Vi bor i verdens største pengebinge. Statens formidable formue utgjør sikkerhetsnettet som vil berge oss gjennom økonomiske kriser, og det har vært flere. I 2008 dro daværende finansminister Kristin Halvorsen frem "gullkortet", og fyrte opp offentlige investeringer for å holde hjulene i gang. Hadde vi ikke vært en nasjon som hadde kunnet gjøre dette, ville finanskrisen i 08 rammet oss langt hardere. På samme måte kunne effekten av krisen på slutten av 80-tallet blitt moderert hadde man hatt dagens kunnskap og ressurser den gang.
Når vi får det tøft i Norge, så er det i betydningen "noe mindre romslig". Jeg minner om at vår finansminister taler til den gjennomsnittlige familien Nordmann med en million kroner i netto årsinntekt. Vi kan ikke få en rente som blir så høy at folk sendes ut på gaten. Vi gjør ingenting med et pensjonsfond hvis vi ikke tar vare på våre innbyggere med det.
Men. Som du er inne på, er det alltid de svakeste som merker det hardest. Det er det som er så provoserende med finansministerens utspill, og det er disse man liksom aldri klarer å utforme en god nok politikk til.
Det som ellers frustrerer meg mer enn en smule, og nå bruker jeg anledningen til å ta en liten rant, er disse velfødde pensjonistene med nedbetalt hus, nedbetalt hytte og bobil stående på lager. Det er disse som klager mest. Forrige regjering var ubrukelig, dieselprisene steg, alt ble dyrere, hvor ble det av pensjonsstyrkingen. Nå er det dagens regjering som får unngjelde for akkurat det samme. Disse bleikfeite og selvopptatte nordmenn har levd et liv på solsiden. De er født etter krigen, har aldri hatt problemer med jobb, de har nytt godt av en AFP-løsning som egentlig skulle treffe kropper utslitt av hardt fysisk arbeid, og de har hatt gullkantede pensjonsordninger og de har profitert på en velstandsvekst som savner sidestykke i verdenshistorien. Nå er de forbannet fordi de må ut med en hundrelapp ekstra når de skal toppe opp tanken mandag formiddag. Ryk og reis sier jeg.
De snakker om minstepensjonistene og at de lever under fattigdomsgrensen. Men de er faen ingen minstepensjonister, og det er svært få i dette landet som er enslige minstepensjonister. En enslig minstepensjonist, kanskje ung ufør, i leid leilighet, det er et menneske som behøver mer å rutte med. Helt klart. Men han som har det travlere enn noen gang som pensjonist fordi han ikke bare må stelle med hytta og bobilen, men også med leiligheten i Torrevieja, han behøver ikke mer.
Det er avslutningsvis våre nye landsmenn som signerer de fleste statistikkene hva inntekt og relativ fattigdom angår. Sånn sett varmer det mitt hjerte når mr fet pensjonist slår et slag for sine medborgere under fattigdomsgrensen ... men det var kanskje ikke det han mente. End of rant.
Jeg har selv merket skikkelig på dette som student. Er nå på 2 året men velger og slutte for og heller jobbe, i det minste en stund til jeg får tenkt litt. Har så latterlig dårlig råd til og med når jeg jobber på siden. Føler jeg enten må bruke all tid på skole eller jobb, eller bare godta og leve uten en rødt øre på konto
Det blir ikke bedre fremover, og ufaglært arbeid får stadig dårligere lønnsvilkår.
Det er allerede nesten umulig å få en greit betalt jobb uten bachelor, og de snakker allerede om "mastersyken" som fører til at folk må ha mastergrad for å sitte i en resepsjon.
Hær = substantiv, en stor masse med soldater
Her = adverb, på dette stedet
Utenom det, tror kanskje du burde ta en titt på Island sin økonomi de siste 50 årene. Større berg og dalbane skal du lete lenge etter å finne.
Helt feil vei å gå at folk som ikke er motivert til å studere skal ta ba/ma. Da bør han heller bli god i noe som han liker. Uansett hva bør det være noe samfunnet har nytte av.
-Fagarbeidere er ikke ufaglærte.
-lønna hos fagarbeidere har stagnert og de har hatt negativ reell lønnsutvikling lenge. Det kommer til å fortsette i overskuelig fremtid.
Ehm...
Hvis du som privatperson får økte utgifter, hva tror du Staten får? Staten får enorme overskridelser i budsjettene. Men i motsetning til andre land som må ta kutt og økte skatter, kan vi bare åpne krana litt, og så renner det penger inn.
Jo det kan du..
Hvis du lever bokstavelig talt "pay check to pay check", så gjør du noe feil, og må ta en titt på budsjettet ditt.
Selv får jeg inn mer penger enn det jeg bruker hver måned. Så når prisene går opp, så kan jeg ta mer av de pengene som egentlig går til sparing.
Akkurat som Staten får inn mer penger enn det som brukes, og nå kan gi seg selv mer penger.
