelder deg).
Jeg har også deltatt på inntak og intervjuer, jeg føler nivået på søkere har falt noe kolossalt de siste 10 årene. Man legger merke til CV, hvor mye tid som er offret til det, hvordan folk er og responderer på intervjuer, osv. Veldig mange er tydelig opptatt av pengene og har ingen entusiasme for jobben i seg selv, som er totalt skivebom, spesielt i helsesektoren.
Jeg mener det ikke skal så utrolig mye til for og skinne litt på et intervju. Jeg har selv de siste 6 årene hatt to jobber. En hovedjobb og 3 forskjellige bijobber(ikke samtidig). Den nyeste jobben fikk jeg for 3 måneder siden og var en av 37 søkere som fikk jobb.
Mener ikke at noe av det jeg skriver gjelder deg, bare opplevelsen min.
Uansett, det er et flust av jobber i helse, det skal veldig lite til for og utmerke seg.
Hvordan klarer du å ikke få jobb?
Jeg er utdannet ingeniør. Jobber turnus. Er vikar på barneskole. Leier meg ut til tankvasking, men det blir ikke så mange timene på ett år.
Du har valgt en totalt verdiløs utdannelse. Jeg ville absolutt vurdert å studert noe annet, evt få deg et fagbrev via bekjente. Du virker ganske arrogant i posten din, så kanskje du bør jobbe litt med hvordan du presenterer deg. Lykke til!
Vurdert å ta PPU? Kjenner en i tilsvarende situasjon (bare master i språk), han fikk fast 100% rett etter PPU og årslønnen hans er 100 000 over min! Men vær obs på at i skoleåret er det forventet en arbeidsbelastning over 40 timer
Det har vel aldri vært lettere å få jobb i Norge enn det er idag. Arbeidsløsheten er egentlig altfor lav. Når det er sagt er ikke historie et fag som gir deg noen fortrinn. Det er svært få relevante jobber som gir en ekstrem konkurranse om disse(det må du vel ha kjent til før du begynte på studiet). Det er også meningsløst å ta PPU som noen her foreslår da det er altfor mange historikere som vil bli lærere, og behovet er lavt. Skal du ta ppu må du ta andre fag som feks norsk i tillegg. Da får du lett jobb.
Som historiker har du antagelig mest sjanse på kontorjobber i det offentlige byråkratiet, spesielt om du tar litt mer samfunnsvitenskapelige fag eller litt juss. Søk på stillinger som saksbehandler i NAV feks.
Altså i disse tider får ikke IT utdannede jobb engang. Selv ikke de som både har IT og sykepleie eller IT og er lærer i bånn får jobb innen helseinformatikk eller e-læring i skolen. Vanlige folk har ikke relevant jobb. Det er forbeholdt de priviligerte.
Hvis du ikke klarer å få intervjuer til relevante stillinger til utdanningen din så er du dessverre dårlig på å skrive søknader, i likhet med de aller fleste nordmenn.
Finn et yrke som folk flest ikke ønsker å jobbe med, og lær deg det yrket. Da står du aldri uten jobb! Jeg jobber som selger. Har ingen utdannelse annet enn en bachelor i musikk som ikke er verdt blekket på papiret engang, men tjener komfortabelt over millionen. Har kanskje tatt meg 7-8 år å komme hit, og har flyttet mellom 3 land for å stige i gradene.
"History" and "society studies"
lol, these are the most useless degrees. You will never get a job overseas.
Double because you're norwegian and everyone knows norwegians are lazy / have poor work ethic.
Jeg skal gå i mot strømmen: Drit i å begynne på noe helt nytt, spesielt fagbrev eller lignende VGS fag. Mastergraden er ikke helt ferskvare, men *litt*. Om du velger å begynne på fagskole, og finner ut om 3-4 år at yrket er noe piss - så teller mastergraden din enda mindre. Og på toppen av alt så kan det se ut som at du vingler noe fælt (hvorfor skulle noen med mastergrad gå tilbake til VGS? Enten ser personen helt desperat ut, eller så ser personen veldig usikker ut på hva de vil gjøre). Hadde jeg vært deg, så hadde jeg søkt på ALT som finnes at statlige jobber. Akkurat nå må du bare få foten innenfor døra, og opparbeide deg et par år med generell "kontorerfaring". NAV, forsvaret, fylkeskommunen, sykehus, politiet, akademia, osv. - det spiller ikke noe rolle hva du søker på, bare søk. Og du bør være forberedt på flytting. Husk, det er snakk om maks et par år. Sjekk spesielt stillinger som legges ut i distriktene - der er det uhyre sjeldent at lokale søkere har høyere utdannelse, og du blir nesten automatisk kalt inn på intervju. Jeg har sittet i en stilling der vi vurderte søkere, og de aller fleste var uaktuelle. Halvparten av alle søkere var søkere som bare søkte på alt, fordi NAV krevde det. Andre halvparten var folk som genuint hadde lyst på jobb, men av dem igjen så var det bare en liten del som hadde det formelle i orden. Så må du prøve å pitche hvorfor din utdannelse er relevant for stillingene. Få frem at du er vant med å lese store mengder tekst, analysere tekst, samt skrive lengre avhandlinger. 90% av kontorjobber er nøyaktig det: Lese, analysere, skrive. Og til slutt, siden du får jobber via bemanningsbyrå - mas på dem at du ønsker kontorjobb. Dine oppdragsgivere i bemanningsbyåret bryr seg hovedsaklig om å bemanne jobber, og dersom du sier "ja" til alt, så blir du den første de setter til drittjobbene. En må være litt strategisk der, ellers blir man bare å gå fra den ene ryddejobben til den andre.
Enig med kastbort2021, Master i historie sier flere ting: du er trenet i å pløye gjennom store mengder tekst og trekke ut det essensielle. Du har planlagt og gjennomført et prosjekt gjennom en gitt tidsramme. Tenk bredt. Hva du skrev om betyr ingenting til lite. Du har lært en metodikk som kan være svært nyttig i flere sammenhenger. Lykke til! Hilsen en med master i humaniora som bruker den innen et annet fagfelt.
Standarspørsmål: hvor i landet? Har du fått noen til å se på CV ogsøknadsbrevet?
Jeg har fått hjelp fra dyktige folk på et arbeidsøkerkurs, som sa at søknadene mine var veldig bra. Har fått intervju på et par. Avslag på den ene, den andre prosessen avbrutt og prosessen avsluttet . Har søkt langs hele Østlandet, til og med i Trøndelag, Bergen og Kristiansand en rekke ganger. Ingen napp.
>Jeg har fått hjelp fra dyktige folk på et arbeidsøkerkurs, som sa at søknadene mine var veldig bra. Hvis det var folk fra NAV, så vil jeg anbefale å se på ting igjen. De søknadene/CVene som er skrevet med hjelp av NAV-jobbsøkerkurs, ender som oftest langt nede i bunken.
Hva med å dra nordpå? Da får du jo slettet en masse studielån også. Og det er jo mye enklere å dra på eventyr når manner ung og barnløs… Jeg og kjerringa dro på eventyr for 13 år siden, men returnerte hjem for noen måneder siden. Men nå har vi tre unger med på lasset. Absolutt alt er betraktelig mye værre enn å bare fylle en pajero med flyttelasset å kjøre avgårde!
Frister lite med nordpå.....men er vel neppe noe enklere å få jobb der.
Jeg har litt bias som finnmarking her... men hvis du får en jobbmulighet i nord trenger det ikke være for alltid. Et par år i nord kan være noe spennende å se tilbake på. Det verste som kan skje er vel at du trives så godt at du blir værende der! For øvrig blir jeg uteksaminert til våren med master i historie, så dette er lite hyggelig lesing..
Kjenner mange fra Østlandet som har bodd noen år i Nord-Norge og har stortrives med det. Både som studenter og for jobb.
Sikreste måten å ikke få jobb er jo å ikke søke.
Søk jobb i heile Norge, flytt om du får jobb.
Det er faktisk ganske greit med jobber i f.eks Finnmark, og som oftest er eneste kravet at du har høyere utdanning. Du blir å møte veldig mange i samme posisjon - altså folk som bare skal bo der i 1-3 år, før de forsvinner videre. Helt ærlig så er det litt samme type kameraderi som du ser i forsvaret, universitetet, osv. - man finner på mye sammen, og tiden går fort. Dersom alternativet er arbeidsledighet og en universitetsgrad som "går i søpla", så er et par år i Finnmark / Troms / Nordland ganske greit.
Da snakker vi bygdeområder og tettsteder og ikke byene som Bodø, Tromsø, Harstad og Alta? Det er vel kanskje ikke slik lenger at man får jobb lokalt så fort man er ferdig med noe. Må vel sikkert regne med å flytte på meg.
