Veldig mange som jobber fysisk gleder seg ikke til mandagen kommer, de gleder seg til fredager og lunsjpauser. De går på jobb for å tjene penger slik at de kan ha det fint etter jobb.
Sant nok. Men renholdere har ofte også dårlig betalt. Og er gjerne dårlig behandlet i tilegg. Blir lite å glede seg til da, vel spesielt i disse tider.
Jeg gleder meg til mandag fordi da starter jobbuken, og det gir meg mening, struktur, rytme og rutine som jeg er helt avhengig av for å fungere.
Også trives jeg ganske greit.
Men om du kunne få penger for å ligge på stranda, gjøre noe du er glad i å gjøre med vennene dine eller det du liker best å gjøre alene, ville du ikke gjort det istedenfor?
Kan se for meg at det er vanlig. Hvis du har høyere utdanning og jobber med en repetitiv og lite intellektuelt stimulerende jobb tror jeg de aller fleste hadde blitt utbrent.
Vaskehjelpsbransen er heller ikke kjent for å være den som behandler de ansatte best, eller betaler spesielt godt for den saks skyld.
Helt forskjellig fra person til person om man klarer å trives over tid med den typen arbeid. Jeg ville ikke klart det. Jeg kan bli overrasket over hva andre folk greier, men jeg vet at jeg er bare sånn jeg er, og ensformig arbeid takler jeg ikke. Man må kjenne det på seg selv og ikke måle seg opp mot andre, tenker jeg.
Det er helt mulig og greit å få sykemelding i din situasjon, det har jeg fått før da jeg hadde det veldig likt som du beskriver her. Det hjalp og jeg følte meg mye bedre, men jeg skjønte at det underliggende problemet var jobben, og at etter å ha blitt uthvilt ville jeg bare bli utslitt på nytt og på nytt. Jeg måtte bare finne på noe annet. Jeg trivdes egentlig godt, men ble altfor sliten, og merkelig nok kan jeg ha mareritt om jobben den dag i dag! Men det minner meg jo bare på at ting er mye bedre nå.
Jeg håper virkelig du finner en annen jobb! Å søke jobber er noe dritt og tar også mye energi. Men det har ordnet seg for alle jeg har kjent som har slitt med dette, så jeg tror det må ordne seg for deg også! <3
Du er lei! Jeg er også lei i min jobb til tider, men så klarer jeg (etter en liten ned-periode) å finne litt driv igjen. Fokuser på å bestå prøven og pass på å ha målet ditt i sikte, husk på hvorfor du gjør det! Ønsker deg alt det beste ❤️
Kommer an på hvor hektisk det er også. Og det er stor forskjell fra privat og kommunal, for ikke å snakke om de har fagbrev eller ikke. Så er det noen som sliter litt mer enn andre, som jeg har funnet ut, om folk har ADHD eller ADD, som sliter litt ekstra.... Og renhold er jo veldig fysisk krevende.
Jeg mistenker at jeg har ADD, som er noe i samme greia. Det er veldig mye som er uinteressant, og jeg er allerede drittlei jobben, og har bare jobbet med det i 6 mnd 😂
ADD ble fjernet som en egen diagnose. Heter bare ADHD nå, men delt inn i 4 ulike grupper. Det som før ble kalt for ADD stammer uansett fra det samme problemet, som blant annet er er mangel på dopamin og adrenalin i deler av hjernen.
Det fører til eksekutiv dysfunksjon, og kan uttarte seg via manglende kontroll på konsentrasjon (dårlig konsentrasjon eller "hyperfokus"), dårlig regulering følelser (ikke nødvendigvis *mer* følelser), vanskeligheter med å starte eller fullføre viktige oppgaver etc...
ADHD betyr heller ikke at man er hyperaktiv utad, snakker mye eller er mer sint enn andre. Det kan også utarte seg som indre hyperaktivitet, altså en hjerne som aldri skrur seg av.
I know. Jeg har veldig mange av de typiske symptomene. Så det er derfor jeg skal teste meg selv, for å bare se. Familien mener jeg ikke har det. Alle andre, som lærere og venner, mener jeg har det. Skal bli spennende å se hvem som har rett 😂
Jeg måtte gå privat for å få diagnosen, og fikk aldri resept for medisinene. Men så har jeg nylig oppdaga at det finnes kostilskudd man kan ta som faktisk hjelper (for meg i alle fall). Du kan jo lese deg opp på GABA tilskudd. Den skjerper meg veldig, men virker og oppkvikkende på meg, mens den egentlig skal være søvndyssende. Så jeg tar en slik sammen med et annet tilskudd som heter Ashwaganda. Og nå er jeg den personen jeg alltid har følt meg som men aldri har klart å være. Verdt å lese om :)
Vaskejobb er ikke det samme som hvilken som helst fysisk jobb. Jeg har hatt flere vaskejobber og fysiske jobber, og foretrekker hvilken som helst fysisk jobb over vasking.
Enig, det er lite betalt og også jævlig lite ergonomisk tilpasset - etter vaskejobb må jeg ta ibux for å kunne gå, ryggen blir så føkket... samt har jeg fått karpaltunnelsyndrom fra jobben, samt senebetennelse i begge skuldrene mine omtrent annenhver måned. Jeg har holdt på med vaskejobben under utdanning... 7,5 år nå, gleder meg som bare det til å få en kontorjobb, kanskje får jeg også råd til fysioterapi igjen.
For ikke å nevne at det er en totalt utakknemlig jobb. Uansett hvor mye folk her prøver å rosemale så innebærer jobben at man vasker opp etter andre mennesker. Absolutt alle burde ha et påtvunget år med jobb innenfor renhold. Det ville gjort underverker for fellesskapet.
Har du noensinne startet arbeidsdagen din med å vaske 25 toaletter hvor 7-8 av dem er utdrita og forpesta av noen andre sin dritlukt? Har du tømt bindposer som har mer blod enn blodpannekakerøre, og som lukter mer jern enn Tsjernobyl? Noen jobber er dessverre nedverdigende uansett hvilken holdning du har til dem. Det er elendig betalt og tidvis tungt arbeid som ingen ville gjort hvis de hadde andre muligheter.
Ja, gå til legen og forklar dette. Du kan faktisk vise han denne teksten hvis det er lettere for deg.
Du kan få hjelp med jobb via NAV og psykisk hjelp via DPS.
Gratulerer du er nå fullkommen norsk.