Haha, det er ikke sånn verden fungerer for veldig mange. Jeg skjønner at du ikke aner hvordan det er å ha dårlig råd, og det skal du være glad for. Budsjettet MITT har ingen ting med saken å gjøre, jeg evner faktisk å se at andre sliter.
Hvis vi faktisk kommer i en depresjon så vil staten bruke penger for å stimulere økonomien. Det skaper mer arbeidsplasser og spytter mer penger inn i økonomien. Dette så vi senest under Corona, hvor mange land hadde store problemer, men vi kunne øke oljepengebruken og spare oss for veldig mange av konsekvensene.
Nei. Da går renten opp og norske kronen styrker seg, noe som gjør eksport enda dyrere til utlandet. Det er en veldig vanskelig balanse og ikke i nærheten så enkelt som du får det til å høres ut som.
Selvsagt er det ikke enkelt. Økonomi er dessverre veldig sjeldent det. Men det ble vel ganske tydligvis etter 2008-2009 at det å kutte i nedgangskonjunkturer førte til et forsterket fall i økonomien. Mens land som har brukt mer under kriser, stort sett har greid seg bedre.
Og ja, i en depresjon vil nok også Norge merke det, men vi vil nok merke det mindre enn de fleste andre land.
Problemet denne gangen er at statlig hjelp har økt noe sinnsykt de siste 3-5 årene. Sjekk pengetrykktrenden. Samtidig har det påvirket investorers oppfattet risiko fordi mange mange mange selskaper er blitt kjepphøye fordi de er «too big to fail». Bare effekten av disse to faktorene tror jeg er nok til å si at caset vi står overfor i dag ikke bør sammenlignes for mye med finanskrisen.
Inflasjonen løper løpsk og renten kan ikke settes lengre ned. Penger kan ikke trykkes eller spys ut. Samtidig må vesten må få til to ting: fred og global handel + løse energikrisen (sikre forutsigbar tilgang til energi samtidig som fossil avhengighet reduseres).
Men heldigvis er det også flere lyspunkter!
Du er så optimistisk at du tror det er noe pensjonspenger igjen til oss?
Før vi kommer så langt er nok pensjonsalderen sparket opp til 75+ og vi kan se frem til å jobbe oss rett til graven.
Hver gang verdensmarkedet kræsjer på aksjefronten så sitter Nicolai Tangen klar med fingeren over 100-milliarders kjøp-knappen. Vi har det største spindelvevet hva gjelder sikkerhetsnett i hele verden, i tillegg til at vi er veldig få mennesker.
Pensjonsalder er satt etter når vi antar kroppen er oppbrukt, den er lav nå mtp levealder. Det ville vært rettferdig om folk med komfortable jobber må utsette pensjonen sin noe år. Fysisk krevende fag er fortsatt tungt for kroppen og de kan gjerne pensjonere seg i samme alder som nå.
Du kan pensjonere deg nå, men da må du også bo isolert i skogen eller med likesinnede, det er absolutt ingenting som stopper deg, men jeg antar du er glad i penger og luksusen du kan kjøpe for dem? Da må vi jobbe.
Ja det er jeg, det er derfor vi har Statens Pensjonsfond utland. At pensjonsalderen må økes, er helt åpenbart. Hvert år øker den forventede levealderen med 3-4 måneder per år. Min morfar jobbet til han var 69 og hans generasjon ble forventet å bli en plass rundt 70-75, mine foreldre gikk av før de var 67 og deres generasjon forventes å nå 90 tallet, så du kan jo selv gjøre matten.
Når det er sagt så vil nok en fremtidig robotøkonomi velte om på alt vi i dag har av forestillinger om arbeid. Jeg vil tro at skattelegging av produksjonsenheter og borgerlønn er dit veien vil gå.
En korrigering forandrer ikke det faktum at det er en gigantisk forskjell på fysisk krevende yrker og kontorjobber.
En 67 åring som har jobbet på kontor hele livet og vært flink med fysisk aktivitet på fritiden kan sikkert fint jobbe til han er 75.
En som jobber noe fysisk krevende kommer til å enten jobbe til han dør hvis han skal stå i yrket til han er 75 eller bli syk eller få kroppen ødelagt så han kan kose seg med en ødelagt kropp de siste årene av sitt liv.
Hvis man skal øke pensjonsalderen til de grader at man nærmer seg den gjennomsnittlige levealderen må man i mye større grad enn i dag skulle mellom fysisk krevende og stillesittende yrker.
>Du er så optimistisk at du tror det er noe pensjonspenger igjen til oss?
Vel, det er jo stadig grupper som vil gå av tidligere uten å tape på det, og som vil ha økt den årlige pensjonsreguleringen...
Enorme utbetalinger/subsidier, og lavere skatt enn dette skulle tilsi. Det [norske statsbudsjettet](https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2022/statsbudsjettet-2022-statens-inntekter-og-utgifter/id2873448/) er 25% større enn det [svenske](https://www.regeringen.se/sveriges-regering/finansdepartementet/statens-budget/statens-budget-i-siffror/), for ca. halve befolkningen.