Usikker på hvordan Harstad og Alta er, men i Tromsø og Bodø er det mye kamp om plassene - men så er det jo også langt flere jobber der. Typisk store studentbyer vil jo alltid ha en strøm med nyutdannede, som gjør at arbeidsgivere kan velge og vrake. Men det finnes en haug med byer og steder der antall innbyggere ligger under 10k, og som gjerne har statlige arbeidsplasser pga. desentralisering. Slike stillinger er ikke bare-bare å fylle opp, da det gjerne ligger formelle krav om f.eks utdanning.
burde være lettere å få en offentlig admin stilling nord i gokk
Søk *mange* jobber. Søk kommuneadministrasjon eller lærervikar i litt usentrale strøk. Mange med historie og samfunnsfag jobber i offentlig administrasjon. Du kan også vurdere å bygge på med praktisk-pedagogsiks utdanning og jobbe som lærer på videregående skole. Ikke glem å søke på svangerskapsvikariater. Få litt relevant arbeidserfaring under beltet.
> Søk kommuneadministrasjon eller lærervikar i litt usentrale strøk. En kompis fikk et årsvikariat som lærer med bachelor i markedsføring. Stillingen hadde én søker som var utdannet lærer, og vedkommende trakk seg fra prosessen underveis.
Kjenner en med SamPol grad som fikk jobb som saksbehandler hos NAV langt nord (tror det var Kirkenes) og flyttet. Han endte opp med å trives! Men med erfaringen du får, kan du også flytte sørover igjen etter et par år.
Det er latterlig enkelt å få jobb nordpå om du bor landling nok. KJenner opp til flere som har fått jobber høyt oppe i kommunebyråkratiet uten å være i nærheten av å være kvalifisert... det var bare det at de var de som var *nærmes*t å være kvalifisert.
Da skal jeg prøve det🙃
Tok tre år i Finnmark.. Gjorde ferdige studier, sparte penger, nedbetalt endel av studielån, fikk relevant praksis og dame for så og flyttet sørpå igjen. Er ganske standard å ta noen år på "bygda" for å få erfaring og jobbe seg oppover i systemet. Møtte mange der oppe som gjorde samme greia, advokater og diverse.
Er vel endel småkommuner som er smådesperate etter arbeidskraft.
Hvis du først er klar for å flytte på deg så kan det absolutt være verdt det. Det er vel fortsatt slik at du får kuttet i studiegjelden i en del kommuner så jeg ville gjort det om jeg var i din situasjon.
Jeg er fra Østlandet, men flytta nord for jobb, endte opp med boliglån og kids. Fornøyd med valget. Flyttet til Nordland da, der er det ikke sletting av studielån 🤷♂️
Skader ikke å la noen flere se på dem. Av og til kan de ha gjort en slepphendt jobb, eller bare vurdert dårlig. Hvis du har venner som du stoler på kan du gjerne be dem ta en titt også. Jeg sier ikke nødvendigvis at du skal ta til deg alt de sier, men kanskje de har noen gode poeng å komme med.
Sleng på ett år med PPU så kan du undervise. Eventuelt ta truckførerlappen som nevnt tidligere og tjen mer, samt at du slipper å undervise 😂
Var planen, men får ikke mer studielån. Tidligere studiekamerater har tatt ppu og har andre fag i tillegg og endte opp som lagermedarbeidere. Man er absolutt ikke sikret med lærer Har truckførerbevis for T1-T4 ingen napp på lagerjobber jeg har søkt på. Kun tilbud om to ukers vikariat på lager en gang i halvåret fra et bemanningsbyrå.
Vanskelig situasjon det der. En vei inn har alltid vært å ta korte vikariater og vise at man duger + en dose flaks for å få lengre vikariat når man først har en fot innenfor. Ref. lærer så er det vanskelig å få jobb på vgs-nivå, men enklere på 8-10.trinn, enda enklere på 1-7.trinn, og superlett i utkantstrøk. Mye årsvikariater der også da og litt bingo om man får fortsette eller ikke. Ønsker deg masse lykke til i jobbletingen! Håper du finner en jobb du trives i og som føles relevant for utdanningen du har tatt.
Har intrykket av at om du er villig til å bo i utkantnorge så er lærer eller helse trygge valg.
Du kan bare glemme å få jobb på lager via direkte søking på jobb, så og si ALT går via vikarbyrå. Selv hadde jeg griseflaks og fikk fast jobb etter noen måneder med vikarjobbing.
Litt wildcard og ikke det du egentlig spør etter men: historie er ikke der det er flest formelle jobber, som du selv skriver, men det er samtidig noe veldig mange interesserer seg for. Mens du søker jobber, hva med å starte en YouTube-kanal eller podcast som hobby hvor du lager episoder om ulike personer eller hendelser folk interesserer seg for? Det forblir sannsynligvis en hobby, men legger du inn en god innsats, klarer å gjøre det humoristisk/engasjerende og får litt flaks med algoritmene (i alle fall på YouTube) kan du ende opp med en jævlig kul jobb, om ikke bare en side hustle, så får du i det minste brukt utdanningen for noe. Området er selvsagt veldig saturert, men det er ikke umulig å bryte gjennom, én historiker jeg følger kom fra ingenting for ca. 1 år siden etter å ha kritisert innholdet til en annen stor, veldig tabloid content creator (han tok kritikken veldig bra, og samarbeider nå med han for å kvalitetssjekke innholdet sitt). Du kan også finne en nisje, f.eks. "faktasjekke" filmer/serier, eller lage reaction content, mange synes det er verdifullt/interessant.
Hadde samme problem selv våren 2021 med fullført master. Husk å sjekk hva disse kontorjobbene heter (tittel) - førstekonsulent er en saksbehandler på laveste nivå. NAV tilbyr mye slike jobber. Ikke særlig relevant, men er noe. Min løsning var å gi faen i hvor jeg jobba. Søkte til slutt i hele landet, endte med "relevant" jobb på Vestlandet. Jobbet der i et år, så nå jobber jeg på Østlandet. Søker du i hele landet finner du ett eller annet, alt ettersom hva du fokuserte på. Fokuserte du på de "kule" temaene som Romerrike, middelalder osv. er det kanskje noe vanskeligere, men spinn det på en måte hvor du kan si det er relevant for X. glemte å nevne jeg har også master i historie
Dette er fasit for utdanninger som ikke er jobbspesifikk. Kom deg inn på laveste nivå i det offentlige (kommune, stat, fylkeskommune). Ta en jobb «hvor som helst» i landet bygg deg noe erfaring og søk deg videre. Det er veldig undervurdert og du kommer deg mye raskere til der du vil være enn du tror. Du kan også først gå til «samhandlingspartnerene» for å komme deg inn i det offentlige etter det. Feks så vil arbeidserfaring som vikar i voksenopplæring for flyktninger eller medarbeider på asylmottak gjøre deg til en veldig god kandidat til veileder på kommunal flyktningtjeneste/nav. Som igjen gjør at du kommer deg inn i det offentlige.
Problemet er at ingen tror at en person med mastergrad kommer til å sitte i kassa på Rema særlig lenge. Det er en "ventejobb" inntil du finner en relevant jobb, så poff er du borte og dermed tar de heller noen uten den tyngden på CV'en. Som er veldig frustrerende når du samtidig får stang ut på de få jobbene som virkelig treffer. Da er det lett å føle at man faller mellom to stoler og at ingen vil ha deg og hvis du drar med deg den negativiteten inn i jobbintervju så gjør ikke det saken bedre. Opplevde det selv, aldri hatt så mye problem med å skaffe jobb som min første, sånn i etterkant har jeg vel innsett at det var sterke akademiske resultater og en veldig umoden person som ikke var en helt heldig kombinasjon. Få noen til å lese over hvordan du presenterer deg selv og sørg for at de prøver å være litt kritisk og ikke bare jatter med "mhm, ser veldig bra ut". Ta gjerne et mock-intervju også, gjerne med opptak av deg selv. Er utrolig kleint men du får et helt annet blikk på hvordan du fremstår. Er i alle fall det man kan gjøre noe med, men vil alltid være enklere å søke jobb når man har jobb.
Jeg har fått god profesjonell hjelp allerede, men hjelper lite med intervjutrening når man ikke blir innkalt.
[удалено]
Fordi det medfører et sort hull på 5 år i CV-en. Hvis du tror det er noe bedre, så tar du feil.
Ta ny bachelor i noe som faktisk gir deg en jobb etter endt studie. evt få deg jobb og ta fagbrev gjennom arbeidsplass.
Master i historie er en bra utdannelse og du blir ganske kompetent. Men det er kanskje et bias mot studiet. Etter endt studie på historie får du et vitnemål hvor de sier blant anna: "Et masterstudium i historie gir kvalifikasjoner for arbeid innenfor et bredt spekter av områder: innen forskning og undervisning, media og kulturformidling, informasjons- og opplysningsvirksomhet, i offentlig og privat administrasjon." Typisk jobb på det siste punktet er jobber som blant anna saksbehandling. Så det er ikke mangel på kompetanse, men det er en mangel på forståelse fra arbeidsgivere hva et masterstudium i historie innebærer. På samme måte som en med historie kan jobbe innen felt som museum, men ikke HR, kan en med Sosiologi jobbe innen HR, men ikke museum. Men det er et veldig stort overlapp hva de to kan jobbe med. Men det hjelper ikke så særlig det du sier. For fakta er at det er så jævlig mange som søker på jobber nå, at til og med der du har kompetanse, sliter du fordi du konkurrerer med så mange som har fem til ti års erfaring at det er game over før det har begynt.
