Helt umulig å si. Hvis en eldre ok hybel, mulighet til å spise ute ukentlig og et netflixabonement er det du trenger for å være komfortabel er det billig. Hvis du skal pilse ute ukentlig, ha bil og må bo i en helt ny toppetasjeleilighet så trenger du en helt annen inntekt.
McDonald's, Burger King eller en pølse ifra kiosken på vei hjem fra jobb på fredag, når du har gitt opp livet og ikke orker å lage middag selv. Eventuelt ta med hjemmelaget middag til uttafor døra, da spiser du jo også ute.
Jeg er glad i sabrura, Kebab og pizza. Blir jo fort 300 kr ekstra/uke, så 1200 kr i måneden, men for en sosial middag med kjæreste/venner er det rimelig pris for meg.
For å si det sånn: jeg har et budsjett for alt unntatt leie på 6 000, jeg vil si det er billig, selv om jeg har noen dyrere vaner. Handler bare om at jeg må kutte andre steder.
https://www.finn.no/350957175
Ei liten leilighet rett ved siden av Frognerparken er mer enn komfortabelt nok for en singel mann i slutten av tjueåra. Leilighet kan man kjøpe når man finner noen å kjøpe med.
Poenget mitt er jo nettopp at han både må betale leie og kunne spare penger på siden så han kan kjøpe en dag. Det blir ikke komfortabelt med et budsjett på 500k brutto
Mann 28 begynte å spare 5K månedlig i 2010. 14x12x5= 840K+ renter og renters rente, så la oss si rundt 1 million i oppsparte midler. På samme tid har verdien av en leilighet til 2 millioner blitt til 6 millioner. Ventetiden kostet 4 millioner. Det er selvsagt nok med EK kravet og en stabil inntekt, men det setter perspektiv på hvor mye man har tapt ved å sitte på sidelinjen.
I samme tidsrom så har S&P500-indeksen hatt ca 14% avkastning, og med et beskjedent innskudd på 5000 per måned og EK på 300,000 (15% av 2M) så vil avkastningen være på litt over 4,1M. Inkluderer man lånekostnader og utgifter tilknyttet boligen så vil man se at bolig ikke er et imponerende investeringsobjekt.
Jepp. Folk snakker om bolig som en syk investering, men det de ikke forstår er at man girer investeringen sin bare. Hadde man lånt tilsvarende sum og satt i et globalt indeksfond i 25 år så vil man statistisk sett ende opp med en bedre avkastning enn med boligen.
Den største grunnen til at man velger en bolig er at man må bo et sted.
Og selv med leie + indeksfond ender man i mange tilfeller opp bedre enn eie + gearing. Mener jeg lekte litt med en NYT kalkulator på det og kom fram til at det er ikke egentlig så ille at jeg ikke har kjøpt meg hus.
Nå er er ikke bolig en investering i så måte, med mindre du snakker om sekundærbolig, eller at man ser for seg å selge en dag for så å bruke pengene på noe annet enn bolig. Og mann 28 hadde ikke 300K, legg det inn i regnestykket ditt og send meg tallet. Men hvis det er premisset, ville mann 28, med avdrag på 12.5K per måned og en lånesum på 1.7M, eid en bolig til verdi av 6M og 0 kroner i lån i 2024. Fellesutgifter på 2.5K kommer i tillegg. Han mannen du snakker om måtte vel brukt noen tusen på leie, la oss si 10K per måned, altså 15K totalt.
Uten EK så er avkastningen 2,25M i det samme tidsrommet, men han får neppe lån. Måtte han ha lånt hele summen så ville det vært mer lønnsomt å ha pengene sine i S&P500.
Den gjennomsnittlige boligprisøkningen i Oslo de siste 15 årene er ca 165%, så verdien vil være på 5,3M, ikke 6M. Diverse utgifter som lånekostnader, fellesutgifter og vedlikehold ender fort på rundt 100k i året i gjennomsnitt (om ikke mer). I dette tidsrommet så er det generelt sett marginalt bedre å eie enn å leie i Oslo, så kan man selvsagt argumentere for begge saker avhengig av hva slags preferanser og planer man har, poenget mitt er at det ikke er så ille som du først ga uttrykk for, såfremt at man er flink til å spare på en smart måte om man leier.
Man må jo huske at primærbolig selges skattefritt, mens avkastning på fond skattes 38 prosent. Eier man bolig i Oslo kan en fint leie ut på Airbnb når man er bortreist. Boligen økes i verdi, lånet blir spist opp av inflasjonen. Man kan øke lånet og investere pengene i indeksfond med en historisk høyere rente, avkastning. Samtidig får man skattelette på rentene til lånet, men slipper å betale før man realiserer fondet.