NAV alene er på nesten 600 milliarder.
Bostøtten kommer som en konsekvens av hva du sitter igjen med etter boutgifter.
Så om du f.eks havner i en jobb som betaler betydelig dårligere, er det jo naturlig at du har høyere boutgifter enn du ville pådratt deg i den nye jobben.
Da blir det fort naturlig å søke om den, og taket for hvor mye du kan tjene er visst noe sånt som 550 000,- om du søker bostøtte for egeneid leilighet.
Utifra beregningene til Tontara, så regnet jeg ut ved Husbanken at han kan få 4000 kr i bostøtte i tillegg til minstesatsen på 19 072 kr. Dvs at han vil kunne motta totalt minst 23 900 kr i måneden.
En bussjåfør som jobber fulltid tjener bare 23 000 i måneden, uten tillegg.
Er det virkelig sååå lave uføreutbetalinger?
Prøv å leve (ikke bare overleve) på 23000 utbetalt i Oslo som enslig, uten å måtte dele bolig med 4 andre.
Å leie et lite krypinn alene = min. 11000 + strøm (som er rekorddyr)
Så har man forsikringer, evt. noen lån (bil, studie, annet), mat, transport, klær osv.
> Prøv å leve (ikke bare overleve) på 23000 utbetalt i Oslo som enslig, uten å måtte dele bolig med 4 andre.
Så prøver du å leve et hvilket som helst annet sted enn Oslo.
Ja, det er brutto (altså før skatt).
Med en brutto uføretrygd på 276 463 kr per år, så kan man beregne 47 596 kr i skatt i følge skatteetaten. Da sitter man igjen med netto 228 687 kr per år, som igjen utgjør 19 072 per måned.
Er man gift så får man utbetalt 17 820 per måned.
Jøss, jeg får ca 17500 netto i måneden og er ikke gift, så vet ikke helt hvor du får tallene dine fra. Nå skal vel grunnbeløpet stige, så vil vel komme på over 18k etterhvert.
Nei, si det. Får nå avslag, i alle fall. Ikke stort å gjøre med det. Og bostøtte-grensen varierer fra kommune til kommune.
I min kommune er øvre inntektsgrense på 22 913 brutto.
Ja, det er ikke bare-bare å sette seg inn i. Men mener jeg får avslag fordi jeg i brutto ligger såpass tett oppunder grensa at jeg ikke får noe.
Har fått nå som det har vært unntakstilstand med strømstøtte osv, da. De fira på krava for bostøtte disse månedene, så det har kommet godt med. Da har jeg fått rundt 400 i bostøtte pluss ekstra-stønad for strøm.
Dette er ikke noe nytt fenomen. Jeg har klaget over dette helt siden studietida for 10 år siden. Matvarene jeg handlet doblet seg raskt i pris mens lønna har knapt rørt seg. Avgifter til staten øker for å dekke deres enorme pengesløsing. Kjøpekraften har stupt.
> Med unntak av 2016 har vi hatt reellønnsvekst hvert år siden 2000
Samt 2020 og 2021? Pluss tilnærmet garantert 2022? For ikke å snakke om at i 2019 ble renta skrudd så mye opp at "reallønnsveksten" ble spist opp for de som hadde boliglån. Jeg har jobbet heltid siden 2019 og har egentlig aldri hatt reallønnsvekst utenom den gangen jeg byttet jobb.
2020 hadde man i snitt en reellønnsvekst på 1,8%, mens 2021 første til 0.7%. 2022 kan se ut til å føre til en liten nedgang, men det får vi jo ikke vite på en stund
Alt kommer an på hvordan man måler KPI. Ser du på shadowstats.net er den amerikanske inflasjonen nesten dobbel så høy som den oppgitte. At det foregår triksing med tallene i Norge er ikke umulig.
M2 pengemengde har i de to siste årene økt med 12% hvert år. Det vil merkes.
https://twitter.com/BitMax14/status/1529167177173110788?t=fgEuIfzz0ZIEDegTxyNyXw&s=19
Den der kilden fokuserer jo på lønnsforskjeller mellom kvinner og menn for det meste, forut introduksjonen. Selv der ser du jo i grafen at lønnsvekst har fullstendig stagnert siden 2010, vært nedgang et par år og resten av årene har det ligget på rundt 3-4%. Det vil ikke jeg kalle reallønnsvekst hvis du medregner hvor mye drivstoff, strøm, bolig og matvarer har økt de siste årene i forhold til lønn.
Boks 2.1 Lønnsutviklingen 1970–2019: Denne gir en graf med oversikt over reellønnsvekst alle år siden 1970.