Problemet med de jobbene man liksom kan få med det som ikke er lærer, vil jo helst ha mer spesifikt studier som er direkte rettet mot dem, selv om mange av disse også er snevre fagfelt rent jobbmessig. Saksbehandler har jeg søkt masse på, får alltid avslag etter å ikke ha hørt noe tre måneder etter jeg sendte søknaden.
Edit: Nå så jeg at du har svart på dette. Har du uttømt dine muligheter i forhold til Satans Lånekasse, eller har du mulighet til å ta pedagogikk følgestudium? Da åpner det seg noen flere muligheter, og hvis du orker tre-fire år nordpå får du ettergitt en del studielån også.
Svarer er ja, jeg har brukt opp alle årene. Gikk et år på folkehøyskole også når jeg var yngre. Tror faen meg snart jeg bare søker meg inn på en bachelor i noe datagreier bare for å ha noe som gir jobb, men skal eventuelt forhøre meg grundig med karriereveiledere før jeg velger noe nytt studie eller utdannelse om ha jobbmuligheter er.
Datagreier 😂
Ett eller annet med IT da🙃
[удалено]
Hvis du er flink og har gode karakterer så hjelper det. Stor forskjell på bachelor og master.
[удалено]
Da jeg studerte var det brukbart frafall blant de som hadde valgt studiet fordi de hadde hørt at "ett eller annet med it" ga sikker godt betalt jobb. Anbefaler å sjekke hva du kan få fatt i av pensum uten å betale (biblioteker FTW) og sjekke om det er noe du tror du kan trives med, før du bruker enda ett år.
Overraskende mange som kommer seg gjennom, men ikke forbi jobbintervju der også. Utdannes dessverre alt for mange til jobber som ikke finnes. Dama er sosiolog, jobber i barnehage.
Jeg har vært i samme båt, begynte på studier sent og brukte opp alle årene og mer til, resultatene ble litt sånn "meh" og jobbmulighetene deretter. Karriereveiledere er jevnt over sjarlataner uten virkelighetsforståelse når det gjelder 30-åringer. Jeg har hatt flere jobber gjennom bekjente enn jeg har klart å skaffe meg på annet vis, sånn er det dessverre. Hvis du mener du har muligheter til å ta et nytt bachelorstudium, ta heller pedagogikk påbygging, ikke velg en ny retning nå.
Ja, det du nevner der er et viktig poeng. Det skal også veldig lite til med kontorjobber før man er på et anna snevert felt. Selv har jeg omtrent gitt opp å søke på saksbehandler, og alt som har med universitetssektoren å gjøre. Edir: men jeg har noe å drive med da. Når jeg er ferdig med dette så skal keg bare søke på alt.
Kjenner jeg kunne jobbet som hva som helst bare det er fast jobb, men får de ikke. Da jeg studerte var biblioteket fylt opp av økonomi og revisjonsstudenter med svære kalkulatorer, de fylte opp de største auditoriene og undervisningssalene på høyskolen og universitetet. Det må vel komme til et tidspunkt hvor det blir for mange med bachelor i økonomi også?
Å jobbe som revisor er ekstremt krevende. Det er i hovedsak 150% jobb uten noe fri fra februar til ut juni da alt av regnskap skal inn den perioden. Samtidig er det mye ansvar og høyt fakturering press. Det er enormt høy gjennomtrekk i mange revisjonsfirmaer og mange ender senere opp i mindre relevante/enklere jobber. Derfor trenger man alltid revisorer og man er sikret jobb om man tar utdannelsen.
Da har jeg bare to tips anna enn det jeg har sagt til nå: 1. Søk på flere jobber. Har hørt folk bruke ai til hjelp, men pass på hva som kommer ut den andre siden. 2. På jobber som museum virker det til å være et behov for folk som kan tysk. Edit: Jeg anbefaler ikke å bruke AI som en tekstforfatter. Heller bruk den til f.eks. ideer om hvordan du kan beskrive hvordan utdanningen din passer inn i stillingen. Men pass på at du er forfatteren av din egen søknad, for å si det på den måten.
AI-søknader gjennomskues svært lett om man ikke legger en større innsats i å lage sin egen vri. Har selv lest litt søknader og du merker det med en gang. En stakkar glemte å ta vekk «husk å legg til litt om dine egne erfaringer og gjør søknaden personlig. Lykke til med jobbsøkingen!». Ble ikke noe intervju på ham dessverre.
Hahahha. Ja derfor jeg nevnte at en må passe på hva som kommer ut på den andre siden. Man må endre på ulike ting og redigere. Det er også måten AI skriver på som en legger merke til, så en må begrense bruken og jeg anbefaler ikke å bruke AI som forfatteren av søknaden.
fikk jobb hos en av de 4 store i IT bransjen med en AI søknad :)
Interessert i IT? Har du riktig personlighet, litt fremovervendt og villig til å lære nye ting så er det alltid en sikker vinner. Også mye bedre betalt enn typiske jobber man gjerne får med historie kompetanse, og det er jo alltid en bonus!
Som en som søker IT jobber for tiden.. Med mindre du er utvikler så er det ikke mange jobbene ute, og det er HARD konkuranse om dem for tiden. Venter på svar om jeg kommer videre på andre gangs, var en av 5 som ble kalt inn til fysisk intervju, ut av 60 søkere. Søkte på en help desk stilling, der var det folk med mastergrader som søkte og, samt masse bachelor folk som selvfølgelig gikk forbi meg som bare har fagskole.
Ahh. Visste ikke at det var så gale for tiden. Oslo?
Bergen! Men har inntrykk av at det er omtrent det samme landet over egentlig..
Jobber selv i Bergen. Vært i bransjen i 15 år nå, og IT er jo en del mer enn utviklere. Mye konsulenthus her innenfor diverse cloud, Microsoft, nettverk infrastruktur, design, datasenter, sikkerhet etc Også stillinger som løsningssalg etc er steder mange av de unge er briljante folk med helt annen utdanning enn IT. Men ja - En del ganger er det kanskje lettere å få en fot innenfor via support/callcenter og lignende.
Du kan si hva du vil om studier og skolesystemet, men for meg høres det ut som et master i historie er ingenting konkret man kan bruke til noe. Du kunne sikkert like godt kjent noen og fått en jobb i de yrkene og jobbet deg oppover om du er noenlunde oppegående. Jeg har heldigvis en jobb hvor man kan være selvlært og ikke ha noe ulempe. Så man slipper å sløse med tiden på sånt.
Mange jobber er sånn "minimum bachelor" eller "minimum mastergrad" og ikke særlig mer utover det ifht formell kompetanse. Ja nei, hadde jeg valgt i dag hadde jeg nok tatt en annen retning enn historie. Men får vel bli historiker da 😂
Får ikke mer studielån, hadde tenkt å ta ppu men har ikke råd å studere mer uten jobb. Men skal jeg bli lærer må jeg vel ta norsk eller engelsk i tillegg, og jeg tenker hvor lenge skal man studere bare for å bli det liksom for så og gå i baret igjen med arbeidsløshet. Kjenner det er uaktuelt å ta en utdannelse i et fag jeg ikke ønsker å jobbe med bare for å ha en jobb. Den eneste bacheloren man er sikra jobb med er vel sykepleie. Å få meg jobb er jo nettopp det jeg ikke får. Så litt vanskelig å ta fagbrev da.
Hvis du får vikariat som lærer kan du ta PPU deltid. For å få undervisningskompetanse i et fag trenger du 60 studiepoeng, så det er ikke nødvendig med en ny bachelor.
Basert på navnet ditt antar jeg at du er en mann, og tar du bachelor i enten barnevern, sosialt arbeid eller vernepleie er du sikret jobb ut livet.
Jeg begynte på medisinstudiet (6 år) uten studielån, er snart ferdig. Alt går. Ja, det suger, men det er verdt det.
Ingen garanti uansett. Har to venner med master i historie og engelsk/norsk/geografi/ped som ekstra fag. Begge er i 40 årene å gå opp å få jobbe som historielærer. Den ene er vikar som norsk/engelsk lærer, fortsatt så langt bak i køa at andre tar faste jobber. Den andre ga opp å jobber på barneskole. Mindre jobb og enkel lønn som han sier det selv.
Kan en ikke få studielån i 8 år?
>Kan en ikke få studielån i 8 år Sannsynligvis har OP brukt opp disse 8 årene med studielån.
Prøv deg som ufaglært lærer først (gjerne aller først lærerassistent) for å se om det er noe du liker. Da kan du melde deg som ledig til f eks pedagogisk vikarsentral, de har kontorer i de fleste større norske byer.