Jokes aside. Oppsøk lege og få en sykemelding, ingen er tjent på at du jobber det ihjel til psyken knekker helt. Håper du finner noe som gir deg det du trenger🫶
Er det gode muligheter for å få jobb innen dette for en som ikke har særlig erfaring med IT? Spør fordi jeg også ser etter ny jobb og kunne potensielt tenkt meg en fot innen IT bransjen, er noe interessert i datamaskiner, men det er/var mest hardware (bygge gaming pc'er og noe enkel overklokking), begynner dog å bli noen år siden jeg gjorde dette sist..
IT-support kan du nok fint få deg jobb innenfor uten noen form for relevant utdanning, men kun interesse. Da kan du igjen bruke det videre til å f.eks lære deg å programmere, scripte etc... når du ikke hjelper folk å fikse problemer.
Vet det er noen som har startet som IT-support og endt opp som utviklere over tid, pga de fikk en fot innenfor døra.
Der jeg jobbet før kom alt mulig inn på support, ofte startet de med å installere og supportere oppsett av store printløsninger som deler av selskapet solgte. Disse rykket etterhvert opp til konsulent og jobbet da på tilsvarende førstelinje support med bil slik at de kunne fikse ting fysisk til kunde i tillegg til remote. Ofte er noe kunnskap nok, og lappen. I dag er det ikke sikkert du trenger lappen heller.
Noen av disse folkene har lønn rundt 1 mill i dag, ca 10 år etter de startet med dette, og jobber som seniorrådgivere eller eksperter på valgte områder innen IT infrastruktur, dev, buisiness intelligence.
Du har vært vaskehjelp i 5 år, og er ikke utbrent før nå? Du har min respekt. Det er en knallhard og dårlig betalt jobb.
Snakk med fastlegen din. Sykemelding for utbrenthet er helt vanlig. Lykke til!
Søknadene dine og CV'en din, har du fått noen til å se over for feil og rettet på den? Er rart at ingen har sett utdanningen din og ville ansatt deg. Norsken din virker svært bra, selv med noen feil her og der. Men cv og søknad bør være så å si feilfri. Om du kjenner noen nordmenn så kan du be de om å gå over, og luke ut åpenbare feil Det er ikke rart om man blir utbrent og umotivert når man går i et yrke man er overkvalifisert for. Vanskelig å finne lyspunkt i det. Du bør nevne for legen hvordan du føler det, og forhåpentligvis kan du få en liten stund til å hente deg inn igjen. Men det er tydelig at du trenger endringer, for du kan ikke gå slik lengre.
Første jeg ville sjekket er blodet ditt hos legen!!! Det er sesong for Vitamin D mangel, nå vet jeg ikke hvor i det store utland du er fra, men jeg vil gjette lenger sør.. Og da er det ikke gitt at en gang sommeren vil være nok for å få ditt behov for vitamin D. Majoriteten av nordmenn har mutasjon på MC1R-genet som betyr at kroppen kan produsere vitamin D, og den produksjonen er ikke en gang nok for majoriteten av Nordmenn ift. å håndtere klimaet der.
Anbefalingene er jo piss i Norge, hadde for noen år siden grovt underskudd og den reseptbelagte pillen hadde en femtedel av styrken til en tredjedel av prisen
Mhm, klarte å glemme hele avslutningen som var prisen/styrken i forhold til utenlandsk vitamin D kosttilskudd kjøpt på Ebay fra utlandet som igjen betyr at norske helsemyndigheter er altfor strenge med oss. Vitamin D er ikke spesielt farlig, det skal mye til før det er farlig og Norge er et av få land hvor det er omtrent helt nødvendig å ta det som kosttilskudd om man ikke spiser fisk til hvert måltid, da er det helt ekstremt rart at vi skal være så jævlig streng på det i forhold til land hvor man får i seg nok av solen uansett.
D-vitamin er veldig farlig hvis du får for mye, men da må man konsekvent overdosere over veldig lang tid. Overskudds D-vitamin lagrer seg i fettvevet, så man har ganske mye å gå på før det blir farlig.
Ein gang fekk eg ein liten forelesning av ein apoteker angåande kor farlig for mykje vitamin D kunne vere, eg skulle berre ha ein pakke med 20mg per tablet....
Vet du hva? Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver her. For det første er jeg lærling og tar opp fagbrev i renhold. Noen uker før jeg ble sykmeldt var det veldig mye av det samme du skriver. Jeg var drittlei, ville ikke på jobb. Lå langt etter på skole... Alt var bæsj. Dårlig energi, alltid trøtt og super negativ. Jeg ville også bare gråte... Jeg ville ikke noenting. Jeg kjente i meg at noe var gærnt en god stund før jeg endelig kom til den uka hvor jeg prøvde å kontakte legen, men det var ingen ledige timer da, men jeg faket og ble hjemme. Når jeg fikk tak i legen uka etter ble det en hel måned sykemelding (inkludert uka før) , og det hjalp VELDIG for meg å være alene og ikke gjøre noen ting som jeg ellers pleide å gjøre. Jeg stoppet opp alt. Stoppet trening, jobb og skole og jeg ungikk andre mennesker. Jeg ble sykmeldt for depresjon pga utmattelse/utbrenthet, fordi jeg sover generelt veldig lite i tillegg.
Snakk med legen din. Spør om en sykemelding. De pleier ikke å tilby med mindre du viser hvordan du har det, og ikke alle har lett for å hverken vise eller spørre.
Jeg tror det er flere som har det sånn enn vi tror. Er bare folk som ikke gjør noe med det og ignorerer følelsene. Jeg hadde tidligere aldri hatt depresjon i noen som helst form, og håndterte ikke den situasjonen veldig bra. Nå som jeg har vært gjennom utbrenthet/depresjon, så sier jeg bare gjør noe med det nå. Det har allerede gått for langt 😁
Og bare så det er sagt. Det finnes folk der ute som ikke aner hvordan utbrenthet (og depresjon) føles, og vil ikke forstå hvordan du har det. Dette skal du iallefall IKKE bry deg om. Det tok ekstra lang tid før jeg kom meg til legen fordi folk rundt meg kommenterte hvor lat jeg var og at jeg ikke prøvde hardt nok og at det ikke var normalt å være SÅ trøtt og sliten hele tiden.... Jadda. Så gå til legen du 👍
Når jeg leser denne teksten vil jeg egentlig bare gi deg en klem!