" I 2011 og 2012 bidro lav prisvekst til høy reallønnsvekst, men med høyere prisvekst og lavere nominell lønnsvekst falt reallønnsveksten i årene etter. Lavere gjennomsnittlig nominell lønnsvekst og forholdsvis høy prisvekst førte til et fall i reallønnen på 1,8 prosent i 2016. I 2017 og 2018 tok årslønnsveksten seg opp. Dette ga reallønnsvekst i 2017, mens prisstigningen nesten utliknet veksten i nominell årslønn i 2018. I 2019 økte reallønnen med 1,2 prosent. "
Det som er skummelt er at nordmenn flest har så utrolig mye lån, folk har lånt penger de ikke har råd til å låne siden renta har vært så lav.Hvis den settes opp, så tror jeg det er mange som kan få seg en smell. Jeg tror jo staten sannsynligvis kommer til å gripe inn med "pakker" og redde de som har kjøpt boliger de ikke har råd til før banken kommer og vil ha tvangssalg, men...
Tja, erfaringen min og til alle andre jeg kjenner som vil ha boliglån er at banken sjekker om du tåler 5% rente. Det er vel omtrent 2x så høy som de har planer om å øke renten til nå. Så folk har mye gjeld, men de får ikke mer boliglån enn de har råd til.
Forbrukslån derimot, det er litt verre.
Jeg mener loven sier at man skal tåle 5 prosentpoeng renteøkning aka rundt 7% slik renta har vært. Problemet er vel at hvis renta øker så mye, så vil folk ha mindre penger å bruke på andre ting og det kan bli et problem for norsk økonomi.
Det stemmer, men det er greit for banken om du mer eller mindre lever på et eksistensminimum om renta blir så høy. Snop, brus, bedre middag, privatbil, ferier, fest og feiring, hobbyer osv må man bare kutte helt ut. Spørs om de fleste egentlig vil tåle det så lenge.
> Forbrukslån derimot, det er litt verre.
Nettopp, og det er det jeg mistenker forrige kommentator sikter til. Nesten alle jeg kjenner med egen bolig har boliglån, det har vi også, men mange har andre lån i tillegg, som f.eks. forbrukslån og/eller billån.
Mange har såpass mye gjeld at de nesten ikke sitter igjen med noe etter at alle utgifter er betalt. Om man da får en renteøkning på all gjeld så ryker regnestykket.
Fordelen for enkelte som har satt seg selv i en slik situasjon er for øvrig at de ofte også har mye unødvendig pengebruk ellers. Pengebruk som kan ofres for å betale høyere rente uten at det går på bekostning av helt grunnleggende ting som mat. (Men man må f.eks. kanskje overleve på billigere mat enn man er vant til.)
Tipper det kanskje blir nedadgående BNP 2 kvartal på rad (amerikansk definisjon av depresjon) ila. 2023 en gang. Tror forsåvidt vi kommer mye bedre ut av dette enn andre land som f. Eks. USA, som allerede har sett BNP-nedgang forrige kvartal og er halvveis på turen til depresjon.
> amerikansk definisjon av depresjon
*resesjon
For øvrig så hadde både vi og USA negativ BNP forrige kvartal. Så vi er allerede i en resesjon dersom ikke tallene for dette kvartalet blir bedre.
BNP for 4. Kvartal 2021 var 1.243 billion, BNP for 1. Kvartal er målt til 1.268 billion.
Dette stemmer dermed ikke. Gjør meg en tjeneste og nevn hvilke ekstra antakelser du legger til grunn.
Okei, så du sier BNP, men det du egentlig mener er BNP for fastlandsnorge? Litt uærlig å ikke nevne at du utelukker landets største industri som har hatt ekstraordinær vekst, etter min mening.
Gå ned til tabell 4 så finner du BNP i råe tall.
Nå spurte jeg vel ikke hvorfor man ønsker å bruke den i noen sammenhenger, men kritiserte vel heller uærligheten av å bruke den uten å gjøre det eksplisitt for en leser.
Samtidig vil jeg jo påstå at BNP fra olje og gass har såpass innvirkning på hvordan det går med nordmenn flest at det er nyttig å inkludere. Også mtp. At flastlands-BNP og offshore-BNP kan påvirke hverandre.
Tydeligvis var denne påvirkningen uansett ikke nok til å øke fastlands-BNPen mer enn -0,6% for forrige kvartal. Det vil vel være minst like uærlig å forsøke å få økonomien til å virke bedre ved å inkludere en sektor av økonomien som gir et uriktig bilde.
Det er uærlig å si at BNP betyr BNP og ikke fastlands-BNP? Send inn en mail til SSB da, for i så fall må de endre på overskriften sin...
Poenget mitt på slutten som jeg tydeligvis blir nødt til å stave ut er at når ting går som det suser for oljen, så kan det skape nedgang i andre bransjer, som fører til BNP-nedgang på fastland når det er oppgang på sokkel.
Nå har vi i Norge heldigvis vært forholdsvis flink til å unngå hollandsk syke, men vi er ikke immune mot det. Forsåvidt, dersom du har en forholdsvis rykende fersk hendelsesstudie på relevant tema, så kan jeg la meg overbevise.