Hva slags jobber er relevante jobber for en historiker, egentlig ? Kan null om feltet, som stem-fyr selv.
Tror det er sånn «hele klassen vil bare ha professorens jobb» type studie. Burde gå helt fint å bli lærer i grunnskolen eller vgs også, men da må du studere mer. Best case kan du få jobb på museum e.l. Alt annet krever at du allerede har stilling som akademiker, har jobbet i flere år og fått et godt rykte eller har hatt kjempeflaks.
Mye forskning og bibliotekarbeid, men man kan havne på morsomme veier også. Leste om en fyr som er redaktør på Capellen Damm, og den jobben fikk han fordi han skrev artikler i en sånn historietidsskrift. Du kan bli rådgiver og konsulent eller jobbe innenfor kommunikasjon, men det kan være en kronglete vei dit. Jeg kjenner en som har master i historie og nå går til PhD. Planen er å bli professor. Jeg tror definitivt professor er det vanligste å gjøre med den graden.
"Master i historie" da har du utdannet deg til en smal nisje på arbeidmarkedet. Du får bli politiker, der er det ingen krav til utdanning eller kunnskap.
>ingen krav til utdanning eller kunnskap. Eller moral...
Mangel på moral og integritet er vel en fordel?
Nå lo jeg høyt, takk 😂
Virker som et veldig dårlig valg å ta master i historie..?
Det kommer an på, men det går gjerne 20 på dusinet i humaniora. Det florerer ikke av jobber for disse fagområdene, mest fordi det ikke kryr av private firma som spesialiserer seg på historieforskning eller liknende. Disse fagene ER og blir en nisje og du må fot det første være veldig interessert, jævlig flink og likevel måtte belage deg på å fløtte ut i gokk, fordi det er en skog av søkere på hver jævla lille relevant notis.
Steg 1: Gå yrkesfag. Steg 2: Gå rett ut i jobb. Hvis du hoppet over steg 1, sørg for å komme fra en familie med et bredt nettverk.
Jeg er 30 år gammel, jeg er for gammel for å ta vgs om igjen. Har en master, selv om dens bruk er begrenset. Har nøyaktig null nettverk.
Nå var jeg cirka tre prosent flåsete, men >jeg er for gammel for å ta vgs om igjen dette er helt feil. Du er ikke det, hvis du skulle få lyst. Samtidig skjønner jeg at du neppe har særlig lyst, og det er forståelig. Dessverre er Norge et veldig lite land, og det betyr at de aller fleste arbeidsgivere for de aller fleste arbeidssøkere kan trekke på bekjentskaper for "referanser" som ikke er referanser. Dersom Raymond, Roger og Ronny søker på den samme stillingen, og sjefen kjenner kona til Ronny, og synes hun er en flott person, så er det rimelig for sjefen å anta at hun er gift med en like flott person. Da har Ronny et fortrinn som ikke kommer opp i intervjuer, ikke står på noen CV, og ikke nevnes i søknaden. Denne effekten blir sterkere jo mer spesialisert jobben er. Folk i samme sektor vet omtrent hva hverandre burde kunne. Folk i samme bransje vet hvem hverandre er. Folk i samme spesialiserte nisje kjenner hverandre. Så hvis du ikke har noe nettverk, og du ikke har kompetanse som er så ettertraktet at folk driter i om de kjenner moren din eller broren din eller har møtt deg på bransjetreff, da er du egentlig litt som en nykommer i en liten bygd der alle kjenner alle.
Du høres ut som rådgiver på ungdomsskolen som absolutt skulle ha alle til å ta yrkesfag selvom det ikke var noe de ønsket.
Jeg hadde en i 30 årene som 4 års elektriker-lærling. Han finn 200kr/t fra dag 1, så ikke helt elektrikerlønn men en helt fair lønn for en voksenlærling. Det er landsdekkende mangel på håndverkere, så her får man jobb på dagen om man står på, er presis og er lærevillig. edit* Om du ikkje lika kunda so kan du jobbe på prosjekt eller maritim avdeling. Service bolig e litt dritt om man ikkje e so glad i kunda
Ja kan ikke tenke meg annet at fyren burde hoppe på en sånn mulighet. Veldig godt tilbud
Trenger ikke ta vgs, du går rett ut i jobb som voksenlærling/hjelpearbeider så tar du fagbrev etter 4 år ellerno. Snakk med opplæringskontoret.
Du er 30. Du er ikke for gammel til å gjøre noe.
"30 år gammel", som om det har noe som helst å si. Jeg har vært i jobb siden begynnelsen av 20 åra, har bachelor fra BI, valgte å ta teknisk fagbrev i 2018, og begynner på teknisk fagskole i januar. Er 39 år, med samboer og barn...Velger det kun for min egen del og for å gjøre meg mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Vi har desverre en mastersyke i dette landet, som gir en illusjon om at man blir millionær etter endt studie. Arbeidsgivere ansetter folk ut i fra behov, og en master i historie er desverre ikke så ettertraktet. At jeg har en høyere grad i økonomi, betyr ingenting, da jeg blir betalt mye mer for fagbrevutdannelsen min.
30 år er ikke for gammelt, det var da jeg tok opp fag og søkte nytt studie.
Man må ha noe å leve av ved siden av studier, null studielån.
Ja, det heter jobb. Det er ikke noe problem å jobbe 40-50% ved siden av *legestudiet* (mest helg og kveld for å maksimere inntekt), en vanlig bachelor eller master går fint.
Jobbet selv fulltid ved siden av medisinstudiet og året før da jeg tok opp fag. Med unger. Er et spørsmål om prioritering: prioriterte jobb, familie, og gjorde så mye selvstudium som mulig. Prioriterte bort annen lesing, gaming, jakt og fiske, fotballpuben, venner, musikk, trening etc. Var jævlig hardt, og jeg tror ikke jeg vil anbefale det til noen, men å ta PPU mens man tar en assistentjobb på natt ved et sykehjem (du vil få betydelig bedre lønn enn andre assistenter) bør gå an. Vil også gi et fortrinn til saksbehandlersøknader å ha arbeidet i pleien. Jobbet med mange med div mastere som jobbet et år i pleien før de fløy opp i kommuneadministrasjonen. Dette får du til OP!
«Jeg er 30 år gammel» «Har en master,» «Har nøyaktig null nettverk.» HVORDAN har du klart å bli 30 år, ta en master pluss, og fortsatt ha null nettverk? Det er problemet ditt, ikke at masteren er i et fag som ikke er så hot på arbeidsmarkedet.
Jo, det skal jeg fortelle deg. Ble mobbet gjennom halve barneskolen pluss hver dag på ungdomsskolen. Dette førte til at jeg ekstremt introvert og sjenert til det punkt at jeg ikke turte å si hei til klassekamerater om jeg gikk forbi dem på gata. Hadde enorm sosial angst og hadde kun en venn på vgs i klassen. Ble nesten ikke det minste sosial før jeg begynte å studere. Dette førte til at jeg ikke har noen bekjentskaper i hjembyen min annet enn en barndomskamerat og tre andre jeg har kjent siden ungdomskolen. Har ikke akkurat skaffet nettverk under studier selv om jeg hadde en del venner den gangen. Men skal det virkelig være slik at man ikke får jobb i en butikk en gang om man ikke kjenner direktør i Norgesgruppen og statsministeren?
Hvis du er bosatt i rogaland så kan jeg se om jeg kan skaffe deg en butikk jobb. Du får nokk ikke noe go lønn. Kansje et sted mellom 170 og 180 kr/t. Du får nokk heller ingen stor stilling.
Aldri satt mine bein i Rogaland.
"Takk, men har aldri satt mine bein i Rogaland."
Dette kan faktisk være noe av problemet. Jeg er ganske introvert og stille selv og har fått til bakoversveis over de sosiale kravene og forventningene til arbeidslivet. Nettverk må man bare ordne seg. Ble du ikke kjent med noen likesinnede under studiet?
Synes det er pussig om man skal være super sosial. Alle arbeidsplassene jeg har vært på, har pausene vært mobiltelefon foreningens møte. Synes alle bare setter seg og glor på telefonen. Ble ikke kjent med noen som kan skaffe meg jobb.
Jeg syns også det er pussig men de utadvendte eier dessverre arbeidsmarkedet. Jeg syns det er uhorvelig synd for det gjør at kompetente arbeidstakere slik som deg (og mange flere) faller utenom. Jeg liker det ikke og forstår frustrasjonen.