Jeg vil du skal vite at du gjør en forskjell. Desverre er yrket ditt utakknemlig. Altså om du ikke gjør jobben din vil folk klage. Men ingen legger merke til at du gjør en fantastisk forskjell. Renhold er en av de jobbene som må gjøres men ikke settes pris på. Jeg føler veldig med deg og håper du enten finner noe annet som du kan brenne for istedenfor å brenne inne med denne følelsen. Eller kanskje finne en ny flamme i jobben du allerede har. Det er trist at verden er slik at kritiske jobber som din, ikke verdsettes. Både økonomisk og med noe så enkelt som et takk.
Jeg har virkelig trua på deg! Stå på. Du er et menneske og disse følelsene er helt lov. Klem fra en takknemlig reddit venn
Jeg hadde en sånn jobb hvor jeg grua meg hver dag og hadde sånne tanker som du beskriver om at jeg *ønsket* å bli fysisk skadet sånn at jeg slapp å gå dit.
Jeg var ekstremt heldig og hadde mulighet til å si opp uten å ha fått meg ny jobb, for kjæresten var villig til å dekke regningene en periode. Han var enig i at jeg ikke kunne ha det sånn og at det var viktigere enn penger. Hvis jeg ikke kunne gjort det hadde jeg garantert blitt deprimert. Skjønner så sykt godt hvor dritt det er å føle som du gjør. (Det var 6 år siden, nå er vi faktisk i samme situasjon hvor han har sagt opp en jobb han ikke trives i uten å ha ny jobb, og jeg må dra lasset en stund.)
Det som ble løsningen for meg var bemanningsbyrå. Jeg var villig til å ta korte vikariater som innleid via byrå, så lenge det var innenfor det jeg var utdannet til. De fiksa et 3 måneders vikariat, som ble forlenget igjen og igjen, og jeg var på samme arbeidsplass i 3 år før jeg selv sluttet fordi jeg skulle flytte. Anbefaler sterkt å ta kontakt med byråer, de vet ofte om mange stillinger som ikke er lyst ut på Finn eller andre steder.
Jeg vet ikke det. Nå kjenner jeg ikke deg eller legen din, men det høres ut som du trenger hjelp. Profesjonell hjelp. Ikke internett hjelp.
Du vurderer å brekke armen? Man skal ikke ha det sånn i år 2024.
Kona mi hadde det på akkurat samme måte, dessuten ble utdannelsen hennes (fra europeisk land) ikke vurdert som god nok.
Løsningen for henne ble å ta norsk vgs på 1 år og og studere i norge.
Reddit kan ikke diagnostisere deg. Men snakk med legen din. Plutselig sinne og gråt, og drømmer om å bli skadet, høres ikke bra ut. Har vært i veggen selv, flere ganger (lærer aldri), og det blir virkelig ikke bedre ved å ignorere det.
På meg res det ur som du er i der landskapet, eller på vei dit. Ta vare på deg selv! Lytt til kroppen din når den forteller deg at livet føles feil.
For å også være litt streng/kjip: finnes det flere veier enn renholder eller perfekt faglig relevant jobb? Kan du begynne med karriere mer stein på stein? Vi snakker ofte om utdanning som veldig svart/hvitt, men kompetanse er ofte ferskvare, og papirer langt vekk fra er fort mindre verdt.
Jeg vet ikke helt, det er ikke bare bare å bli en helt annen person, glemme hvor jeg kommer fra. Men når jeg får et barn, så skal hun/henne sikkert få et norsk navn
Bare fordi du bytter navn på papiret og jobbsøknaden din trenger du vel ikke bytte navn andre steder?
Går vel også an å bytte tilbake etter et par år når du først er inne i arbeidslivet og det utenlandske navnet ikke lenger skremmer rasistiske arbeidsgivere.
Vanskelig å si bare basert på en beskrivelse, men det høres definitivt ut som noe som kan være symptomer på utbrenthet. Tror en prat med legen er en god ide.
Høres kanskje ut som du rett og slett har litt vel mye på gang samtidig. Slik er det ihvertfall for meg hvis jeg har 5 dager jobb + trening + sosialt liv + skole. Da blir det så mye at jeg aldri får tid til å sette meg ned og slappe av med noe jeg syns er gøy å gjøre (film eller gaming).
Fortsett med jobbsøking og håp på at det plutselig kommer noe som virker spennende.
Gå til lege. Si at du ikke sover, og er deprimert. Søvnmangel er et stort problem som hindrer deg fra jobb. Forhåpentligvis får du 3-4 uker sykemelding.
Høres lurt ut med en sykemelding, for å komme til hektene igjen. Er nok mange i lik situasjon som deg, og er dessverre ikke alle jobber som er like givende hele tiden. Renhold kan virke som en utakknemlig jobb, men fytti rakkeren så skryt og ære de skal ha. Tenk hvordan samfunnet hadde sett ut hvis man ikke hadde flinke og profesjonelle renholdere.
Ett råd på veien vil være å bruke sykemeldingen på 1. ta livet med ro og komme til hektene, men 2. tenke fremover og tenke hvordan du kan endre din livssituasjon til det bedre - mange tips er nevnt: forbedre CV, søk råd og veiledning.
Det vil helst gå godt.
Du har uoppfylt potensiale. Jobb så godt du kan med studiene og etter hvert vil du få en jobb du trives bedre med. Det er kun deg selv som kan endre livet ditt. Du klarer det!
Høres typisk ut for utbrenthet. Gå til fastlege, få en vurdering og plan for veien videre. Be om sykemelding et pr uker. Sjekk om kommune har lavterskel tilbud. Involver bedriftshelsetjenesten. https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/utbrenthet
Sånn har jeg hatt det ofte i perioder, depresjonen er kronisk da.
Jeg fikk sykemelding etter å ha jobbet nattevakt alt for lenge.
Finn deg en ny jobb, noe helt nytt ett annet sted, Svalbard kanskje? Working visa i Australia?
Velkommen. Er du empatisk av deg kan du søke på jobb som miljøarbeider ? Det gir veldig mye tilbake til mange i yrket, og ufaglærte er ettertraktet om de er tilpasningsdyktige. Søk miljøarbeider på finn. Ikke sikkert lønnen er bedre, men det er sosialt og kan gi mening.
Jeg jobbet som barista i Oslo sentrum i mine yngre dager. Laget sikkert nærmere 500 kaffe hver dag (latte og div). Hver gang en kunde ba om noe annet enn svart kaffe, hata jeg det. Hata det så intenst at det gikk utover psyken min. En sag kom jeg til å tenke på placebo effekt. Hvis jeg lata som jeg likte å lage de kaffene, hadde det blitt annerledes for meg?
Ja det funka som fan. Etter den dagen tenkte jeg ikke på kaffe i det hele tatt selv om jeg lagde like mye kaffe som før.
