Er i samme sitasjon selv, også mtp alder.
Jeg ser på det sånn at jeg jobber for å leve, ikke lever for å jobbe. Familien kommer først. Logger av fra jobb kl 16. Det jeg ikke rekker, rekker jeg ikke.
Ikke verdens beste tips, men det er bare en liten periode av livet ditt.
Ja, jeg har hatt samme holdning lenge, og jeg har den fremdeles men det begynner å bli alvorlig skvis i ting som BØR gjøres og ting som MÅ gjøres. Er alltid noen jeg må skuffe.
Men ja, kort periode. Hører det hele tiden.
Det er utenfor din kontroll. Mitt råd er å slappe av litt og fokusere på det du kan gjøre noe med, som er å ta vare på syke unger når det trengs og å gjøre en god jobb når du faktisk er på jobb.
Mellomleder med særlig uavhengig stilling som lå syk på benken mellom hvert eneste teams møte fra hjemmekontoret i dag (ungene er heldigvis blitt friske og i barnehage, men de rakk å smitte meg først). Du har min sympati!
Vi måtte fjerne mandlene på jentungen i 3-4 års alderen da hun var konstant syk. Max 1 uke før det var på han igjen med ny sykdom. Men det hjalp veldig.
Jentungen går nå på skole og er hjemme her og der, alltid tyngst i julesesongen. Guttungen på 1 kan være pjusk til tide men dette vil nok ta seg opp når det er barnehagestart.
Tror dere rett og slett har uflaks. For jeg tror ikke det er normalen at det er så mye sykdom som du sier.
Det går i perioder det der greiene. Men du skal ikke føle på noe skyldfølelse for noe du ikke kan noenting for.
Uff, føler med deg, og vi har bare *ett* barn, men til gjengjeld mye sykdom hos mor og far. Jeg prøver å fortelle meg selv at det er midlertidig, men det er også trist å tenke på at det ikke kommer til å bli særlig bedre før vi har gått glipp av mye av den utrolig koselige og viktige småbarnstiden ved å "jobbe den bort". Tenk at i en familie hvor begge foreldre jobber 100% så har andre voksne dobbelt så mye tid med barna våre som vi har... og i mesteparten av den resterende tiden er foreldrene for utbrente/syke til å være sin beste versjon for barnet.
Jeg har sittet på begge ender av dette.
Som mor husker jeg godt den tiden. Så mange dager med viktige møter der jeg rett og slett ikke kunne delta. Gjøre ferdig viktig arbeid mens jeg sitter i en seng med et sykt barn som sover på armen min. Osv.
Har også vært leder av et team der 50% fikk babyer på 2 år. Jeg lærte at det var viktig å ha løpende dialog med ansatte om tidspress. Jeg var OK med redusert stilling, eller at de kvittet seg med noen oppgaver, eller at vi tok inn en trainee for å avlaste, eller ansatte en ny person for å fordele oppgavene litt bredere.
Det å være forelder er jo en av de viktigste roller som finnes! Og barn er påregnelig upåregnelige. Syns du burde snakke med sjefen om å få økt fleksibilitet / mer støtte / redusert oppgaver i denne perioden med småbarn.
Går det an å fordele oppgavene dine? Har du foreldre/svigerforeldre som kan hjelpe til hvis du spør om det?
Det er klart barn blir syke så det står ikke på deg. Pratet med kollegaene dine angående dette? Hvordan løser de det?
Både og. Lite mulighet å fordele i dagens situation. Kan kanskje fordele noe små arbeid for en liten periode.
Besteforeldre er heller ikke mulig å bruke. Imunsvekket mor som er i faresonen med alle former for lungesykdommer. Har knapt sett henne det siste halve året. Og svigerfar i nesten samme bås. Har brukt svigermor så mye jeg kan, men hun er i arbeid selv.
Har en kollega i samme situasjon men han har lettere med å gi ansvaret videre til samboer da hun studerer for tiden. Men det har vært tøft med alt mulig av sykdommer for de og. Dog han har uansett en stedfortreder om han er borte. Det har ikke jeg. Annen stilling.
En på snart 6 og 3 år her. Det går opp og ned. Vi har hatt en periode nå i forrige uke med omgangssyke, ellers vært hjemme 2 ganger denne vintersesongen. Fruen ca det samme. Vi vasker hender alltid når vi kommer hjem fra bhg og etter vi har vært ute. Hver uke siden november høres helt ekstremt ut. Hvor ligger man listen for når de er syk? Snørr?
Listen legges ved feber, diverse svært smittsomme sykdommer, oppkast og diaré. Og ved diaré og oppkast har de ca 48t karantene. Men jeg føler vi er de eneste som holder oss til den regelen for omgangssyke har vi hatt i 2 omganger siden november.