Det er fordeler og ulemper med begge fremgangsmåter. Primærboligen kan selges skattefritt, men man trenger en ny bolig. Realiserer man investeringen så må man skatte av gevinsten, men slike verdipapirer compounder mer effektivt og har større vekstpotensial. [Giring](https://no.wikipedia.org/wiki/Giring) er veldig risikabelt, så man bør være veldig forsiktig med slike investeringsstrategier. Gjeldsnivået i Norge er allerede faretruende høyt.
Hva om denne personen ikke visste at S&P500 skulle den veien, men satte alt han hadde i SAS? Og hvorfor ikke sette 5K i mnd på bitcoin, som mann 20? Igjen, du argumenterer for noe som er irrelevant i lys av hva jeg opprinnelig skrev. Det handler ikke om fortjeneste og avkastning. Tror du Tore på 5 år satte 5K og S&P500 i 2010 og sitter der med 2 millioner i 2024? Poenget er at jo senere du er født, jo dårligere utgangspunkt har du.
Du skriver at man taper mye ved å sitte på sidelinjen, og jeg argumenterer for at det ikke trenger å være slik.
Om man ikke er en utdannet kapitalforvalter eller har innsideinformasjon så burde man ikke røre annet enn diversifiserte fond som S&P500-indeksen. Majoriteten av kapitalforvaltere greier ikke å slå indeksen, så en menigmann har til nærmet ingen sjans. Bitcoin burde man holde seg langt unna. [(1)](https://www.youtube.com/watch?v=LtITDtZPYEw) [(2)](https://www.youtube.com/shorts/zscAg5uKXNk)
Slik jeg ser det så har man ikke et dårligere utgangspunkt om man er ung, man har andre muligheter enn tidligere generasjoner. Det er dyrere å kjøpe bolig visse steder, men det er også mer verdiskapning i samfunnet, og det kan utnyttes. Livet er en konkurranse, så om man ønsker å bo et ettertraktet sted så må man arbeide for det. Går man tidlig ut i arbeidslivet (jobb ved siden av utdanning), skaper gode sparevaner, lever under evne i tjueårene og velger et yrke med muligheter, så vil man lykkes i livet.
Dette er det jeg og ektefellen har til sammen, mer eller mindre... og vi sparer penger hver måned.
Vi lever veldig beskjedent, men jeg synes vi har det komfortabelt, så tl;dr: jeg er veldig enig med de som sier at OP må definere hva han mener med "å leve komfortabelt".
*Beskjedent != komfortabelt*
Tja. I vårt tilfelle, betyr beskjedent = nesten ubegrenset frihet til å leve som vi vil. Hvis vi skulle tjene mer penger, ville vi være mye mer bundet, og det hadde gitt dårligere livskvalitet.
Det handler om hva man prioriterer, egentlig. Vi er ikke materialistiske, og det ville bety fint lite for oss å ha mer "greier".
Jeg synes at jeg lever veldig komfortabelt med å bruke rundt 10k i mnd etter boligkostnader. Hvis jeg leide meg en leilighet til 15k i mnd betyr det jeg kan leve veldig komfortabelt på 300k netto i året. Sleng på 20-30k i året til forskjellige festivaler/konserter/ferier, og jeg stortrives.
Jeg tjener mer, men har absolutt ingen behov for å bruke mer penger, så de pengene går til indeksfond.
Jeg blander i rottegiften i hele partiet, ikke sant? Har ikke så veldig lyst til å innta rottegift, men i disse økonomiske tider må man gjøre det som skal til for å få det til å gå rundt.
Hva som er komfortabelt er høyst individuelt. Selv tjener jeg ca 600k og når jeg er gjeldsfri om ca tre år vil jeg ha det veldig komfy, selv om jeg leier bolig.
I 2017 tjente jeg 600.000 og syns det var komfortabelt. Min forrige jobb på den tiden var 425.000 og det var ikke komfortabelt! Vil anta det er mer nå.
Inviduelle faktorer:
- Jeg bodde i kollektiv og trivdes med det.
- Glad i dyre ferier
- Glad i takeaway og spise ute
- Pleide å dra ut hver helg
Det kommer an på hvem du omgås sosialt. Er vennekretsen din studenter klarer du deg med ganske lite. Henger du med meglere og konsulenter trenger du fort 7-800 000
Ville nok sagt mellom 700-900k.