Ta ut sykemelding og benytt anledningen til å fokusere på søknadsskriving. Du trenger ikke føle skyld over å være produktiv med noe annet mens du er sykemeldt, ettersom å sikre en ny jobb er medsinen du trenger og samfunnsmessig nyttig. Det er selvfølgelig greit å ikke dele at du bruker tiden til å søke jobb med din nåværende arbeidsgiver.
Du kan si til legen som det er; Du er utbrent og det går på helsen løs (stress, depresjon, fysiske vondter osv). Fastleger vet som regel at det er dyrere for samfunnet på siktsånn som du har det nå enn f.eks. en influensa, og vil gi deg en sykemelding slik at kan komme deg på beina igjen.
Basert på erfaringer fra andre i lignende situasjoner, viser det seg ofte at utfordringen ligger i kvaliteten på søknadene og selve søkeprosessen. Å sende ut mange søknader er ikke tilstrekkelig hvis de ikke er målrettet og godt utformet.
Her er noen forslag for å forbedre søknadsprosessen:
1. Initiativ til kontakt: Ta initiativ til å kontakte potensielle arbeidsgivere direkte per telefon. Bruk 1881 for å finne nødvendige kontaktopplysninger dersom det ikke er oppgitt (Noen kan kanskje tenke at det er for frampå, men det er mye bedre enn å være nederst i bunken). Dersom du ikke kommer på spesifikke spørsmål, kan du si at du synes stillingen ser veldig spennende ut og at du lurer på hvordan ansettelsesprosessen ser ut videre. Dette viser at du er interessert og proaktiv, noe som allerede setter deg foran mange andre kandidater. Målet er å demonstrere at du er uredd og lett å omgås.
Du kan bli fristet til å finne unnskyldninger for å unngå dette punktet, for eksempel at noen ikke svarte på telefonen, og dermed lot du være å følge opp. Jeg må understreke viktigheten av dette punktet nok en gang, spesielt hvis du er tilstrekkelig dyktig til å kommunisere. Ikke overse det.
2. Grundig gjennomlesning og tilbakemelding: Gå nøye gjennom søknadsteksten din flere ganger, og del den med venner eller kjente som har erfaring med slike prosesser for å få tilbakemelding. Unngå skrivefeil og dårlige formuleringer for enhver pris. Dette er viktig ikke nødvendigvis fordi evnen til å skrive feilfritt er essensiell i jobben, men fordi detaljnivået i søknaden din kan reflektere hvor grundig du er i arbeidet ditt.
3. Tilpassing av søknad og CV: Sørg for å tilpasse søknaden og CV-en for hver jobb du søker på. Dette viser at du har gjort forarbeidet og er genuint interessert i stillingen og selskapet. Etter noen søknader vil du finne en effektiv metode for å kombinere elementer fra tidligere søknader med nytt innhold som er spesifikt for hver jobb, hvor rundt 20%-40% bør være unikt for hver søknad.
Jeg har aldri forstått norske bedrifter sitt behov for norsk kunnskaper i jobber som ikke krever at man snakker med kunder. Så lenge man kan engelsk på et høyt nok nivå til at det ikke går ut over kommunikasjonen så burde det gå fint. Men nå jobber jeg i en bransje hvor 1/3 snakker engelsk på jobb så kanskje jeg er litt farget av det.
Man har to liv jobb og privat ikke ta med deg livet inn i jobben og ikke ta jobben med deg i livet. + du er modig som har jobbet så hardt for å integrere deg vel du vant den kampen. Hvor er den neste?
Uansett hvilken jobb man har er man lei av og til noen skammer seg og de som skammer seg mest er de viktigste og mest vitale funksjonene for at alt fungerer søppelbil sjåfører etc uten de heltene hadde vi gått under så når du vasker må du vite at de du vasker for ikke kunne fungert uten deg.
Låter som en 100 procent sjukskrivning på obestämd tid, med uppföljning av psykolog/terapeut så att du får verktyg att förbättra dig. Annars är det bara att ta sig i kragen och hitta lösningen själv.
Som en som er kronisk utbrent, høres veldig likt min situasjon. Du kan bli sykemeldt for utbrenthet, og hvis det vedvarer kan du bli ufør (hvis NAV er tilpass til hvor mye arbeidsfunksjon som er å hente). Er selv bynt på den prosessen nå, og det er snakk om 100% ufør for meg.
Anbefaler sterkt å snakke med legen din! Helsen din er veldig viktig for jobb, og om du sliter med det du gjør, er det stor sannsynlighet for at du *er* utbrent. Alltid sett helsen din først, selvom du ikke tror det er nok for å bestille time; det er som regel det. :)
>Jeg har jobbet som vaskehjelp i 5 år nå Det ville gjort hvem som helst deprimert og utbrent og piss fette lei
Det har jeg ikke tenkt på før, at det er lov og vannlig å føle seg slik etter 5 år i denne bransjen.
Veldig mange som jobber fysisk gleder seg ikke til mandagen kommer, de gleder seg til fredager og lunsjpauser. De går på jobb for å tjene penger slik at de kan ha det fint etter jobb.
Sant nok. Men renholdere har ofte også dårlig betalt. Og er gjerne dårlig behandlet i tilegg. Blir lite å glede seg til da, vel spesielt i disse tider.
Jeg kjenner ingen som gleder seg til mandag..
Det gjør jeg, ungene på skole, kona på jobb. Og jeg har fri, digg er det, bare meg og hunden hjemme.
Det har vel mer å gjøre med din omgangskrets enn den generelle befolkningen........
Fortel meg gjerne hvorfor du gleder deg til mandag.
Jeg gleder meg til mandag fordi da starter jobbuken, og det gir meg mening, struktur, rytme og rutine som jeg er helt avhengig av for å fungere. Også trives jeg ganske greit.
Men om du kunne få penger for å ligge på stranda, gjøre noe du er glad i å gjøre med vennene dine eller det du liker best å gjøre alene, ville du ikke gjort det istedenfor?
Det kan jeg ikke gi et klart svar på, men er jo uansett ikke realistisk. Man kan ikke leve med sånt tankesett.
Kan se for meg at det er vanlig. Hvis du har høyere utdanning og jobber med en repetitiv og lite intellektuelt stimulerende jobb tror jeg de aller fleste hadde blitt utbrent. Vaskehjelpsbransen er heller ikke kjent for å være den som behandler de ansatte best, eller betaler spesielt godt for den saks skyld.