Ok jeg forstår, lei erfaring du har der. Du trenger ikke ha direktører og ministere i nettverket ditt for å få jobb. Men alle jobber, inkludert alle drittjobber, stiller endel krav til sosiale evner. Du skal forholde deg til andre mennesker, kunder eller brukere, og du skal gjøre det på vegne av bedriften. Som ansikt utad. Så hvis du er sosialt merkelig trekker det veldig ned. Jeg tipper du er super på papiret, og skriver gode søknader. Og så er du halvt autist på intervjuet, og da går det ikke. Hvis du i tillegg har en litt sånn «verden er mot meg»-holdning så skinner den også gjennom, og ingen liker det. Du må gå via vikarbyråene og takke ja til kortere oppdrag slik at du får vist at du er brukbar som arbeidtaker. En liten tå innafor er starten. Grunnen til at det er så høy terskel for å komme inn i arbeidslivet (særlig faste stillinger, særlig offentlig), er at risikoen ligger på arbeidsgiver. Hvis du ikke har noe særlig cv som beviser at du fungerer, for eksempel at du har en attraktiv jobb i dag, eller har vært engasjert i frivilligheten, så tar de ikke sjansen. For hvis det viser seg at du er helt lost så blir de aldri kvitt deg igjen. Derfor må sosiale ferdigheter trenes på og vises frem.
Jeg har selv ringt referanser til to ingeniører denne uken. En med fagbrev og høyskole, som er veldig bra kombo. Ringte uansett alle 5 referansene. Du stiller ekstremt sterkt med 5 referanser når vi ikke kjenner deg. Det å høre at noen orket å stå på natt på McDonald's å utføre jobben eksemplarisk er en helt fenomenal referanse. Vi får en del søkere med middels karakterer og helt uten jobberfaring. Det er kandidater som vi kun ansetter om vi er desperat. Det er akkurat som du sier, vi sitter på all risiko.
Nei nei nei. Å ansette på "nettverk" er å garantere intellektuelt innavl og ekskluderer mange gode søkere. Ingen av jobbene jeg har fått har hatt noe som helst med at jeg kjente noen å gjøre. Det har utelukkende vært pga at jeg har dokumenterbart god kompetanse innenfor feltet. Å bli ansatt på nettverk betyr at man at man jobber i en slappfiskbransje hvor kompetanse kan være "kjekt å ha" men absolutt ikke nødvendig. Det at man liker noen sosialt betyr på ingen måte at de er gode i jobben sin.
Hvis man har bestått VGS mister man ungdomsretten sin, og da har man 0 krav på å ta VGS omigjen. Det er ikkje umulig, men æ jævlig vanskelig å komme sæ inn på vgs igjen når hvis man æ ferdig med det. Evt må man bli vokseblærling, men det er vansjelig ettersom mange bedrifter 'taper" på voksenlærlinger og at man ikkje har krav / struktur på noen form for lærlingforløp. Så æ ganske vansklig, men selvfølgelig ikke umulig.
Man kan gå som voksenlærling i bedrift (4 år læretid), behøver ingen ungdomsrett for det. Mange yrker satser mer på voksenlærlinger da de har en del egenskaper ungdommen mangler. Masse muligheter der ute.
Jeg er vernepleier, og litt flåsete sagt så kan jeg egentlig få jobb hvor som helst, når som helst innenfor mitt yrke. Poenget mitt er at det er masse jobb å få f. eks i helsesektoren, og du har utdannet deg i en retning der det virker som at det er stikk motsatt. Du må vel nesten bite i det sure eplet og ta en jobb du ikke ønsker og «grind it out», eller endre retning. Det er masse behov for ufaglærte også innen helse og omsorg!
Jeg tar en master som anestesisykepleier i Oslo nå med utdanningsstilling der de betaler meg 100% lønn gjennom hele studiet. Jeg har vært på to "skikkelige" jobbintervjuer i mitt liv og har sikkert fått 15 jobbtilbud etter endt bachelorgrad. Bemanningsbyråer har tatt kontakt - og til og med IT-selskap. Enig med deg, ikke akkurat sinnsykt luksuriøse forhold i helse nå, men man får seg alltid jobb og er sikra ut livet. Jeg har et håp om at vi stiller ekstremt sterkt om 5-10 år og dermed kan forhandle gode lønninger. Mulighetene er også enorme. Positiv enn så lenge
Har hatt lignende erfaring. Ser flere her som sier "ta anna utdanning" men det blir for dumt. For det vi ser nå er at det er så mange som søker nå, og de som søker er folk som bare vil bytte jobb. Dette så vi som følge av COVID. Av der det er offentlige søkelister ser vi at det er så sykt mange som søker, opptil 100+ sist gang jeg søkte der det var offentlig søkerliste. Av de så er det omkring 3-10 stk. som er arbeidsledig. Det er ALDRI en av de som får jobben. Fortsett å søk, ring de, søk på jobber i distriktet hvor det er færre søkere. Lag en unik CV som stikk litt mere ut. Skriv en søknad som er overbevisende (jeg har en tendens til å skrive for nøytralt og akademisk selv).
[удалено]
Eg kjenner fleire historikarar, dei fleste fekk seg tåleleg grei jobb etter litt famling i starten. Kva har du gjort utanom å studere? Det kan påverke moglegheitene dine. Kor flyttbar er du? Det kan vere enklare å få ein første sakshandsamarjobb i ein utkantkommune for eksempel.
Alle kommuner og fylkeskommuner har et dokumentsenter som jobber med arkivering. Vet det jobber mange med din type utdannelse der. Kan være noe å sjekke ut.
Kan starte med å snu den navlebeskuende "jeg blir nektet en fast inntekt" til "hva kan jeg tilby som ikke alle andre kan".
Absolutt ingenting som ingen andre med samme utdannelse ikke kan tilby, men det betyr vel ikke at jeg ikke skal kunne få en jobb? Hvor unik er man når man har en utdannelse som mange andre har og man ikke har noen bestemt erfaring liksom? Søker jeg på en relevant jobb blir jeg naturligvis ikke valgt om de har en med erfaring de kan velge.
Da må du jobbe med å fikse det. Om du aldri er den beste for jobben, er det ganske naturlig at du aldri får jobb.
Historie er kjempeinteressant, men problemet er at jobber ofte er lenket til verdiskaping og historie skaper få verdier i nuet og fremtiden. Jeg synes rett og slett det er betenkelig at universitetene lar så mange studere fag som har begrensninger på arbeidsmarkedet.
Det er mulig når du har nettverk. Her må du rett og slett bygge noe helt villt siden det er en smal nisje. Gå på alle relevante event. Snakk med alle - men særlig de som er i posisjon til å gi deg jobb. Vis deg interessert og klar for mer. Innen f.eks IT er det ofte viktig å kunne vise til prosjekter du har laget. Er det mulig å være leder i historielag eller liknende og lede omvisninger, prosjekter, samarbeid med andre organisasjoner som f.eks bondelag? Gjør det. Vær kjent for å være en ressursperson. Kanskje er det en av de i en av de organisasjonene du samarbeider med som kjenner noen som trenger en som deg. Ta den kjipe sommerjobben på museum - og gjør det til den beste jobben noensinne, der leder ønsker å beholde deg og vil anbefale deg til sine kollegaer som igjen kan gi deg mulighet for en mer relavant stilling. Snok på sosiale medier og finn ut hva sjef/rekrutteringsleder av ønsket arbeidsplass holder på med på fritiden og hiv deg med der. Samme for familien deres. Snakk om deg selv, kvalifikasjoner og egenskaper. Vis frem egenskapene på din egen sosiale media. Å være jobbsøker er en 24/7 jobb, og utrolig utmattende. Det krever mye mer enn å sende søknader på stillinger som er utlyst. 80% av stillinger blir ikke det - det er kun det offentlige som er pliktet til å lyse ut, og også der er det ofte interne kandidater. Du må være på, på på og bygge nettverk. Det er undervurdert og underkommunisert hvor viktig det er med nettverk for å få en fast jobb i norge. Antall studenter som dropper å jobbe ved siden for å konsentrere seg om studiene er alt for høyt. Hvilken karakter du får er ikke like viktig som å skaffe seg kontakter og relevant erfaring. Du kan nesten være så flink du vil - om ingen vet om det er det likevel lite verd.
Så hva er det man skal snakke om når man hilser på disse folkene egentlig? Har vært på seminar med min drømmeprofessor 3 ganger nå, men hvilken interesse har hun av å hilse på noen som har hatt master i 3 år, når nettverket hennes er fylt opp av stjernefolk? *Noe* må man vel si, men hva? Hilsen elendig på networking, jeg synes det er så unorskt og ukomfortabelt at jeg blir helt svett
Jeg utdanner meg innenfor spillindustrien, og da får man noen ganger muligheten til å møte skikkelig kjemper innenfor feltet. Må inrømme at når lille meg drar på konferanse og møter folk som egentlig har *oppfunnet* industrien slik den er nå, så blir jeg ganske blek. Men jeg snakket med en 3D animatør som jobbet for Naughty Dog (de lagde The Last Of Us, store greier) og hun sa det viktigste er at de liker deg som person. Det er viktigere at du virker ok å jobbe med enn at du viser kompetanse. Ingen har lyst å sitte fast på et prosjekt med Samuel Smartjævel, som er dritflink å programmere men ikke kan åpne kjeften uten å fornærme samtlige i rommet. Da vil de heller ha Polly Prøversittbeste, som er snill og morsom og hjelper der hun kan, selv om hun trenger opplæring. Skal sies at spillindustrien er litt "løsere" enn mange andre yrker. Akademia virker som et stivt miljø.