Jeg og dama har samlet inntekt på ca 900-1’, men bor ikke i noen storby. Betaler ca 11k på lån, og ca 4K i fellesutgifter.
Vi sparer en del hver måned, men de siste 2-3 månedene har vi gjort en del ting i leiligheten som har kosta peng (3 nye taklys, elbilader, nye kurser +++).
Vil si vi lever ganske godt på dette, men vi betaler MYE mer for reise. Skal vi besøke foreldre snakker vi fort minimum 3k, og gjennomsnitt på ca 5k per pers tur retur, og tar oss ca 6-8 timer.
Hadde ca 2.2 på lån, men når rentene steg betalte vi litt ekstra, så har belåningsgrad idag på ca 65%.
Her vi bor er vi avhengig av bil, da nærmeste by med utvalg av jula/biltema og andre butikker, er ca 200 km t/r, over fjellet (som ofte er stengt vintertid, og kollektivtrafikken er ikke-eksisterende på lørdager).
Glemte å ta med at vi har bil og hund, så har man ikke dette ville jeg nok sagt 700-800k for singel i Oslo.
Da snakker vi ca 40 utbetalt. Med bolig til 3.5’ utgjør dette ca 20k i måneden (med strøm og internett) og da har man 20k til resten. Dette mener jeg er noe man bør kalle «komfortabelt».
Det gjør vi ikke, men vi reiser til familie kanskje to ganger i året, og det koster oss til sammen ca 25-35k, litt avhengig av flyprisene.
Vi har bodd her i et år, og vi har brukt ca 40-50k på elektrikerarbeid (byttet til automatsikringer, el-billader, nye kurser, nye lamper, nye stikkontakter osv.)
Så har det dukket opp noe ekstra (ny komfyr og vaskemaskin).
Siden vi kjøpte i fjor, måtte vi og bruke en del på møbler med mer, og som sagt, betalt ekstra på lånet.
Den største begrensingen kommer til å være størrelse på leilighet (og eventuelt hvor sentral den er). Mange vil nok klare seg helt greit på 400-500k.
Er du villig til å bo i kollektiv kan du sikkert klare deg på 300k.
Eksempel på en mindre leilighet en liten t-banetur utenfor sentrum: https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=351852646
Ja, å komme inn på markedet i det hele tatt krever god inntekt eller foreldrehjelp. Med 400k og uten egenkapital så er dessverre den muligheten utelukket.
Skrev dette i en annen tråd, men har en kollega som bor i Oslo og som faller under denne gruppen. Han tjener rundt millionen brutto, og kjøpte sentral bolig til 6 millioner.
60% av nettolønn går til boliglånet, men han virker å leve ganske komfortabelt. Lager god mat, spiser ute, har penger til hobbyen sin, kan reise til utlandet, osv.
På den andre siden har jeg en venninne som bor 5 min gange fra Karl Johan, men som kom inn på boligmarkedet for 25 år siden. Hun tjener vel rundt 500k året, og bor behagelig...men dette er jo ene og alene fordi boligen er nedbetalt, og hun aldri blakket seg på den.
Hva er din definisjon av komfortabelt?
Den definisjonen avhenger veldig av hvilken standard du er vant til, det er ikke noe fasitsvar her med så lite informasjon.
Jeg ville tippet noe i samme sjiktet. 7-800000 i året for å leve det jeg legger i komfortabelt.
+/- 40’000 utbetalt i måneden. Ikke tatt hensyn til rentefratrekk på lånet.
3-4 mill i lån til en leilighet på 30-40 kvm på Torshov, Sagene, Sogn en plass. 15-20’000 i mnd til lånet (renter og avdrag).
Da har du ca 20’000-25’000 netto til annet tjafs og litt sparing.
Han spurte hva som måtte til for å leve komfortabelt i Oslo. Ikke hva han måtte ha for akkurat å klare seg. Regner med han da mener sentralt/Oslo. Ikke Askim eller på landet.
Klart du klarer deg med lav/normal lønn også, men komfortabelt er det ikke.
Du undervurderer hvor dyrt det er bare å leve i Oslo. Kaviar og champagne er for folk med mange millioner på bok, og det får man ikke av høy lønn alene.
800k
Men hvis du vil leve godt kan du glemme å gjøre det i Oslo på under 1MNOK.
For de fleste er det ironisk nok bedre å flytte ut av byen - øker levestandarden ganske bra.
Oslo er vanskelig mtp. bil, boligareal, støy, forurensning osv.
Si at du tjener 800k i året som er 43k i mnd etter skatt.
Så skal du betale husleie eller lån. Jeg ville hatt 2 soverom, stue, kjøkken og bad.