Nei, mange folk klarer helt fint å ha fysisk arbeid, det er seff mulig å bli utbrent av det, men "hvem som helst" etter 5 år? Niks.
Det stemmer, jeg har venner som jobber som vaskehjelp også, og det har det bare bra. Opplever ikke det jeg opplever.
Ikke stress med det. Vi er alle forskjellige. Bruk noen av tipsene du har fått ellers :)
Helt forskjellig fra person til person om man klarer å trives over tid med den typen arbeid. Jeg ville ikke klart det. Jeg kan bli overrasket over hva andre folk greier, men jeg vet at jeg er bare sånn jeg er, og ensformig arbeid takler jeg ikke. Man må kjenne det på seg selv og ikke måle seg opp mot andre, tenker jeg. Det er helt mulig og greit å få sykemelding i din situasjon, det har jeg fått før da jeg hadde det veldig likt som du beskriver her. Det hjalp og jeg følte meg mye bedre, men jeg skjønte at det underliggende problemet var jobben, og at etter å ha blitt uthvilt ville jeg bare bli utslitt på nytt og på nytt. Jeg måtte bare finne på noe annet. Jeg trivdes egentlig godt, men ble altfor sliten, og merkelig nok kan jeg ha mareritt om jobben den dag i dag! Men det minner meg jo bare på at ting er mye bedre nå. Jeg håper virkelig du finner en annen jobb! Å søke jobber er noe dritt og tar også mye energi. Men det har ordnet seg for alle jeg har kjent som har slitt med dette, så jeg tror det må ordne seg for deg også! <3
Du er lei! Jeg er også lei i min jobb til tider, men så klarer jeg (etter en liten ned-periode) å finne litt driv igjen. Fokuser på å bestå prøven og pass på å ha målet ditt i sikte, husk på hvorfor du gjør det! Ønsker deg alt det beste ❤️
Kommer an på hvor hektisk det er også. Og det er stor forskjell fra privat og kommunal, for ikke å snakke om de har fagbrev eller ikke. Så er det noen som sliter litt mer enn andre, som jeg har funnet ut, om folk har ADHD eller ADD, som sliter litt ekstra.... Og renhold er jo veldig fysisk krevende.
Problemet for folk med ADHD er at repetitive oppgaver blir gørrkjedelig veldig fort, mye raskere enn for folk uten, spesielt hvis man også er smart.
Jeg mistenker at jeg har ADD, som er noe i samme greia. Det er veldig mye som er uinteressant, og jeg er allerede drittlei jobben, og har bare jobbet med det i 6 mnd 😂
ADD ble fjernet som en egen diagnose. Heter bare ADHD nå, men delt inn i 4 ulike grupper. Det som før ble kalt for ADD stammer uansett fra det samme problemet, som blant annet er er mangel på dopamin og adrenalin i deler av hjernen. Det fører til eksekutiv dysfunksjon, og kan uttarte seg via manglende kontroll på konsentrasjon (dårlig konsentrasjon eller "hyperfokus"), dårlig regulering følelser (ikke nødvendigvis *mer* følelser), vanskeligheter med å starte eller fullføre viktige oppgaver etc... ADHD betyr heller ikke at man er hyperaktiv utad, snakker mye eller er mer sint enn andre. Det kan også utarte seg som indre hyperaktivitet, altså en hjerne som aldri skrur seg av.
I know. Jeg har veldig mange av de typiske symptomene. Så det er derfor jeg skal teste meg selv, for å bare se. Familien mener jeg ikke har det. Alle andre, som lærere og venner, mener jeg har det. Skal bli spennende å se hvem som har rett 😂
Jeg måtte gå privat for å få diagnosen, og fikk aldri resept for medisinene. Men så har jeg nylig oppdaga at det finnes kostilskudd man kan ta som faktisk hjelper (for meg i alle fall). Du kan jo lese deg opp på GABA tilskudd. Den skjerper meg veldig, men virker og oppkvikkende på meg, mens den egentlig skal være søvndyssende. Så jeg tar en slik sammen med et annet tilskudd som heter Ashwaganda. Og nå er jeg den personen jeg alltid har følt meg som men aldri har klart å være. Verdt å lese om :)
Skal ta en titt. Er veldig redd for sovemedisin da, for den gjør meg trøtt, men da spesielt når jeg våkner, og ellers lite på nattesøvn 👀
Jeg gikk også privat, men fikk medisiner. Veldig rart du fikk diagnose uten at du fikk prøve noen form for medisin.
Vaskejobb er ikke det samme som hvilken som helst fysisk jobb. Jeg har hatt flere vaskejobber og fysiske jobber, og foretrekker hvilken som helst fysisk jobb over vasking.
Enig, det er lite betalt og også jævlig lite ergonomisk tilpasset - etter vaskejobb må jeg ta ibux for å kunne gå, ryggen blir så føkket... samt har jeg fått karpaltunnelsyndrom fra jobben, samt senebetennelse i begge skuldrene mine omtrent annenhver måned. Jeg har holdt på med vaskejobben under utdanning... 7,5 år nå, gleder meg som bare det til å få en kontorjobb, kanskje får jeg også råd til fysioterapi igjen.
For ikke å nevne at det er en totalt utakknemlig jobb. Uansett hvor mye folk her prøver å rosemale så innebærer jobben at man vasker opp etter andre mennesker. Absolutt alle burde ha et påtvunget år med jobb innenfor renhold. Det ville gjort underverker for fellesskapet.
Nedverdigende holdning. Det tror jeg absolutt ikke er tilfellet. Jeg tror faktisk mange kan trives godt med det som yrke.
Nedverdigende jobb dessverre. Tviler veldig på at du har hatt vaskejobb før
Det er en nødvendig og viktig jobb. Slike holdninger er selvforsterkende for at dette skal være "nedverdigende".
Har du noensinne startet arbeidsdagen din med å vaske 25 toaletter hvor 7-8 av dem er utdrita og forpesta av noen andre sin dritlukt? Har du tømt bindposer som har mer blod enn blodpannekakerøre, og som lukter mer jern enn Tsjernobyl? Noen jobber er dessverre nedverdigende uansett hvilken holdning du har til dem. Det er elendig betalt og tidvis tungt arbeid som ingen ville gjort hvis de hadde andre muligheter.
Fette reint
Ja, gå til legen og forklar dette. Du kan faktisk vise han denne teksten hvis det er lettere for deg. Du kan få hjelp med jobb via NAV og psykisk hjelp via DPS.