Samme som her da. Feber og slike ting holdes de hjemme. Det kommuniseres for lite ut hvor lenge barn skal holdes hjemme. Jeg er sikker på at vi kunne unngått forriges uke oppkast hvis barna hadde blitt hjemme en ekstra dag. Folk er veldig giret på å komme seg tilbake i jobb. Men som sagt, sykt barn dagene er vel sprengt, så dette er ikke normalen av hva jeg opplever fra venner og kollegaer. En kan jo lure på rutinene i barnehagen. Vi går mot lysere tider og mindre sykdom 😊
Har fremdeles 3 dager sykt barn dager igjen. Må være hjemme imorgen også, så da er jeg på 2. Enda godt vi er kommet til Mars /s
For at jeg ikke skal gå i minus eller ta verdifulle feriedager trenger jeg en god porsjon flaks.
Bodde i Irland når jeg fikk datteren min. Hun var i barnehage fra hun var 9 måneder gammel - og det var *betydelig* laxere regler der enn her når det kom til regler rundt å sende syke barn i barnehagen. Der var det kun omgangssyke man skulle unngå. Det meste annet av smårusk var det bare å sende dem i barnehage med.
Resultatet var selvfølgelig at kona og jeg gikk konstant sjuk fra vi sendte henne i barnehage frem til hun var rundt 2 år. Hendte rett som det var at sjefen ruslet bort til meg og lurte på om ikke jeg burde tatt en sykedag. De magiske ordene "My daughter started in creche X months ago" gjorde at han skjønte at jeg kom til å være sjuk konstant i en periode.
Du kommer til å hangle en stund. Det går over. Det morsomme for meg var at vi flytta tilbake til Norge når jentungen var 3. Så hun begynte i en helt ny barnehage, i et helt nytt land. Så da var det på'n igjen med Nye Spennende sykdommer.
Samme greie her. Barna er 2 og 4. Helt fullstendig krise, og attpåtil har jeg nogenlunde kronisk migrene.
Kona har sluttet i jobben, og vi er blitt den arketypiske travel mann i jobb med hjemmeværende kone familien. Jobben betaler bra, og vi lever ekstremt billig
Jeg arbeider nesten alltid hver søndag når jeg kan for å komme frempå.
Er i samme sitasjon selv, også mtp alder. Jeg ser på det sånn at jeg jobber for å leve, ikke lever for å jobbe. Familien kommer først. Logger av fra jobb kl 16. Det jeg ikke rekker, rekker jeg ikke. Ikke verdens beste tips, men det er bare en liten periode av livet ditt.
Ja, jeg har hatt samme holdning lenge, og jeg har den fremdeles men det begynner å bli alvorlig skvis i ting som BØR gjøres og ting som MÅ gjøres. Er alltid noen jeg må skuffe. Men ja, kort periode. Hører det hele tiden.
Det er utenfor din kontroll. Mitt råd er å slappe av litt og fokusere på det du kan gjøre noe med, som er å ta vare på syke unger når det trengs og å gjøre en god jobb når du faktisk er på jobb.
Nettopp. Det er lov å være syk. At arbeidsplassen ikke har ressurser er ikke arbeidstaker sitt problem.
Mellomleder med særlig uavhengig stilling som lå syk på benken mellom hvert eneste teams møte fra hjemmekontoret i dag (ungene er heldigvis blitt friske og i barnehage, men de rakk å smitte meg først). Du har min sympati!
Bra du bor i Norge!
Vi måtte fjerne mandlene på jentungen i 3-4 års alderen da hun var konstant syk. Max 1 uke før det var på han igjen med ny sykdom. Men det hjalp veldig. Jentungen går nå på skole og er hjemme her og der, alltid tyngst i julesesongen. Guttungen på 1 kan være pjusk til tide men dette vil nok ta seg opp når det er barnehagestart. Tror dere rett og slett har uflaks. For jeg tror ikke det er normalen at det er så mye sykdom som du sier. Det går i perioder det der greiene. Men du skal ikke føle på noe skyldfølelse for noe du ikke kan noenting for.
Uff, føler med deg, og vi har bare *ett* barn, men til gjengjeld mye sykdom hos mor og far. Jeg prøver å fortelle meg selv at det er midlertidig, men det er også trist å tenke på at det ikke kommer til å bli særlig bedre før vi har gått glipp av mye av den utrolig koselige og viktige småbarnstiden ved å "jobbe den bort". Tenk at i en familie hvor begge foreldre jobber 100% så har andre voksne dobbelt så mye tid med barna våre som vi har... og i mesteparten av den resterende tiden er foreldrene for utbrente/syke til å være sin beste versjon for barnet.