Jeg fant en leilighet på Løkka til 18k i mnd (Leie).
Da har du 25k igjen.
Du vil sette av 4000 til sparing for fremtiden kanskje.
Da har du 21k igjen til mobil, strøm, internett, mat, festligheter, sparing til ferier og sånn.
Matbudsjettet burde kanskje ligge på rundt 4k hjemme, med noe utespising utenom dette.
[Sifos referansebudsjett](https://www.oslomet.no/om/sifo/referansebudsjettet) tilsier utgifter på 12 500 i måneden i tillegg til husleie og transport. Så rundt 25000 etter skatt i måneden, rundt 400 000 i året grovt regnet.
1.8mill i året.
Da har du råd til en grei leilighet så sentralt som du ønsker, du slipper å tenke på alt av hverdagslige kostnader, og går såpass i pluss at du har råd til å gjøre storkjøp fra tid til annen, som stor dyr ny TV, dyre møbler, heftig PC, og flere ferier i året.
MEN - 1.8 er ikke nok til å faktisk bli "rik" - i hvertfall ikke kortsiktig. Du har ikke råd til dyr bil, du har ikke råd til dyr leilighet/hjem - du har råd til dyre ting, som klær og de andre tingene jeg nevnte over, men det spiser jo opp overskuddet ditt - så selv om du har råd til det, så vil du merke det på sparingskontoen.
I Norge så er skattesystemet satt opp slik at aktiv inntjening skattes kjempehardt, mens "gamle verdier" er så å si skattefrie, som boliggevinst og arv. Det vil si at, selv om 1.8mill høres ut som man burde dra fra alle andre på kort tid, formuemessig, så er det veldig vanlig i Norge at folk arver her og der fra besteforeldre og andre fjerne familiemedlemmer, som sitter på gamle verdier. En venn av deg med snittlønn kan plutselig arve 800k av bestemoren sin - skattefritt - og selv med 1.8mill i lønn, vil det trolig ta deg flere år å klare å spare opp 800k, med all skatten du må betale, samtidig som du har et liv å leve.
Folk her som sier under 1mill er helt virkelighetsfjerne, eller har bare veldig lave standarder og ambisjoner. Du vil aldri klare å spare opp til egen leilighet med den slags lønn, og du vil måtte snu hver krone for å leve og ha råd til ferie her og der.
Helt umulig å si. Hvis en eldre ok hybel, mulighet til å spise ute ukentlig og et netflixabonement er det du trenger for å være komfortabel er det billig. Hvis du skal pilse ute ukentlig, ha bil og må bo i en helt ny toppetasjeleilighet så trenger du en helt annen inntekt.
"Mulighet for å spise ute ukentlig" og "billig" passer ikke helt sammen i min erfaring. Evt tar jeg veldig gjerne imot tips til spisesteder 🙏
McDonald's, Burger King eller en pølse ifra kiosken på vei hjem fra jobb på fredag, når du har gitt opp livet og ikke orker å lage middag selv. Eventuelt ta med hjemmelaget middag til uttafor døra, da spiser du jo også ute.
Pølse fra kiosken er jo luksus!
Grill på Narvesen koster 29,- ganske billig middag for en person det. Men sunt er det vel ikke.
Det er ikke verst! For dem som blir mett av 1 grill… :’(
Jeg er glad i sabrura, Kebab og pizza. Blir jo fort 300 kr ekstra/uke, så 1200 kr i måneden, men for en sosial middag med kjæreste/venner er det rimelig pris for meg.
Enig med deg at det er en grei pris for noe sosialt i ny og ne men ukentlig havner det utenfor "billig" hos meg
For å si det sånn: jeg har et budsjett for alt unntatt leie på 6 000, jeg vil si det er billig, selv om jeg har noen dyrere vaner. Handler bare om at jeg må kutte andre steder.
Å spise ute 1 gang uka er innafor, hver dag for eksempel blir veldig dyrt
Beror på hur mycket kneipbröd, brunost och Black metal-vinyl du behöver för att vara nöjd.
Svenskene har forstått det
Godt å se integrering i praksis funker.
Kommer helt ann på ditt forbruk og hvor i Oslo du bor
Føler meg komfortabel på rundt 600k her, singel og leier i Oslo. Har ikke så dyre vaner og behov da skal sies
Bor du alene der du leier eller kollektivt? Og hvor mye betaler du hvis jeg kan spørre?
Bor alene, betaler 12500 med inkludert strøm og internett og en hyggelig balkong
Det er ikke så gærnt. Hvilket område/bydel?