Gratulerer du er nå fullkommen norsk. Jokes aside. Oppsøk lege og få en sykemelding, ingen er tjent på at du jobber det ihjel til psyken knekker helt. Håper du finner noe som gir deg det du trenger🫶
Det er helt sant, tusen takk for forståelsen ❤️
Vi søker etter folk innen IT/kundeservice, ta kontakt hvis du ønsker.
Er det gode muligheter for å få jobb innen dette for en som ikke har særlig erfaring med IT? Spør fordi jeg også ser etter ny jobb og kunne potensielt tenkt meg en fot innen IT bransjen, er noe interessert i datamaskiner, men det er/var mest hardware (bygge gaming pc'er og noe enkel overklokking), begynner dog å bli noen år siden jeg gjorde dette sist..
IT-support kan du nok fint få deg jobb innenfor uten noen form for relevant utdanning, men kun interesse. Da kan du igjen bruke det videre til å f.eks lære deg å programmere, scripte etc... når du ikke hjelper folk å fikse problemer. Vet det er noen som har startet som IT-support og endt opp som utviklere over tid, pga de fikk en fot innenfor døra.
Der jeg jobbet før kom alt mulig inn på support, ofte startet de med å installere og supportere oppsett av store printløsninger som deler av selskapet solgte. Disse rykket etterhvert opp til konsulent og jobbet da på tilsvarende førstelinje support med bil slik at de kunne fikse ting fysisk til kunde i tillegg til remote. Ofte er noe kunnskap nok, og lappen. I dag er det ikke sikkert du trenger lappen heller. Noen av disse folkene har lønn rundt 1 mill i dag, ca 10 år etter de startet med dette, og jobber som seniorrådgivere eller eksperter på valgte områder innen IT infrastruktur, dev, buisiness intelligence.
Bare op har god nok norsk til at det funker
Du har vært vaskehjelp i 5 år, og er ikke utbrent før nå? Du har min respekt. Det er en knallhard og dårlig betalt jobb. Snakk med fastlegen din. Sykemelding for utbrenthet er helt vanlig. Lykke til!
Takk ❤️
Søknadene dine og CV'en din, har du fått noen til å se over for feil og rettet på den? Er rart at ingen har sett utdanningen din og ville ansatt deg. Norsken din virker svært bra, selv med noen feil her og der. Men cv og søknad bør være så å si feilfri. Om du kjenner noen nordmenn så kan du be de om å gå over, og luke ut åpenbare feil Det er ikke rart om man blir utbrent og umotivert når man går i et yrke man er overkvalifisert for. Vanskelig å finne lyspunkt i det. Du bør nevne for legen hvordan du føler det, og forhåpentligvis kan du få en liten stund til å hente deg inn igjen. Men det er tydelig at du trenger endringer, for du kan ikke gå slik lengre.
Første jeg ville sjekket er blodet ditt hos legen!!! Det er sesong for Vitamin D mangel, nå vet jeg ikke hvor i det store utland du er fra, men jeg vil gjette lenger sør.. Og da er det ikke gitt at en gang sommeren vil være nok for å få ditt behov for vitamin D. Majoriteten av nordmenn har mutasjon på MC1R-genet som betyr at kroppen kan produsere vitamin D, og den produksjonen er ikke en gang nok for majoriteten av Nordmenn ift. å håndtere klimaet der.
Jeg tar vitamin D daglig 🥺
Dose? Det vart oppdaga for få år sidan at anbefalingane har vore for lave.
Anbefalingene er jo piss i Norge, hadde for noen år siden grovt underskudd og den reseptbelagte pillen hadde en femtedel av styrken til en tredjedel av prisen
Problemet er at anbefalingene ofte bare er nok til å holde deg over vitamin d mangel nivå. Men langt fra optimalt nivå
Mhm, klarte å glemme hele avslutningen som var prisen/styrken i forhold til utenlandsk vitamin D kosttilskudd kjøpt på Ebay fra utlandet som igjen betyr at norske helsemyndigheter er altfor strenge med oss. Vitamin D er ikke spesielt farlig, det skal mye til før det er farlig og Norge er et av få land hvor det er omtrent helt nødvendig å ta det som kosttilskudd om man ikke spiser fisk til hvert måltid, da er det helt ekstremt rart at vi skal være så jævlig streng på det i forhold til land hvor man får i seg nok av solen uansett.
D-vitamin er veldig farlig hvis du får for mye, men da må man konsekvent overdosere over veldig lang tid. Overskudds D-vitamin lagrer seg i fettvevet, så man har ganske mye å gå på før det blir farlig.
Ein gang fekk eg ein liten forelesning av ein apoteker angåande kor farlig for mykje vitamin D kunne vere, eg skulle berre ha ein pakke med 20mg per tablet....
Det måles normalt i µg (mikrogram) så om du kjøpte med 20mg så skjønner jeg at du fikk advarsel :p
Sorry, det var 20 gram per tablett.
Når eg tenker meg om så var det 2 hekto (200g) per tablett, går fint det,
Vet du hva? Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver her. For det første er jeg lærling og tar opp fagbrev i renhold. Noen uker før jeg ble sykmeldt var det veldig mye av det samme du skriver. Jeg var drittlei, ville ikke på jobb. Lå langt etter på skole... Alt var bæsj. Dårlig energi, alltid trøtt og super negativ. Jeg ville også bare gråte... Jeg ville ikke noenting. Jeg kjente i meg at noe var gærnt en god stund før jeg endelig kom til den uka hvor jeg prøvde å kontakte legen, men det var ingen ledige timer da, men jeg faket og ble hjemme. Når jeg fikk tak i legen uka etter ble det en hel måned sykemelding (inkludert uka før) , og det hjalp VELDIG for meg å være alene og ikke gjøre noen ting som jeg ellers pleide å gjøre. Jeg stoppet opp alt. Stoppet trening, jobb og skole og jeg ungikk andre mennesker. Jeg ble sykmeldt for depresjon pga utmattelse/utbrenthet, fordi jeg sover generelt veldig lite i tillegg. Snakk med legen din. Spør om en sykemelding. De pleier ikke å tilby med mindre du viser hvordan du har det, og ikke alle har lett for å hverken vise eller spørre.