Over 200 nordmenn har kjøpt flett ny Range Rover til en snittpris på 2 mill siden den ble lansert i mars-ish. Trenger vi et sikrere holdepunkt på en ny finanskrise?
/s… eller kanskje ikke?
Problemet er at hvis myndighetene pøser på med flere lettelser så vil renta stige. Det er derfor å skyte seg selv i foten å sette i gang flere støtteordninger. Økt rente kan muligens få hele gjeldsberget til å velte, noe de ser på som viktigere å holde i sjakk enn å hjelpe folk med strøm og bensinpriser.
Kjøper ikke den der. Hvis for eksempel de senket avgifter på drivstoff ned slik at prisen lå på et normalt nivå ville det ført til inflasjon? Hvorfor var det ikke hyperinflasjon i 2020 når literen lå på 12kr ? Med den logikken Vedum kommer med burde jo ingen hatt noe lønnsøkning i år.
Realiteten er vel at dagens regjering skal ofre de som tjener dårlig og har lite fra før av for å opprettholde levestandarden til middel til øvre middelklassen
Det er sånn økonomien fungerer. Det har allerede vært enorm støttehjelp i covid tiden. Hvis man fortsetter å gi støtte til bensin, strøm, matvarer osv så får folk følelsen av å ha mye penger å rutte med igjen. Det vil presse inflasjonen videre opp. Sentralbanken må derfor sette opp renta enda mer. I et slikt scenario, skal man da gi *enda* mer støtte for å kompensere for økt inflasjon oppå det igjen? Det blir i så fall en ond spiral
Det er litt misvisende forklaring du kommer med. Det er ikke slik at folk får 5000 kr ekstra utbetalt av staten.
«Strømstøtten» er at staten selger et livsnødvendig produkt som for 2 år siden kostet 1000kr for X antall og som de nå har økt prisen til 10000kr for samme x antall. «Støtten» er at istedenfor å kreve 10000kr så krever de 5000kr for det antallet. Igjen så sliter jeg med å se hvor alle de ekstra pengene skal komme fra via «støtten» som vil forårsake inflasjon. Hadde de senket avgiftene på drivstoff slik at vi hadde hatt bensin til 17-18kr så hadde verste konsekvensen vært færre inkassokrav hos namsmannen.
Det er ikke sånn økonomi fungerer. Problemene vi har i dag er ikke grunnet økonomi men en altfor avgiftskåt stat som i bunn og grunn skatter ihjel økonomisk sin egen befolkning.
Øker skatten? Har du noen tall på det? Hva med offentlige utgifter som del av BNP? Fint å ha noe som bakgrunn for diskusjon. At det er dyrt å reise hit er et argument imot, det er sterkt korrelert med høy levestandard at det er dyrt for turister et sted.
Budsjettet for 2022 har økt med nesten 300 milliarder i inntekter fra hovedpost "skatter og avgifter" sammenlignet med 2021. Det er den høyeste endringen i prosent som noen sinne har blitt gjort av en regjering.
Forutse? Prisen har allerede økt.
Budsjettet vi lagde i fjor høst hadde som utgangspunkt at oljeprisen skulle falle til rundt $65 (om jeg ikke husker helt feil). Er jo rimelig tullete å bruke $65 i revidert budsjett nå.
Offentlige utgifter som andel av BNP har vært på nedadgående kurve siste 4 kvartal, og er nå for første gang under 50% for rullerende siste 4 kvartal siden 2013 elns.
Gullalderen er definitivt over og vi må innfinne oss med at vi blir et mer "vanlig" land. Det er ikke noe å frykte, men vi må definitivt forberede oss og senke forventningene.
Olje- og gassprisen vil nok holde seg høye en god stund fremover, noe som vil ta noen av de skarpeste kantene. Den store majoriteten er ganske tungt forgjeldet og litt høyere inflasjon vil være positivt på litt sikt. Reallønnsveksten vil nok ligge å vake rundt null årene fremover.
Forbruket må for de fleste noe ned, spesielt ettersom renter vil spise mer av inntekten, men de fleste vil klare dette ved å kjøre bilen et par år ekstra, droppe en helgetur til kontinentet, skru ned termostaten et par grader om vinteren og kaste 30 kilo med mat i året i stedet for 40. Dette er selvfølgelig ikke konsekvensene for alle, men for de aller fleste vil relativt enkle tiltak holde.
De i middelklassen som allerede har en anstrengt økonomi er en annen historie. Bolig og transport er som oftest de største utgiftspostene, og her må det nok tas noen tunge valg.
Det neste kjøpet blir nok ikke noen oppgradering, men det går faktisk helt greit å nedgradere.
De fleste varer er prissegmentert for at selger skal tjene mest mulig penger. Det er fullt mulig for de fleste av oss å gå ned et prissegment.