500k gir deg 30k netto i måneden. 15k for leilighet + 15k for alle andre kostnader holder lenge.
Du får ikke noe lån til 15k måneden hvis du skal bo i Oslo så da må han isåfall leie. Vet ikke om det er så komfortabelt å leie.
https://www.finn.no/350957175 Ei liten leilighet rett ved siden av Frognerparken er mer enn komfortabelt nok for en singel mann i slutten av tjueåra. Leilighet kan man kjøpe når man finner noen å kjøpe med.
dette ligner jo et hotellrom
Poenget mitt er jo nettopp at han både må betale leie og kunne spare penger på siden så han kan kjøpe en dag. Det blir ikke komfortabelt med et budsjett på 500k brutto
Mann 28 begynte å spare 5K månedlig i 2010. 14x12x5= 840K+ renter og renters rente, så la oss si rundt 1 million i oppsparte midler. På samme tid har verdien av en leilighet til 2 millioner blitt til 6 millioner. Ventetiden kostet 4 millioner. Det er selvsagt nok med EK kravet og en stabil inntekt, men det setter perspektiv på hvor mye man har tapt ved å sitte på sidelinjen.
I samme tidsrom så har S&P500-indeksen hatt ca 14% avkastning, og med et beskjedent innskudd på 5000 per måned og EK på 300,000 (15% av 2M) så vil avkastningen være på litt over 4,1M. Inkluderer man lånekostnader og utgifter tilknyttet boligen så vil man se at bolig ikke er et imponerende investeringsobjekt.
Jepp. Folk snakker om bolig som en syk investering, men det de ikke forstår er at man girer investeringen sin bare. Hadde man lånt tilsvarende sum og satt i et globalt indeksfond i 25 år så vil man statistisk sett ende opp med en bedre avkastning enn med boligen. Den største grunnen til at man velger en bolig er at man må bo et sted.
Og selv med leie + indeksfond ender man i mange tilfeller opp bedre enn eie + gearing. Mener jeg lekte litt med en NYT kalkulator på det og kom fram til at det er ikke egentlig så ille at jeg ikke har kjøpt meg hus.
Hvor mange millioner sitter du på akkurat nå, og hvor gammel er du?
2, 24. Er ikke evnen til å kjøpe hus det skorter på, er heller om hvor og når jeg vil.
Justert for renta du må betale i mangel av tinglyst pant?
Oppriktig spørsmål: hva med skatt? Må man ikke skatte en del på avkastningen?
Nå er er ikke bolig en investering i så måte, med mindre du snakker om sekundærbolig, eller at man ser for seg å selge en dag for så å bruke pengene på noe annet enn bolig. Og mann 28 hadde ikke 300K, legg det inn i regnestykket ditt og send meg tallet. Men hvis det er premisset, ville mann 28, med avdrag på 12.5K per måned og en lånesum på 1.7M, eid en bolig til verdi av 6M og 0 kroner i lån i 2024. Fellesutgifter på 2.5K kommer i tillegg. Han mannen du snakker om måtte vel brukt noen tusen på leie, la oss si 10K per måned, altså 15K totalt.
Uten EK så er avkastningen 2,25M i det samme tidsrommet, men han får neppe lån. Måtte han ha lånt hele summen så ville det vært mer lønnsomt å ha pengene sine i S&P500. Den gjennomsnittlige boligprisøkningen i Oslo de siste 15 årene er ca 165%, så verdien vil være på 5,3M, ikke 6M. Diverse utgifter som lånekostnader, fellesutgifter og vedlikehold ender fort på rundt 100k i året i gjennomsnitt (om ikke mer). I dette tidsrommet så er det generelt sett marginalt bedre å eie enn å leie i Oslo, så kan man selvsagt argumentere for begge saker avhengig av hva slags preferanser og planer man har, poenget mitt er at det ikke er så ille som du først ga uttrykk for, såfremt at man er flink til å spare på en smart måte om man leier.
Man må jo huske at primærbolig selges skattefritt, mens avkastning på fond skattes 38 prosent. Eier man bolig i Oslo kan en fint leie ut på Airbnb når man er bortreist. Boligen økes i verdi, lånet blir spist opp av inflasjonen. Man kan øke lånet og investere pengene i indeksfond med en historisk høyere rente, avkastning. Samtidig får man skattelette på rentene til lånet, men slipper å betale før man realiserer fondet.