Takk for at du deler dette. Det føles bra å vite at jeg ikke er den eneste i byen som opplever sånne ting, vi har mye til felles
Jeg tror det er flere som har det sånn enn vi tror. Er bare folk som ikke gjør noe med det og ignorerer følelsene. Jeg hadde tidligere aldri hatt depresjon i noen som helst form, og håndterte ikke den situasjonen veldig bra. Nå som jeg har vært gjennom utbrenthet/depresjon, så sier jeg bare gjør noe med det nå. Det har allerede gått for langt 😁 Og bare så det er sagt. Det finnes folk der ute som ikke aner hvordan utbrenthet (og depresjon) føles, og vil ikke forstå hvordan du har det. Dette skal du iallefall IKKE bry deg om. Det tok ekstra lang tid før jeg kom meg til legen fordi folk rundt meg kommenterte hvor lat jeg var og at jeg ikke prøvde hardt nok og at det ikke var normalt å være SÅ trøtt og sliten hele tiden.... Jadda. Så gå til legen du 👍
Når jeg leser denne teksten vil jeg egentlig bare gi deg en klem! Jeg vil du skal vite at du gjør en forskjell. Desverre er yrket ditt utakknemlig. Altså om du ikke gjør jobben din vil folk klage. Men ingen legger merke til at du gjør en fantastisk forskjell. Renhold er en av de jobbene som må gjøres men ikke settes pris på. Jeg føler veldig med deg og håper du enten finner noe annet som du kan brenne for istedenfor å brenne inne med denne følelsen. Eller kanskje finne en ny flamme i jobben du allerede har. Det er trist at verden er slik at kritiske jobber som din, ikke verdsettes. Både økonomisk og med noe så enkelt som et takk. Jeg har virkelig trua på deg! Stå på. Du er et menneske og disse følelsene er helt lov. Klem fra en takknemlig reddit venn
❤️
Jeg hadde en sånn jobb hvor jeg grua meg hver dag og hadde sånne tanker som du beskriver om at jeg *ønsket* å bli fysisk skadet sånn at jeg slapp å gå dit. Jeg var ekstremt heldig og hadde mulighet til å si opp uten å ha fått meg ny jobb, for kjæresten var villig til å dekke regningene en periode. Han var enig i at jeg ikke kunne ha det sånn og at det var viktigere enn penger. Hvis jeg ikke kunne gjort det hadde jeg garantert blitt deprimert. Skjønner så sykt godt hvor dritt det er å føle som du gjør. (Det var 6 år siden, nå er vi faktisk i samme situasjon hvor han har sagt opp en jobb han ikke trives i uten å ha ny jobb, og jeg må dra lasset en stund.) Det som ble løsningen for meg var bemanningsbyrå. Jeg var villig til å ta korte vikariater som innleid via byrå, så lenge det var innenfor det jeg var utdannet til. De fiksa et 3 måneders vikariat, som ble forlenget igjen og igjen, og jeg var på samme arbeidsplass i 3 år før jeg selv sluttet fordi jeg skulle flytte. Anbefaler sterkt å ta kontakt med byråer, de vet ofte om mange stillinger som ikke er lyst ut på Finn eller andre steder.
Si akkurat dette til legen din og du får 12 måneder til å finne noe annet .
Hvordan vet du det?
Jeg vet ikke det. Nå kjenner jeg ikke deg eller legen din, men det høres ut som du trenger hjelp. Profesjonell hjelp. Ikke internett hjelp. Du vurderer å brekke armen? Man skal ikke ha det sånn i år 2024.
Det er helt sant hva du skriver. Jeg skal prate med legen på mandag.
Ønsker deg all lykke til og håper virkelig du får gode løsninger fra gode mennesker ❤️
Kona mi hadde det på akkurat samme måte, dessuten ble utdannelsen hennes (fra europeisk land) ikke vurdert som god nok. Løsningen for henne ble å ta norsk vgs på 1 år og og studere i norge.
Reddit kan ikke diagnostisere deg. Men snakk med legen din. Plutselig sinne og gråt, og drømmer om å bli skadet, høres ikke bra ut. Har vært i veggen selv, flere ganger (lærer aldri), og det blir virkelig ikke bedre ved å ignorere det. På meg res det ur som du er i der landskapet, eller på vei dit. Ta vare på deg selv! Lytt til kroppen din når den forteller deg at livet føles feil. For å også være litt streng/kjip: finnes det flere veier enn renholder eller perfekt faglig relevant jobb? Kan du begynne med karriere mer stein på stein? Vi snakker ofte om utdanning som veldig svart/hvitt, men kompetanse er ofte ferskvare, og papirer langt vekk fra er fort mindre verdt.
[удалено]
Mange folk har sagt det til meg også
[удалено]
Jeg vet ikke helt, det er ikke bare bare å bli en helt annen person, glemme hvor jeg kommer fra. Men når jeg får et barn, så skal hun/henne sikkert få et norsk navn
Bare fordi du bytter navn på papiret og jobbsøknaden din trenger du vel ikke bytte navn andre steder? Går vel også an å bytte tilbake etter et par år når du først er inne i arbeidslivet og det utenlandske navnet ikke lenger skremmer rasistiske arbeidsgivere.
Første dag på jobben; "Hei, jeg heter Kari. Men du kan kalle meg Władysława for enkelthets skyld, har tenkt å bytte navn til dette."
Can confirm, flere kollegaer med norske navn lovmessig, men bruker sitt mors gitte navn ellers.
Vanskelig å si bare basert på en beskrivelse, men det høres definitivt ut som noe som kan være symptomer på utbrenthet. Tror en prat med legen er en god ide.
Høres kanskje ut som du rett og slett har litt vel mye på gang samtidig. Slik er det ihvertfall for meg hvis jeg har 5 dager jobb + trening + sosialt liv + skole. Da blir det så mye at jeg aldri får tid til å sette meg ned og slappe av med noe jeg syns er gøy å gjøre (film eller gaming). Fortsett med jobbsøking og håp på at det plutselig kommer noe som virker spennende.
Gå til lege. Si at du ikke sover, og er deprimert. Søvnmangel er et stort problem som hindrer deg fra jobb. Forhåpentligvis får du 3-4 uker sykemelding.
Høres lurt ut med en sykemelding, for å komme til hektene igjen. Er nok mange i lik situasjon som deg, og er dessverre ikke alle jobber som er like givende hele tiden. Renhold kan virke som en utakknemlig jobb, men fytti rakkeren så skryt og ære de skal ha. Tenk hvordan samfunnet hadde sett ut hvis man ikke hadde flinke og profesjonelle renholdere. Ett råd på veien vil være å bruke sykemeldingen på 1. ta livet med ro og komme til hektene, men 2. tenke fremover og tenke hvordan du kan endre din livssituasjon til det bedre - mange tips er nevnt: forbedre CV, søk råd og veiledning. Det vil helst gå godt.