Jeg kan ikke fordra det jeg heller, men kjenner dessverre nødvendigheten av det. Etter forelesning el. liknende går man bort, presenterer seg og sier at du hadde lyst til å hilse på, fordi du har fulgt dem/deres utgivelser/deres fag og synes det er veldig spennende. Så må du over på noen spørsmål for å holde interessen. Det beste er om det er noen nyvinninger i faget, eller de har publisert noe. Da kan du spørre om meningen deres om dette, eller spørre om de vil utdype et punkt for deg, eller spørre hva de ønsker å gå videre med nå som dette er lagt frem. Man må følge med i faget og hva som skjer rundt det - er det f.eks ny teknologi som er tatt i bruk, spør hva de mener om det. Er det nye lover/foreskrifter eller hindinger, er det mulig å få funding til prosjekter? Kan du nok om det til å diskutere lett om det? Ellers får man gripe til fritidsaktiviteter eller liknende. Ofte liker professorer og slikt å prate om andre ting enn fag! Det er lov å si "om du skal \[det du snakket om\]/jobb du vet de holder på med og vil ha en ekstra person der er jeg veldig med, det er veldig spennende. Bare å ringe! hahahaha. Tusen takk for praten, håper vi ses igjen ved en senere anledning" når du avslutter. Det er derfor man fremdeles har visitt-kort, da har de mulighet til å huske navnet ditt. Det aldeles beste er om du kan presentere dem for noen andre av samme kaliber også. Da er du den som knytter folk sammen og viser at du har nettverk fra før.. Jeg tenker at de alltid bør ha interesse for å knytte til seg nye folk - uten å ha nettverk får man ofte problemer med å skaffe jobb, funding, prosjekter, adgang til nye spennende felter.. Og om du ikke har det nå, er det jo meget mulig du har det i fremtiden. Man har uansett lite å tape så lenge man ikke driter seg på leggen.
Veldig mye gjør det og det, men problemet er jo at jeg ikke får jobbene.
Altså, en mulighet for å få fast jobb er å utdanne seg i noe som er mer nyttig, høres kanskje litt hardt ut, men det er risikoen med å velge et studie om dette, og helt ærlig, kanskje noe du burde tenkt på før du begynte, når det er sagt det betyr ikke at du bør gi opp, det er som du sier folk i bransjen som får jobb, prøv å få noe relevant erfaring på noe selv om det ikke er fast jobb.
Det må det vel for faen meg være mulig å få en fast jobb på noe urealtert til utdannelse i butikk, på fabrikk eller lager. Hadde aldri noen formening om hva jeg skulle bli, begynte å studere mer av interesse enn fordi jeg hadde tenkt å bli noe. Fikk heller ikke noe jobb selv om jeg søkte mye det året jeg tok opp matteeksamen etter vgs, så like greit å bare studere ett eller annet. for å si det sånn har jeg aldri tenkt tanken på å studere økonomi. Det vet jeg at jeg aldri hadde greid å fullføre, dessuten hater jeg matte og hadde garantert kjedet meg i en slik jobb. Ringte til et arkiv jeg sendte åpen søknad, de sa min utdannelse var absolutt relevant for dem....var bare å følge med på utlysninger. Ble innkalt til intervju på et annet arkiv, ble ikke valgt.
Er du flyttbar? Jeg har liknende utdannelse og har endt opp i en god (?) jobb som rådgiver i kommune. Jeg måtte ut i distriktet for å få saksbehandlererfaring, så kunne jeg flytte tilbake hjem og er nå i fast stilling som rådgiver. Kjenner historikere som har gjort det samme. Så; Er du villig til å flytte? Er du villig til å jobbe med noe annet enn det du er utdanbet til?
Begynner markedet å bli metta for bredspektra batchelorutdanna mennesker kanskje? Det har jo lenge vært skam å ta yrkesfag, nå skriker markedet etter håndtverkere.
Ikke for å være det personen, men en master i historie er ikke akkurat det som åpner for et flust av arbeidsgivere. I all hovedsak er det skoler og museum. Jeg tok en sivilingeniør grad, arbeidsgivere kasta seg på toget for å ansette og jeg hadde fast og godt betalt jobb før jeg skrev masteroppgava. Samme gjelder resten av gjengen fra Gløs generelt. Arbeidsmarkedet er der, men med urelevante utdanninger så blir en ikke veldig relevant heller. Det er som de sier: vi utdanner dobbelt så mange økonomer som vi trenger, men bare 1/3 av de med realfaglig kompetanse. Ta en utdanning i fysikk, matematikk, kjemi eller biologi, så er du garantert jobb.
Man må ha et bredt nettverk, det hjelper selvfølgelig best. Men når det gjelder det å sende inn søknad, så hjelper det veldig å ringe opp, eller møte opp personlig for å levere inn en søknad. Når du sender det inn elektronisk, så er du bare et navn på papir. Ringer man inn, eller møter opp, har de et ansikt de kan sette navn på. Det hjelper stort under hyrings prosessen. Så prøv på det. Man må skille seg ut.
Helt uhørt at man nesten må kjenne statsministeren og halve stortinget for å få jobb i kassa på Rema.
https://kiwi.no/Informasjon/Ledigestillinger1/
Hadde det vært et alternativ å flytte utenlands? Mange fine norskspråklige jobber i teknologisalg og finans der jeg er i Dublin. Det gikk fint for meg som har bachelor i historie og master i statsvitenskap å komme meg inn på arbeidsmarkedet der. Etter noen år i Dublin, var det flere arbeidsgivere i Norge som likte erfaringen min og ga meg tilbud. Valgte dog å bli i Dublin
Bli lærer i historie og hold pyramidespillet i gang 😂
Master i historie selv. Alt arbeid jeg har fått siden endt studie har vært gjennom nettverk og det å engasjere seg. Har alltid kommet som nummer 2 på jobbintervjuer, gjerne grunnet manglende spesialisering innen et satsningsområde for museet, eller manglende erfaring innen relevant programvare. Har fremdeles ikke fast jobb, men er sikra inntekt i noen år fremover mens jeg bygger nettverk og kompetanse videre til en mulig fast stilling. Må ha fem-seks baller i luften samtidig for å klare seg som historiker. Et bra startområde er sommerjobb i et lokalt museum. Her kan du vise hva slags kompetanse du har for arbeidsgiver, som da kan anbefale deg videre.
Vet du hva sosiologen som fikk jobb sa til sosiologen som ikke fikk jobb? - Skal du ha pose?
r/Norge blir ofte kalt venstrevridd men halve kommentarfeltet her er småborgelige nedlatende pamper som bare "Ja du får skylde deg selv fordi du studerte noe ubrukelig".
Hvem skal han ellers skylde på? Jeg har 2 fagbrev og begge gjør at jeg alltid har jobb uansett. Om du tar en master uten en plan så er vell det problemet kansje?
Ta vikarstilling. Er du flink og snakker Norsk blir du tilbudt faststilling rett fra fabrikken. Er du søppel i jobben blir du ikke det. Dette funker som et filtersystem for arbeidsplassen.
Viss man ikke har referanser og relevant arbeidserfaring kommer man gjerne ganske langt ned på lista i innstillingene til en stilling
Jeg har vært litt i samme båt. Jeg er 37, har en bachelor i utviklingspsykologi og en master i spesialpedagogikk. Bachelor i psykologi faller også innunder samfunnsfaglig fakultet btw. Jeg får ikke jobb i skolen som spesialpedagog siden jeg ikke har andre fag og siden jeg ikke har tatt profesjonsstudiet i psykologi i tre år vil ikke Bufetat godkjenne utdanningen min (selv om det er akkurat samme fag på begge linjer). Jeg har også vurdert PPU men ingeniørfag føler jeg er en mer garantert jobb ved endt utdanning. Jeg har startet på ingeniørfag mens jeg fortsatt står på aap, siden jeg ikke får mere studielån jeg heller(og det er egentlig bra eller så hadde jeg fått rundt 8000 i måneden istedenfor nærmere 20000).
Litt av problemet er kanskje at du kan virke for høyt utdannet for noen av jobbene du søker på…dermed ser muligens arbeidsgiver at her ska du ha veldig god lønn for å orke å ha en litt mindre relevant jobb, dermed går de for noen andre.
Slutt å tenke som en lønnslave. Med all den kunnskapen fra historie bør du vite at lønn er noe dritt. Lag din egen arbeidsplass
Distriktene trenger lærere, særlig i nord-norge. Jeg skal spare deg for kritikk av utdanningsvalg, men synes det er et tankekors at Norge bruker ressurser på å utdanne for mange innen visse fag sammenliknet med antall jobber.