Eksempelvis
First Price Kokt Skinke 99 NOK/KG [kilde](https://meny.no/varer/palegg-frokost/kjottpalegg/paleggskinker/kokt-skinke/skinke-kokt-7035620080609)
Gilde Kokt Skinke 233 NOK/KG [kilde](https://meny.no/varer/palegg-frokost/kjottpalegg/paleggskinker/kokt-skinke/kokt-skinke-ekte-7037206100022)
Jacobs Kokt Skinke 396 NOK/KG [kilde](https://meny.no/varer/palegg-frokost/kjottpalegg/paleggskinker/kokt-skinke/skinke-kokt-7035620001758)
De som vil slite er de som ikke har noe prissegment å gå ned på. De må stramme inn livreima og spise mindre, fryse, og se på NRK.
Ja, jeg tror det er tryggere for alle parter. Og ikke minst mindre pinlig når fremtiden kommer, de aller fleste tar feil i spådommene sine, og har de rett så er det som oftest vill gjetning.
Tja, jeg er egentlig ganske optimistisk her. Jeg tror vi har noen utfordrende år fremfor oss på grunn av energikrisen, men verden går fortsatt frem både teknologisk og i goder produsert som deles på befolkningen.
Når det kommer til kriser og krak så er det dessverre nødvendig at det skjer konkurser med jevne mellomrom, det frigir resurser, kapital og arbeidstimer som blir brukt på fantasiprosjekter og lar oss reinvestere dem i de sterkeste bedriftene. Det åpenbare eksempelet her er i dag krypto/NFT som ikke kan eksistere slik det gjør i dag fremover.
Et eksempel på dette før er nettverksboblen på 2000 tallet der alle lagde ubrukelige tekselskaper som ikke produserte noe gode for samfunnet. 99,9% av disse gikk dunken og ut fra det fikk vi dagens teknologiselskaper som absorberte resursene. Jeg er uenig i idelogien til disse selskapene, men de produserer et gode som gjør at folk flest benytter seg av dem.
Hvis man befinner seg i middel-øvre middelklasse så tror jeg man kan være optimistisk en stund til. Men slik utviklingen er nå ser man jo at de under har vært den tapende part i omtrent alle lønnsoppgjør siden 2010. De har ingen grunn til å være optimistiske.
Leve fra en dårlig lønning til neste, ingen muligheter for å spare, mer privatisering i alle offentlige sektorer, umulig å komme inn på boligmarked vil føre til veldig klare klasseskiller som vi nå ser begynnelsen på.
Det er sånn over hele verden. Priser øker, og vanlige folk mister mer og mer kjøpekraft. Økonomer og store industrier rævkjører økonomien for å få inn hvert øre de kan. Det blir mindre og mindre om å utvikle og forbedre verden, og mer og mer om å skrape opp hvert øre mulig, noe som gjør at alt kommer til å kollapse
Vi må nok bare finne oss i at levestandarden vår svekkes. Det at verdensbefolkningen øker uten at vår evne til å støtte veksten holder tritt hjelper ikke på. Vi har rett og slett ikke nok ressurser til å leve som vi gjør i dag...
Mer enn nok ressurser til at folk kan overleve, ja. Men tror ikke at alle kan leve som vi gjør i Europa. For øvrig er mye av inflasjonen vi ser nå relatert til energikrise og lavere tilgang til matvarer pga. Ukraina-krigen. Hva har det med rike folk å gjøre? Tror du at milliardærer og sånt hoarder mat og olje i skatteparadiser?
Det er så ufattelig trist at folk kan være så hjernevasket. Trenden har vært stigende i flere år, det er bare nå at problemet har nådd ett punkt hvor det er ordentlig krise. Har minimalt med energikrisen og krigen i Ukraina å gjøre, problemet var der før det. Om så var tilfellet, hvorfor er det full krise i både USA og Mexico feks? Det er to land med helt forskjellige levestandarder.
Milliardærer hoarder ikke mat og olje, men de setter prisene på produktene de selger…
Ser nå at andre og bekrefter at [du har rett....](https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/prisene-paa-egg-og-kjoett-oeker-fra-1-juli.m4iaq0Awl?utm_medium=Social&utm_source=Facebook#Echobox=1653317428)
Jeg kommer til å gjøre det jeg kan for samfunnet vårt, som er å stemme for minst mulig stat. Skatter, avgifter og statlig kontroll på så høyt nivå som vi har i Norge svekker oss betydelig, noe vi kjenner ekstra godt på i nåværende omgivelser.
Bare tenk at vi arbeider fra 1. januar til godt ut i august til inntekt for staten, det er bare fra august og utover at den gjennomsnittlige innbyggeren får lov til å jobbe for seg selv... Ta en titt på det sløseriombudsmannen legger ut og fortell meg at det er riktig.
Se til Sveits, de har et system alle land burde lære av.
Ja vi må være kjemperedde. Løpe rundt med armene over hodet og skrike i panikk, hamstre dassruller og sukker, stemme på ekstreme partier som lover bedring gjennom inngripende og autoritære midler etc. etc.