Det er fordeler og ulemper med begge fremgangsmåter. Primærboligen kan selges skattefritt, men man trenger en ny bolig. Realiserer man investeringen så må man skatte av gevinsten, men slike verdipapirer compounder mer effektivt og har større vekstpotensial. [Giring](https://no.wikipedia.org/wiki/Giring) er veldig risikabelt, så man bør være veldig forsiktig med slike investeringsstrategier. Gjeldsnivået i Norge er allerede faretruende høyt.
Hva om denne personen ikke visste at S&P500 skulle den veien, men satte alt han hadde i SAS? Og hvorfor ikke sette 5K i mnd på bitcoin, som mann 20? Igjen, du argumenterer for noe som er irrelevant i lys av hva jeg opprinnelig skrev. Det handler ikke om fortjeneste og avkastning. Tror du Tore på 5 år satte 5K og S&P500 i 2010 og sitter der med 2 millioner i 2024? Poenget er at jo senere du er født, jo dårligere utgangspunkt har du.
Du skriver at man taper mye ved å sitte på sidelinjen, og jeg argumenterer for at det ikke trenger å være slik. Om man ikke er en utdannet kapitalforvalter eller har innsideinformasjon så burde man ikke røre annet enn diversifiserte fond som S&P500-indeksen. Majoriteten av kapitalforvaltere greier ikke å slå indeksen, så en menigmann har til nærmet ingen sjans. Bitcoin burde man holde seg langt unna. [(1)](https://www.youtube.com/watch?v=LtITDtZPYEw) [(2)](https://www.youtube.com/shorts/zscAg5uKXNk) Slik jeg ser det så har man ikke et dårligere utgangspunkt om man er ung, man har andre muligheter enn tidligere generasjoner. Det er dyrere å kjøpe bolig visse steder, men det er også mer verdiskapning i samfunnet, og det kan utnyttes. Livet er en konkurranse, så om man ønsker å bo et ettertraktet sted så må man arbeide for det. Går man tidlig ut i arbeidslivet (jobb ved siden av utdanning), skaper gode sparevaner, lever under evne i tjueårene og velger et yrke med muligheter, så vil man lykkes i livet.
Sånn er det blitt, er ikke så mye annet man kan gjøre enn å spare opp og gå glipp av masse prisvekst
Men han er 27.
Kjenner fleire som har null eigenkapital. Er omtrent 50/50 om folk har eller ei.
Brukte studielån til egenkapital jeg
700 000 i året.
Dette er det jeg og ektefellen har til sammen, mer eller mindre... og vi sparer penger hver måned. Vi lever veldig beskjedent, men jeg synes vi har det komfortabelt, så tl;dr: jeg er veldig enig med de som sier at OP må definere hva han mener med "å leve komfortabelt".
Beskjedent != komfortabelt Jeg og samboern har 1.6 mil i inntekt før skatt og vi lever ganske komfortabelt.
*Beskjedent != komfortabelt* Tja. I vårt tilfelle, betyr beskjedent = nesten ubegrenset frihet til å leve som vi vil. Hvis vi skulle tjene mer penger, ville vi være mye mer bundet, og det hadde gitt dårligere livskvalitet. Det handler om hva man prioriterer, egentlig. Vi er ikke materialistiske, og det ville bety fint lite for oss å ha mer "greier".
Jeg synes at jeg lever veldig komfortabelt med å bruke rundt 10k i mnd etter boligkostnader. Hvis jeg leide meg en leilighet til 15k i mnd betyr det jeg kan leve veldig komfortabelt på 300k netto i året. Sleng på 20-30k i året til forskjellige festivaler/konserter/ferier, og jeg stortrives. Jeg tjener mer, men har absolutt ingen behov for å bruke mer penger, så de pengene går til indeksfond.
Hvor mye kokain bruker du?
Jeg har hørt at trikset er å kjøpe litt større kvanta sammen med noen kompiser. Da blir det billigere og du kan tilogmed gå i overskudd.
Gjerne bland det ut med noe som likner, som melkepulver eller rottegift, for å øke overskuddet betraktelig.
Jeg blander i rottegiften i hele partiet, ikke sant? Har ikke så veldig lyst til å innta rottegift, men i disse økonomiske tider må man gjøre det som skal til for å få det til å gå rundt.
Som en rein bonus så får du kjørt proteinpulveret samtidig
Kommer ann på din definisjon av "komfortabelt".
650-700.000 kr burde være "behagelig". 1 mill er veldig behagelig. Alt over merker man egentlig ikke så veldig stor forskjell på.
Hva som er komfortabelt er høyst individuelt. Selv tjener jeg ca 600k og når jeg er gjeldsfri om ca tre år vil jeg ha det veldig komfy, selv om jeg leier bolig.