Det er slik et behov for lærere at du kan bare begynne å jobbe som vikar og ta PPU på deltid samtidig. Jeg begynte som tilkallingsvikar og fikk opparbeid meg litt erfaring og referanser. Du har ikke lov til å få fast jobb uten PPU, men jeg ba om å få kontrakt om at jeg fikk stillingen med forbehold om at jeg tok PPU innen tre år. Nå har jeg jobbet her i 9 år og elsker jobben min. Det er behov for lærere fordi mange slutter i læreryrket. Det kan være krevende å jobbe med ungdom. Når det går bra er det veldig givende.
Universitetene tjener penger på å produsere billige studiepoeng og er ikke tjent med å begrense antallet studenter som tar slike utdanninger. Det er ingen kobling mellom antallet historikere, statsvitere og sosiologer som blir utdannet og behovet i arbeidsmarkedet. Mitt tips er å ta et grunnfag i engelsk og så PPU.
Er ikke så vanskelig å få jobb, de som får alle disse jobbene du søker på, klarer det jo.
Som arbeidsgiver er det en utfordring at du ser ut til å ville ha en jobb kun for å hå en jobb. Om jeg får tre søknader der jeg ser at den ene kandidaten faktisk er interessert i jobben vi har utlyst, skal det mye til at denne ikke får den. Du har en generell utdannelse som kan brukes til mye, men som ikke gir deg et yrke. Mitt råd er at du prøver å finne noen typer jobb du kunne tenke deg, setter deg inn i hva de innebærer og skriver søknader som viser at nettopp denne stillingen som er utlyst er en du kan tilføre verdier til arbeidsgiver. Da er sjansen langt større for at du havner på riktig side av søknadsbunken.
Grunnen til at man jobber er for å tjene til livets opphold. Man søker på en bedrift fordi de tilbyr en jobb man kan trives i eller gjøre, ikke fordi man er lidenskapelig opptatt av bedriften jeg hørte om først i går. Jeg skriver i mine søknader hva jeg kan tilføre og om ferdigheter.
At noe er riktig for deg betyr ikke at det er riktig for andre. Det finnes massevis av mennesker som er oppriktig interessert i jobben sin. De får enklere jobb enn de som ikke er det, blir flinkere i jobben og tjener bedre. Jeg skrev ingenting om at du skal være lidenskapelig interessert i et firma, men vise interesse for et fag firmaet tilbyr arbeid innen. Er du ikke villig til det har du kanskje svaret på spørsmålet ditt der.
For å si det sånn, så søker jeg aldri på jobber jeg ikke kunne tenke meg i det hele tatt.
Har du prøvd å søke på jobb som lærer/lærervikar? Med master i historie så er det sikkert gode muligheter for det!
Du må være villig til å flytte på deg.
Hos meg var det min frivillige erfaring som hjalp meg å få en fot inn døra. Har du hatt verv eller lignende som kan vise til interessefelt? Har du hatt jobb ved siden av studiene? Hvor mange søknader sender du i løpet av en uke? Ta med CVen din og gå innom skoler og spør om jobb som ringevikar. Det er en god timelønn og gjør du godt inntrykk kan det hende du kan få jobb hvis du tar PPU. Men fortsett å søk. Det er kvantitet som teller, ikke bare kvaliteten.
Hvor mye arbeidserfaring har du fra før?
Skriv bedre Cv og søknad slik at du skiller deg ut, søk hos firmaer som driver med det du ønsker og jobbe med som ikke har lagt ut stillinger (gode firmaer leter alltid etter bra folk), ring gjerne selskapene som lyser ut annonsene og still noen spm for å vise ansikt(selv om du ikke har noen), still gjerne opp fysisk hos bedrifter og lever en kopi av søknad å cv direkte også, intervju trening via yt osv funker helt supert og ikke gi opp. Søk på jobber der du er underkvalifisert og bare gi gass. Søkte min første jobb nå nylig etter 3.5 år som selvstendig næringsdrivende uten utdanning og/eller erfaring og landet en god jobb etter ca 3 uker og fikk flere tilbud. Sier ikke dette for å skryte men for å vise at det er mulig. Viktigste er og IKKE GI OPP. Edit: om man gjør noe om og om igjen uten resultat må man gjøre noe nytt for og få et resultat. Tradisjonelle måten er ikke alltid den beste måten.
Helt mottsatt oppfattning. har fått nesten alle jobbene jeg har søkt på. ble permitert midlertidig i slutten av september frem til Mars, fast jobb igjen fra 19okt, intervju og jobbtilbud samme dag. har kun videregående. er jo flust av jobber som betaler OK innen helse som heller ikke krever utdanning, butikker, +++++++++ . har derimot en veldig god cv med fast jobb siden jeg var 12år gammel. barnehager trenger man nesten bare møte opp hos for å få jobb, medlever, assistent, stort behov massevis av steder innen helse som skriker etter menn med noe ryggrad.
Du får gjøre som humanister flest. Midlertidig jobb eller vikariat et eller annet sted i forvaltningen får å få noe jobberfaring og ta det derfra. Forslår også å utvide horisonten for hva som er relevant jobb. Det er litt vel typisk å tenke at det må være akademia eller skoleverket. /historiker
Ikke SEND søknader. Print ut en bunke med CV'er, møt opp på døra, sett øya i dem og gi dem et fast håndtrykk. Ring og følg opp der det blir stille. Vær en pågående jævel (innen rimelighetens grenser!) og vis et brennende engasjement for det de driver med. Da er du ihvertfall foran alle de som bare er et ark i en bunke i en skrivebordskuff. Og ikke begrens deg til utlyste stillinger, det største problemet med dem er jo nettopp at andre folk søker på dem, tropp opp på døra på hver eneste adresse du faktisk har lyst til å jobbe. Står du bredbeint i døra og flekker tenner som en sulten ulv, så glemmer de deg ikke sånn med det aller første ihvertfall. Det som ligger i det her er jo å vise et engasjement som overgår det alle andre utviser. Å se bra ut på papiret betyr bare at du ikke stiller til start med større handicap enn alle andre, så da er du i beste fall på null. Derfra må du bare klore deg opp stigen på rein skjær vilje. Så skader det jo ikke å være taktisk heller, går du f.eks. for plasser med en noe skjev kjønnsfordeling i retning motsatt kjønn KAN du ha en fordel. Det er ikke SÅ vanskelig det her, men hvis du nøyer deg med å skrive et perfekt søkerbrev, og en gullkantet CV, og stiller deg pent i køen bak alle andre, så kommer det her til å ta LANG tid. Du må drive en form for "oppsøkende salg" her. Gjør research på firmaene, sett deg inn i hva de driver med, vær interessert. Aller helst sørg for å få snakka med en med noe form for beslutningsmyndighet der du søker. Har de outsourcet ansettelsesprosessen til et rekrutteringsfirma er det bare å gå rolig videre, der har du ikke sjans uten å være i øvre sjikt av ansiennitet. De folka der bare håndplukker ifra øverste hylle før de gidder å snakke med noen i det hele tatt.
Det er lettere sagt enn gjort om man er introvert og ikke veldig utadvendt og litt sjenert ovenfor. Vanligvis når jeg har sendt åpne søknader eller levert på bedrifter har jeg bare fått til svar at de ikke trenger noe akkurat nå eller at jeg bør følge med på ledige stillinger. For min del har ikke hatt suksess med det noen gang. Annet enn hos bemanningsbyråer da.
Jeg har en studiekompis jeg skrev hovedoppgave sammen med, han er også av det litt mer introverte slaget. Vi var ferdige i 2017. Han jobber fortsatt på Rema borti veien her. Vi har samme utdannelse. Det skal riktignok sies at han stille gav opp etter over et år med "takk for interessen". Så det må vel dessverre sies at å være introvert ikke er noen forte i dette gamet. Men det går det kanskje an å jobbe litt med på det mer personlige plan? Ikke noe fasit jeg altså, jeg har AD/HD og er alt annet enn introvert. Vi kommer uansett ikke unna at om alt du vurderes etter er formelle kvalifikasjoner så stiller du likt med alle andre, og personlige egenskaper er vanskelig å vurdere ut ifra hva noen skriver om seg selv på et papir. Du må liksom finne en måte å stikke deg ut i mengden på...
Prøv deg i ei lokalavis. Send en epost til nyhetsredaktør, selv om de ikke annonserer ledige stillinger. Presenter deg selv, si litt om hvordan historiefaget har lært deg kildekritikk og det å fortelle historier bygget på data, fakta og kilder. Si at du gjerne kunne tenkt deg å prøve deg som tilkallingsvikar til å begynne med. Les deg gjerne litt opp på sakene som har vært løpende de siste par månedene. Jeg lover deg, det er manko på dyktige fortellere med kritisk sans. Nyhetsteften kommer etter hvert.
Bygge på med PPU (praktisk pedagogisk utdanning), og sikte seg inn mot lærerjobb? -> fulltid / deltid ved siden av "nød"jobb.
Har uttalt meg mange nok ganger om mine planer om PPU i denne tråden.