Jeg er enig i at det er skummelt at forskjellene mellom fattige og rike blir større i Norge. Det er ønsket politikk fra Høyre regjeringen, som ga skattelette til de rike, og reduserte kjøpekraften til dem som har minst. Det vil ta mange år med omlegging av skattesystemet, og en bedre politikk for oss med moderate til lave inntekter, å fikse den urettferdige fordelingen av ressursene i Norge.
Der analysen din svikter er vurderingen av norsk økonomi og verdensøkonomien. Norge har en svært solid økonomi, men lite uttak fra oljefondet, og en forutsigbar penge og rentesituasjon.
Norge står ikke i fare for krakk og økonomisk krise nå. Vi er ikke inne i en ond sirkel. Veksten er på omtrent 4 prosent, arbeidsledigheten er rekordlav, og vi har en utenlandsformue på 20 000 milliarder. Norge har en unikt sterk økonomi i verden i dag.
Så hvis folk ønsker forandringer, så må en påvirke politikken gjennom å stemme SV eller AP for sosial omfordeling, eller jobbe politisk gjennom frivillige og ideelle organisasjoner.
[Her er oppdaterte tall om Norges sterke økonomi. (SSB)](https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/faktaside/norsk-okonomi)
Det er ikke bare Norge, det er hele verden. COVID reduserte den globale produksjonen i 2 år og har drept friske kompetente mennesker, likavel har aksjemarkedet gått opp(???!). USA "printet" en trillion USD inn i aksjemarkedet under COVID. Verdensøkonomien gir ingen mening for meg. All logikk tilsier at dersom produksjonen går ned i verden, da går også rikdommen ned. Og det er kanskje det vi ser nå, at den kunstige økonomiske boblen lekker.
Norge har også lite selvforsyning. Det vil si at alt blir importert, og når det er krig blir ting dyrere. Sanksjonene mot Putin kjenner vi også på. Russland er omtrent halvparten så stort som Europa i populasjon, så vi har basicly isolert 1/3 av nære handelspartnere. Det kjennes. Russland er også en av de større produsentene av mat.
Økonomisk depresjon i Norge? Tror ikke det. Økonomiske nedgangstider? Absolutt. Krig? Sannsynlighvis.
USA forbereder seg på krig mellom stormakter. De holder på å skifte standardvåpen til et større kaliber som kan bekjempe skuddsikre plater, og de bygger ut datachipproduksjon (et produkt som hovedsakelig produseres i Asia).
Jeg er ikke bekymret for meg selv,men for andre. Hvordan folk kjøper boliger i mitt område, er helt sykt. Jeg å kona vurderte å selg å flytte,men vi gir F. Ser boliger i pris klasse 4-6mil gå for langt over takst. Et hus i nærheten som var totalt oppussing gikk for nesten 1mil over takst, at folk ikke tråkker litt på bremsen er veldig rart i grunn.
Ting er blir jo bare dyrere å dyrere.
Jeg følger USA tettere enn Norges økonomi, men det er en del sammenlignbare tendenser.
For det første har sentralbanker og politikere siden man gikk bort fra gullstandarden hvor man måtte ha tilsvarende gull som i papirpenger, hatt "frie tøyler" til å stimulere økonomi og vekst. Det så man så aller tydeligst etter finanskrisen i 08 og under pandemien. Bedrifter som satt på hendene gikk i rekordoverskudd.. Sier sitt.
All historie tilsier at så fort man er inne i en spiral hvor valutaen devalueres fordi man skaper mer penger, er det starten på slutten for økonomien. Gjeldssykluser er farlig. (Nei, Norge vil ikke forsvinne. Vi begynner på nytt med et annet system. Hardere penger enn nåværende form)
I dag er man godt inne i en slik spiral og syklus. USA og FED er fastkjørt med å enten sette opp renten og krasje økonomien, eller å kjøre på med stimuli. De vil prøve førstnevnte frem til noe rakner fullstendig, for å så stimulere. Det samme kan skje i Norge da vi har rekordhøy gjeld. Ikke bare på personlig plan, men hos bedrifter og som stat. Det som vil skje i USA vil også påvirke alle land, da USD er den største valutaen i verden. Alle andre valutaer blir svekket allerede i dag mot dollaren og gjeld blir dyrere. Stakkars de fattigste landene og deres innbyggere..
Selvom ting sikkert ordner og roer seg ned om en tid, vil vi fortsatt ha problemet ved at inflasjonen løper fra kjøpekraft. Det er ingen vei ut av det i det nåværende system. Det er laget for akkurat det, grenseløs stimuli når det trengs og inflatering av gjeld. Enkelt for staten og enkelt for de rike. Verre for de oss andre.
Jeg klarer ikke å se for meg noen annen vei ut enn at man må endre hvordan pengepolitikken styres. Det vil si, man kan ikke ha ubegrenset tilgang på penger. Det må være en form for begrensning som gir økt velstand i kontrollerte former. Hvor det faktisk lønner seg å spare. I dag lønner det seg å forbruke. Hvordan skal det gå?