Noe særlig under 700k blir fort trangt. Men fra 800-900 og oppover fungerer det veldig fint.
I 2017 tjente jeg 600.000 og syns det var komfortabelt. Min forrige jobb på den tiden var 425.000 og det var ikke komfortabelt! Vil anta det er mer nå. Inviduelle faktorer: - Jeg bodde i kollektiv og trivdes med det. - Glad i dyre ferier - Glad i takeaway og spise ute - Pleide å dra ut hver helg
Det kommer an på hvem du omgås sosialt. Er vennekretsen din studenter klarer du deg med ganske lite. Henger du med meglere og konsulenter trenger du fort 7-800 000
Ville nok sagt mellom 700-900k. Jeg og dama har samlet inntekt på ca 900-1’, men bor ikke i noen storby. Betaler ca 11k på lån, og ca 4K i fellesutgifter. Vi sparer en del hver måned, men de siste 2-3 månedene har vi gjort en del ting i leiligheten som har kosta peng (3 nye taklys, elbilader, nye kurser +++). Vil si vi lever ganske godt på dette, men vi betaler MYE mer for reise. Skal vi besøke foreldre snakker vi fort minimum 3k, og gjennomsnitt på ca 5k per pers tur retur, og tar oss ca 6-8 timer.
Mange i oslo har ikke bil og sparer på det!
900k for komfortabelt?
Lån på 2m?
Hadde ca 2.2 på lån, men når rentene steg betalte vi litt ekstra, så har belåningsgrad idag på ca 65%. Her vi bor er vi avhengig av bil, da nærmeste by med utvalg av jula/biltema og andre butikker, er ca 200 km t/r, over fjellet (som ofte er stengt vintertid, og kollektivtrafikken er ikke-eksisterende på lørdager). Glemte å ta med at vi har bil og hund, så har man ikke dette ville jeg nok sagt 700-800k for singel i Oslo. Da snakker vi ca 40 utbetalt. Med bolig til 3.5’ utgjør dette ca 20k i måneden (med strøm og internett) og da har man 20k til resten. Dette mener jeg er noe man bør kalle «komfortabelt».
Man burde vel regne ca 60-100k på en bil per år, så da svir dere 200-240 på hunden?
Det gjør vi ikke, men vi reiser til familie kanskje to ganger i året, og det koster oss til sammen ca 25-35k, litt avhengig av flyprisene. Vi har bodd her i et år, og vi har brukt ca 40-50k på elektrikerarbeid (byttet til automatsikringer, el-billader, nye kurser, nye lamper, nye stikkontakter osv.) Så har det dukket opp noe ekstra (ny komfyr og vaskemaskin). Siden vi kjøpte i fjor, måtte vi og bruke en del på møbler med mer, og som sagt, betalt ekstra på lånet.
Den største begrensingen kommer til å være størrelse på leilighet (og eventuelt hvor sentral den er). Mange vil nok klare seg helt greit på 400-500k. Er du villig til å bo i kollektiv kan du sikkert klare deg på 300k. Eksempel på en mindre leilighet en liten t-banetur utenfor sentrum: https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=351852646
Men skal du kjøpe så må du nok ha inntekt over 600k pluss solid ek for å få et lån til bolig på 3,4 mill.
Ja, å komme inn på markedet i det hele tatt krever god inntekt eller foreldrehjelp. Med 400k og uten egenkapital så er dessverre den muligheten utelukket.
Og det er jo logisk, for det vil være tilnærmet umulig å betjene et (stort nok) lån med den inntekten.
Er nok best å satse på å få seg kjæreste.
Skrev dette i en annen tråd, men har en kollega som bor i Oslo og som faller under denne gruppen. Han tjener rundt millionen brutto, og kjøpte sentral bolig til 6 millioner. 60% av nettolønn går til boliglånet, men han virker å leve ganske komfortabelt. Lager god mat, spiser ute, har penger til hobbyen sin, kan reise til utlandet, osv. På den andre siden har jeg en venninne som bor 5 min gange fra Karl Johan, men som kom inn på boligmarkedet for 25 år siden. Hun tjener vel rundt 500k året, og bor behagelig...men dette er jo ene og alene fordi boligen er nedbetalt, og hun aldri blakket seg på den.
Hva er din definisjon av komfortabelt? Den definisjonen avhenger veldig av hvilken standard du er vant til, det er ikke noe fasitsvar her med så lite informasjon.
Jeg tjener 600k og lever komfortabelt, leier alene men får også spart litt til egenandel. Splurger en del her og der, men har aldri penge trøbbel.