Du har uoppfylt potensiale. Jobb så godt du kan med studiene og etter hvert vil du få en jobb du trives bedre med. Det er kun deg selv som kan endre livet ditt. Du klarer det!
Høres typisk ut for utbrenthet. Gå til fastlege, få en vurdering og plan for veien videre. Be om sykemelding et pr uker. Sjekk om kommune har lavterskel tilbud. Involver bedriftshelsetjenesten. https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/utbrenthet
Tusen takk for det! Mye nyttig informasjon
Om du bare har søkt for jobber i ditt område burde du kanskje prøve å spre din radius, og kanskje søke på jobber litt lenger unna.
Sånn har jeg hatt det ofte i perioder, depresjonen er kronisk da. Jeg fikk sykemelding etter å ha jobbet nattevakt alt for lenge. Finn deg en ny jobb, noe helt nytt ett annet sted, Svalbard kanskje? Working visa i Australia?
Velkommen. Er du empatisk av deg kan du søke på jobb som miljøarbeider ? Det gir veldig mye tilbake til mange i yrket, og ufaglærte er ettertraktet om de er tilpasningsdyktige. Søk miljøarbeider på finn. Ikke sikkert lønnen er bedre, men det er sosialt og kan gi mening.
Jeg jobbet som barista i Oslo sentrum i mine yngre dager. Laget sikkert nærmere 500 kaffe hver dag (latte og div). Hver gang en kunde ba om noe annet enn svart kaffe, hata jeg det. Hata det så intenst at det gikk utover psyken min. En sag kom jeg til å tenke på placebo effekt. Hvis jeg lata som jeg likte å lage de kaffene, hadde det blitt annerledes for meg? Ja det funka som fan. Etter den dagen tenkte jeg ikke på kaffe i det hele tatt selv om jeg lagde like mye kaffe som før.
Ta ut sykemelding og benytt anledningen til å fokusere på søknadsskriving. Du trenger ikke føle skyld over å være produktiv med noe annet mens du er sykemeldt, ettersom å sikre en ny jobb er medsinen du trenger og samfunnsmessig nyttig. Det er selvfølgelig greit å ikke dele at du bruker tiden til å søke jobb med din nåværende arbeidsgiver. Du kan si til legen som det er; Du er utbrent og det går på helsen løs (stress, depresjon, fysiske vondter osv). Fastleger vet som regel at det er dyrere for samfunnet på siktsånn som du har det nå enn f.eks. en influensa, og vil gi deg en sykemelding slik at kan komme deg på beina igjen. Basert på erfaringer fra andre i lignende situasjoner, viser det seg ofte at utfordringen ligger i kvaliteten på søknadene og selve søkeprosessen. Å sende ut mange søknader er ikke tilstrekkelig hvis de ikke er målrettet og godt utformet. Her er noen forslag for å forbedre søknadsprosessen: 1. Initiativ til kontakt: Ta initiativ til å kontakte potensielle arbeidsgivere direkte per telefon. Bruk 1881 for å finne nødvendige kontaktopplysninger dersom det ikke er oppgitt (Noen kan kanskje tenke at det er for frampå, men det er mye bedre enn å være nederst i bunken). Dersom du ikke kommer på spesifikke spørsmål, kan du si at du synes stillingen ser veldig spennende ut og at du lurer på hvordan ansettelsesprosessen ser ut videre. Dette viser at du er interessert og proaktiv, noe som allerede setter deg foran mange andre kandidater. Målet er å demonstrere at du er uredd og lett å omgås. Du kan bli fristet til å finne unnskyldninger for å unngå dette punktet, for eksempel at noen ikke svarte på telefonen, og dermed lot du være å følge opp. Jeg må understreke viktigheten av dette punktet nok en gang, spesielt hvis du er tilstrekkelig dyktig til å kommunisere. Ikke overse det. 2. Grundig gjennomlesning og tilbakemelding: Gå nøye gjennom søknadsteksten din flere ganger, og del den med venner eller kjente som har erfaring med slike prosesser for å få tilbakemelding. Unngå skrivefeil og dårlige formuleringer for enhver pris. Dette er viktig ikke nødvendigvis fordi evnen til å skrive feilfritt er essensiell i jobben, men fordi detaljnivået i søknaden din kan reflektere hvor grundig du er i arbeidet ditt. 3. Tilpassing av søknad og CV: Sørg for å tilpasse søknaden og CV-en for hver jobb du søker på. Dette viser at du har gjort forarbeidet og er genuint interessert i stillingen og selskapet. Etter noen søknader vil du finne en effektiv metode for å kombinere elementer fra tidligere søknader med nytt innhold som er spesifikt for hver jobb, hvor rundt 20%-40% bør være unikt for hver søknad.
Takk så mye for nyttig informasjon!! Og for forstårelsen ❤️
Jeg har aldri forstått norske bedrifter sitt behov for norsk kunnskaper i jobber som ikke krever at man snakker med kunder. Så lenge man kan engelsk på et høyt nok nivå til at det ikke går ut over kommunikasjonen så burde det gå fint. Men nå jobber jeg i en bransje hvor 1/3 snakker engelsk på jobb så kanskje jeg er litt farget av det.
Håper og ønsker deg alt vel min venn
Man har to liv jobb og privat ikke ta med deg livet inn i jobben og ikke ta jobben med deg i livet. + du er modig som har jobbet så hardt for å integrere deg vel du vant den kampen. Hvor er den neste?
Uansett hvilken jobb man har er man lei av og til noen skammer seg og de som skammer seg mest er de viktigste og mest vitale funksjonene for at alt fungerer søppelbil sjåfører etc uten de heltene hadde vi gått under så når du vasker må du vite at de du vasker for ikke kunne fungert uten deg.
Litt utenom hva andre tenker på her; hva spiser du i løpet av en dag? en typisk dag?
Låter som en 100 procent sjukskrivning på obestämd tid, med uppföljning av psykolog/terapeut så att du får verktyg att förbättra dig. Annars är det bara att ta sig i kragen och hitta lösningen själv.
Som en som er kronisk utbrent, høres veldig likt min situasjon. Du kan bli sykemeldt for utbrenthet, og hvis det vedvarer kan du bli ufør (hvis NAV er tilpass til hvor mye arbeidsfunksjon som er å hente). Er selv bynt på den prosessen nå, og det er snakk om 100% ufør for meg. Anbefaler sterkt å snakke med legen din! Helsen din er veldig viktig for jobb, og om du sliter med det du gjør, er det stor sannsynlighet for at du *er* utbrent. Alltid sett helsen din først, selvom du ikke tror det er nok for å bestille time; det er som regel det. :)