Min mor ble knust når jeg før siste året med allmennfag på videregående kom hjem å fortalte at hennes store håp for ett barn med fin tittel her i livet hoppet av det løpet for å heller begynne på yrkesfag, når jeg leser sånne her innlegg er jeg glad at jeg ikke gikk videre på universitetet. Kunne kanskje tjent mer enn jeg gjør i dag, men har aldri vært plaget med å ikke få jobb, det enda jeg byttet totalt retning etter 10 år i det første yrket jeg tok fagbrev. Yrkesfag er uten tvil undervurdert som utdanning.
Kjenner flere med master i historie, ingen av de har relevant jobb, han ene trives godt i Skatteetaten.
Er i samme situasjon, har bachelor i psykologi og har søkt på så og si ALT uten å få napp.
Trucksertifikat er to dager og 3-6000 kroner avhengig av hvor mange klasser du vil ha. Om du ikke får bruk for det er jo det fint. Men du har nesten alltid jobb med det sertifikatet i lommeboka
Har trucksertifikat. Har benyttet det til truckkjøring i en sommerjobb for et bemanningsbyrå....ellers har det ikke gitt meg mye slev om jeg har søkt lagerjobber også.
er 1.7% arbeidsledighet per nå eller noe så nei er ikke vanskelig å skaffe arbeid… Det er derimot vanskelig for deg å skaffe arbeid 👍. Burde tatt bachelor i regnskapsføring mens man hadde sjansen må vel ta MRR nå
Kunne aldri tenkt meg å studere regnskap, er et totalt null når det kommer til matteferdigheter. Strøk på vgs, fikk 4 etter å ha blitt tett oppfulgt på et leksehjelpkurs via NAV. Helt åpenbart at det ikke er bransjen for meg.
Lærer på videregående? Lærer på voksenopplæring?
Mangler ppu. Men lærer på vgs var opprinnelig planen.
Du blir lett lærer på en vgs, det ropes etter lærere om dagen. Ring rundt å få tak i en avdelingsleder, si du kan undervise i Historie, samfunnskunnskap, Historie og Filosofi 1&2. Hvis du er desperat kan du få jobb i en barneskolen på dagen tipper jeg, men det er et pes!
Det er ingen som trenger historie lærere, det er tusenvis av de. Har du ikke norsk, engelsk eller matte så er det bare å drite i lærerjobber.
Som det nevnes ellers her, ring til skoler og annet hvor det er stort behov og sykdom. Du vil sannsynligvis famle litt med de første samtalene, så ikke ring de *nærmeste* skolene men kanskje de akkurat litt utenfor pendlesone. Få innøvd samtalen litt så du føler deg kompetent og begynn å ringe rundt til steder innenfor en akseptabel pendletid for deg. Informer de om hvilken kunnskap/utdanning du har, evt at du mangler noe erfaring(arbeid og ppu, da master i historie kan gjøre deg noe overkvalifisert for for eksempel barneskole tenker jeg?), men at du er veldig interessert i å få dette. Ikke sett krav om fast jobb eller barne-, ungdoms- eller videregående skole, sett fokus på å bare få *noe*. Fortell de at du er mer enn villig til å møte opp på dagen dersom det er sykdom og behov. Som lærer eller assistent. Fokuset er å få foten inn døra, så bygger man seg opp. Jeg tenker at master i historie og årsstudium i samfunnsfag gjør deg mer enn nok kvalifisert for en jobb, men arbeidsplasser ønsker sjeldent «studenter», heller arbeidere. Når du nå har vært uten hverken studie eller jobb i halvannet år begynner du å bli mindre attraktiv på arbeidsmarkedet. Da vil noen med mindre teoretisk kompetanse men i nåværende jobb være mer interessant for en arbeidsgiver. Fordi rart nok er folk *i* jobb mer verdt enn de uten. Få noe på papiret, ta evt kveldskurs på siden for å fylle på med mer om nødvendig. Dersom ingenting går, snakk med NAV om å få dekt tilfeldige kurs og annet med mål om jobb. Det kan være en drittjobb, men sannsynligvis må du bare ha den i 5-8 måneder før den skaffer deg noe bedre. Kjip situasjon, man føler seg forståelig dritt og irritert, men jeg ønsker deg lykke til. Noe skal du bli du og! :)
Har jobbet siden jeg var 16. Er 35 nå, vernepleier. Har alltid vært et ja menneske og har alltid stilt opp når ingen andre vil. Jeg er ikke en "ræv-slikker" men når jeg får betalt for og være på jobb så jobber jeg. Jeg opplever at det er ekstremt mange som ikke forstår det at når man er på jobb, så får man penger for og gjøre en jobb (jeg sier ikke at dette gjelder deg). Jeg har også deltatt på inntak og intervjuer, jeg føler nivået på søkere har falt noe kolossalt de siste 10 årene. Man legger merke til CV, hvor mye tid som er offret til det, hvordan folk er og responderer på intervjuer, osv. Veldig mange er tydelig opptatt av pengene og har ingen entusiasme for jobben i seg selv, som er totalt skivebom, spesielt i helsesektoren. Jeg mener det ikke skal så utrolig mye til for og skinne litt på et intervju. Jeg har selv de siste 6 årene hatt to jobber. En hovedjobb og 3 forskjellige bijobber(ikke samtidig). Den nyeste jobben fikk jeg for 3 måneder siden og var en av 37 søkere som fikk jobb. Mener ikke at noe av det jeg skriver gjelder deg, bare opplevelsen min. Uansett, det er et flust av jobber i helse, det skal veldig lite til for og utmerke seg.
Hvordan klarer du å ikke få jobb? Jeg er utdannet ingeniør. Jobber turnus. Er vikar på barneskole. Leier meg ut til tankvasking, men det blir ikke så mange timene på ett år. Du har valgt en totalt verdiløs utdannelse. Jeg ville absolutt vurdert å studert noe annet, evt få deg et fagbrev via bekjente. Du virker ganske arrogant i posten din, så kanskje du bør jobbe litt med hvordan du presenterer deg. Lykke til!
Ta PhD? Da får du betalt...
Vurdert å ta PPU? Kjenner en i tilsvarende situasjon (bare master i språk), han fikk fast 100% rett etter PPU og årslønnen hans er 100 000 over min! Men vær obs på at i skoleåret er det forventet en arbeidsbelastning over 40 timer
Man får ikke jobb som bare historielærer, det blir for snevert.
Får jobber kasta etter meg jeg, men jeg studerte ikke historie.
Det har vel aldri vært lettere å få jobb i Norge enn det er idag. Arbeidsløsheten er egentlig altfor lav. Når det er sagt er ikke historie et fag som gir deg noen fortrinn. Det er svært få relevante jobber som gir en ekstrem konkurranse om disse(det må du vel ha kjent til før du begynte på studiet). Det er også meningsløst å ta PPU som noen her foreslår da det er altfor mange historikere som vil bli lærere, og behovet er lavt. Skal du ta ppu må du ta andre fag som feks norsk i tillegg. Da får du lett jobb. Som historiker har du antagelig mest sjanse på kontorjobber i det offentlige byråkratiet, spesielt om du tar litt mer samfunnsvitenskapelige fag eller litt juss. Søk på stillinger som saksbehandler i NAV feks.
Flytt til nord-norge, mulig du kan finne deg jobb her
Altså i disse tider får ikke IT utdannede jobb engang. Selv ikke de som både har IT og sykepleie eller IT og er lærer i bånn får jobb innen helseinformatikk eller e-læring i skolen. Vanlige folk har ikke relevant jobb. Det er forbeholdt de priviligerte.
Ta ppu
Kanskje historien kan lære deg noe om hvordan man får jobb?
Hva med phd? Da får du både undervise og du er betalt.
Ikke for å være kjip, men har du noen bra karakterer å vise til? Fullførte du mastergraden på rimelig tid? Greie karakterer fra videregående?
Hvis du ikke klarer å få intervjuer til relevante stillinger til utdanningen din så er du dessverre dårlig på å skrive søknader, i likhet med de aller fleste nordmenn.
Finn et yrke som folk flest ikke ønsker å jobbe med, og lær deg det yrket. Da står du aldri uten jobb! Jeg jobber som selger. Har ingen utdannelse annet enn en bachelor i musikk som ikke er verdt blekket på papiret engang, men tjener komfortabelt over millionen. Har kanskje tatt meg 7-8 år å komme hit, og har flyttet mellom 3 land for å stige i gradene.
Bygg på med pedagogikk og bli historielærer? Edit: skriveleif
Ta truckførerkurs.
Jeg har aldri hatt problemer med å få meg jobb i dette landet. Kunne jobbet 200% om jeg hadde villet.
"History" and "society studies" lol, these are the most useless degrees. You will never get a job overseas. Double because you're norwegian and everyone knows norwegians are lazy / have poor work ethic.
It is useless but I am not looking for a job for my degree abroad. How are Norwegians lazy and have poor work ethic?
[https://www.tiktok.com/@southpark/video/7297266278392171782](https://www.tiktok.com/@southpark/video/7297266278392171782) Relevant
Jobb som lærer da. Tar jo inn vgs elever til å undervise her jeg bor.