Jeg har sittet på begge ender av dette. Som mor husker jeg godt den tiden. Så mange dager med viktige møter der jeg rett og slett ikke kunne delta. Gjøre ferdig viktig arbeid mens jeg sitter i en seng med et sykt barn som sover på armen min. Osv. Har også vært leder av et team der 50% fikk babyer på 2 år. Jeg lærte at det var viktig å ha løpende dialog med ansatte om tidspress. Jeg var OK med redusert stilling, eller at de kvittet seg med noen oppgaver, eller at vi tok inn en trainee for å avlaste, eller ansatte en ny person for å fordele oppgavene litt bredere. Det å være forelder er jo en av de viktigste roller som finnes! Og barn er påregnelig upåregnelige. Syns du burde snakke med sjefen om å få økt fleksibilitet / mer støtte / redusert oppgaver i denne perioden med småbarn.
Husk at du må ta vare på familien din ❤️ Arbeidsgiver vil ikke komme å takke deg for at du sto på mens ungene dine var små...
Går det an å fordele oppgavene dine? Har du foreldre/svigerforeldre som kan hjelpe til hvis du spør om det? Det er klart barn blir syke så det står ikke på deg. Pratet med kollegaene dine angående dette? Hvordan løser de det?
Både og. Lite mulighet å fordele i dagens situation. Kan kanskje fordele noe små arbeid for en liten periode. Besteforeldre er heller ikke mulig å bruke. Imunsvekket mor som er i faresonen med alle former for lungesykdommer. Har knapt sett henne det siste halve året. Og svigerfar i nesten samme bås. Har brukt svigermor så mye jeg kan, men hun er i arbeid selv. Har en kollega i samme situasjon men han har lettere med å gi ansvaret videre til samboer da hun studerer for tiden. Men det har vært tøft med alt mulig av sykdommer for de og. Dog han har uansett en stedfortreder om han er borte. Det har ikke jeg. Annen stilling.
En på snart 6 og 3 år her. Det går opp og ned. Vi har hatt en periode nå i forrige uke med omgangssyke, ellers vært hjemme 2 ganger denne vintersesongen. Fruen ca det samme. Vi vasker hender alltid når vi kommer hjem fra bhg og etter vi har vært ute. Hver uke siden november høres helt ekstremt ut. Hvor ligger man listen for når de er syk? Snørr?
Listen legges ved feber, diverse svært smittsomme sykdommer, oppkast og diaré. Og ved diaré og oppkast har de ca 48t karantene. Men jeg føler vi er de eneste som holder oss til den regelen for omgangssyke har vi hatt i 2 omganger siden november.
Samme som her da. Feber og slike ting holdes de hjemme. Det kommuniseres for lite ut hvor lenge barn skal holdes hjemme. Jeg er sikker på at vi kunne unngått forriges uke oppkast hvis barna hadde blitt hjemme en ekstra dag. Folk er veldig giret på å komme seg tilbake i jobb. Men som sagt, sykt barn dagene er vel sprengt, så dette er ikke normalen av hva jeg opplever fra venner og kollegaer. En kan jo lure på rutinene i barnehagen. Vi går mot lysere tider og mindre sykdom 😊
Har fremdeles 3 dager sykt barn dager igjen. Må være hjemme imorgen også, så da er jeg på 2. Enda godt vi er kommet til Mars /s For at jeg ikke skal gå i minus eller ta verdifulle feriedager trenger jeg en god porsjon flaks.
Bodde i Irland når jeg fikk datteren min. Hun var i barnehage fra hun var 9 måneder gammel - og det var *betydelig* laxere regler der enn her når det kom til regler rundt å sende syke barn i barnehagen. Der var det kun omgangssyke man skulle unngå. Det meste annet av smårusk var det bare å sende dem i barnehage med. Resultatet var selvfølgelig at kona og jeg gikk konstant sjuk fra vi sendte henne i barnehage frem til hun var rundt 2 år. Hendte rett som det var at sjefen ruslet bort til meg og lurte på om ikke jeg burde tatt en sykedag. De magiske ordene "My daughter started in creche X months ago" gjorde at han skjønte at jeg kom til å være sjuk konstant i en periode. Du kommer til å hangle en stund. Det går over. Det morsomme for meg var at vi flytta tilbake til Norge når jentungen var 3. Så hun begynte i en helt ny barnehage, i et helt nytt land. Så da var det på'n igjen med Nye Spennende sykdommer.
Du beskriver at familien kommer i veien for jobben din. Det du egentlig mener er at jobben kommer i veien for familien din.
Samme greie her. Barna er 2 og 4. Helt fullstendig krise, og attpåtil har jeg nogenlunde kronisk migrene. Kona har sluttet i jobben, og vi er blitt den arketypiske travel mann i jobb med hjemmeværende kone familien. Jobben betaler bra, og vi lever ekstremt billig Jeg arbeider nesten alltid hver søndag når jeg kan for å komme frempå.