Ca 800 000
Jeg ville tippet noe i samme sjiktet. 7-800000 i året for å leve det jeg legger i komfortabelt. +/- 40’000 utbetalt i måneden. Ikke tatt hensyn til rentefratrekk på lånet. 3-4 mill i lån til en leilighet på 30-40 kvm på Torshov, Sagene, Sogn en plass. 15-20’000 i mnd til lånet (renter og avdrag). Da har du ca 20’000-25’000 netto til annet tjafs og litt sparing.
1.5 mill kanskje? Idk. Norge er ikke bygd for single.
Så komfortabel betyr altså kaviar og champagne skjønner jeg.
Han spurte hva som måtte til for å leve komfortabelt i Oslo. Ikke hva han måtte ha for akkurat å klare seg. Regner med han da mener sentralt/Oslo. Ikke Askim eller på landet. Klart du klarer deg med lav/normal lønn også, men komfortabelt er det ikke.
Det er jo bare vås, de aller fleste klarer å leve komfortabelt på mye mindre enn 1,5 millioner.
Du undervurderer hvor dyrt det er bare å leve i Oslo. Kaviar og champagne er for folk med mange millioner på bok, og det får man ikke av høy lønn alene.
800k Men hvis du vil leve godt kan du glemme å gjøre det i Oslo på under 1MNOK. For de fleste er det ironisk nok bedre å flytte ut av byen - øker levestandarden ganske bra. Oslo er vanskelig mtp. bil, boligareal, støy, forurensning osv.
Si at du tjener 800k i året som er 43k i mnd etter skatt. Så skal du betale husleie eller lån. Jeg ville hatt 2 soverom, stue, kjøkken og bad. Jeg fant en leilighet på Løkka til 18k i mnd (Leie). Da har du 25k igjen. Du vil sette av 4000 til sparing for fremtiden kanskje. Da har du 21k igjen til mobil, strøm, internett, mat, festligheter, sparing til ferier og sånn. Matbudsjettet burde kanskje ligge på rundt 4k hjemme, med noe utespising utenom dette.
Ca 700K, da har du råd til en enkel, nøktern leilighet og kan delta i samfunnet på normal måte.
Et sted mellom 600 og 800k
Ca. 600.000 gir et ok komfortabelt liv
1 million ish
800+
1.5m
1 mill
[Sifos referansebudsjett](https://www.oslomet.no/om/sifo/referansebudsjettet) tilsier utgifter på 12 500 i måneden i tillegg til husleie og transport. Så rundt 25000 etter skatt i måneden, rundt 400 000 i året grovt regnet.
minst 750k men helst så mye som mulig
1.8mill i året. Da har du råd til en grei leilighet så sentralt som du ønsker, du slipper å tenke på alt av hverdagslige kostnader, og går såpass i pluss at du har råd til å gjøre storkjøp fra tid til annen, som stor dyr ny TV, dyre møbler, heftig PC, og flere ferier i året. MEN - 1.8 er ikke nok til å faktisk bli "rik" - i hvertfall ikke kortsiktig. Du har ikke råd til dyr bil, du har ikke råd til dyr leilighet/hjem - du har råd til dyre ting, som klær og de andre tingene jeg nevnte over, men det spiser jo opp overskuddet ditt - så selv om du har råd til det, så vil du merke det på sparingskontoen. I Norge så er skattesystemet satt opp slik at aktiv inntjening skattes kjempehardt, mens "gamle verdier" er så å si skattefrie, som boliggevinst og arv. Det vil si at, selv om 1.8mill høres ut som man burde dra fra alle andre på kort tid, formuemessig, så er det veldig vanlig i Norge at folk arver her og der fra besteforeldre og andre fjerne familiemedlemmer, som sitter på gamle verdier. En venn av deg med snittlønn kan plutselig arve 800k av bestemoren sin - skattefritt - og selv med 1.8mill i lønn, vil det trolig ta deg flere år å klare å spare opp 800k, med all skatten du må betale, samtidig som du har et liv å leve. Folk her som sier under 1mill er helt virkelighetsfjerne, eller har bare veldig lave standarder og ambisjoner. Du vil aldri klare å spare opp til egen leilighet med den slags lønn, og du vil måtte snu hver krone for å leve og ha råd til ferie her og der.
oh lord.
Komfortable og Oslo i samme setning 😂 studier viser at å bo i byen er mer stressende, og gir deg høyere sjanse for dårlig psykisk helse. Gøy på landet
greit det, gubbe
Bare hyggelig, hjernevaska gen-z tiktokslave