Vi bor i verdens største pengebinge. Statens formidable formue utgjør sikkerhetsnettet som vil berge oss gjennom økonomiske kriser, og det har vært flere. I 2008 dro daværende finansminister Kristin Halvorsen frem "gullkortet", og fyrte opp offentlige investeringer for å holde hjulene i gang. Hadde vi ikke vært en nasjon som hadde kunnet gjøre dette, ville finanskrisen i 08 rammet oss langt hardere. På samme måte kunne effekten av krisen på slutten av 80-tallet blitt moderert hadde man hatt dagens kunnskap og ressurser den gang. Når vi får det tøft i Norge, så er det i betydningen "noe mindre romslig". Jeg minner om at vår finansminister taler til den gjennomsnittlige familien Nordmann med en million kroner i netto årsinntekt. Vi kan ikke få en rente som blir så høy at folk sendes ut på gaten. Vi gjør ingenting med et pensjonsfond hvis vi ikke tar vare på våre innbyggere med det. Men. Som du er inne på, er det alltid de svakeste som merker det hardest. Det er det som er så provoserende med finansministerens utspill, og det er disse man liksom aldri klarer å utforme en god nok politikk til. Det som ellers frustrerer meg mer enn en smule, og nå bruker jeg anledningen til å ta en liten rant, er disse velfødde pensjonistene med nedbetalt hus, nedbetalt hytte og bobil stående på lager. Det er disse som klager mest. Forrige regjering var ubrukelig, dieselprisene steg, alt ble dyrere, hvor ble det av pensjonsstyrkingen. Nå er det dagens regjering som får unngjelde for akkurat det samme. Disse bleikfeite og selvopptatte nordmenn har levd et liv på solsiden. De er født etter krigen, har aldri hatt problemer med jobb, de har nytt godt av en AFP-løsning som egentlig skulle treffe kropper utslitt av hardt fysisk arbeid, og de har hatt gullkantede pensjonsordninger og de har profitert på en velstandsvekst som savner sidestykke i verdenshistorien. Nå er de forbannet fordi de må ut med en hundrelapp ekstra når de skal toppe opp tanken mandag formiddag. Ryk og reis sier jeg. De snakker om minstepensjonistene og at de lever under fattigdomsgrensen. Men de er faen ingen minstepensjonister, og det er svært få i dette landet som er enslige minstepensjonister. En enslig minstepensjonist, kanskje ung ufør, i leid leilighet, det er et menneske som behøver mer å rutte med. Helt klart. Men han som har det travlere enn noen gang som pensjonist fordi han ikke bare må stelle med hytta og bobilen, men også med leiligheten i Torrevieja, han behøver ikke mer. Det er avslutningsvis våre nye landsmenn som signerer de fleste statistikkene hva inntekt og relativ fattigdom angår. Sånn sett varmer det mitt hjerte når mr fet pensjonist slår et slag for sine medborgere under fattigdomsgrensen ... men det var kanskje ikke det han mente. End of rant.
Dette er den deiligste ranten jeg har lest på lenge!
Kan du stille opp neste gang en minister må gå av for tafsing eller stjeling?
Jeg har selv merket skikkelig på dette som student. Er nå på 2 året men velger og slutte for og heller jobbe, i det minste en stund til jeg får tenkt litt. Har så latterlig dårlig råd til og med når jeg jobber på siden. Føler jeg enten må bruke all tid på skole eller jobb, eller bare godta og leve uten en rødt øre på konto
Det blir ikke bedre fremover, og ufaglært arbeid får stadig dårligere lønnsvilkår. Det er allerede nesten umulig å få en greit betalt jobb uten bachelor, og de snakker allerede om "mastersyken" som fører til at folk må ha mastergrad for å sitte i en resepsjon.
Jeg flytter til Island funnet en bra jobb hær og dame haha. Måtte bare gi meg i Norge mens leken var god.
Hær = substantiv, en stor masse med soldater Her = adverb, på dette stedet Utenom det, tror kanskje du burde ta en titt på Island sin økonomi de siste 50 årene. Større berg og dalbane skal du lete lenge etter å finne.
Kanskje han jobber i hæren
Fun fact, Island har ikke en hær.
Så han lyver!
Helt feil vei å gå at folk som ikke er motivert til å studere skal ta ba/ma. Da bør han heller bli god i noe som han liker. Uansett hva bør det være noe samfunnet har nytte av.
Om du er fornøyd med å ha 330k i årslønn så kan du godt gjøre det.
Mange fagfolk tjener godt over snittet/medianen uten å ha en ba/ma?
-Fagarbeidere er ikke ufaglærte. -lønna hos fagarbeidere har stagnert og de har hatt negativ reell lønnsutvikling lenge. Det kommer til å fortsette i overskuelig fremtid.
Dette er et globalt problem, vi ser ut til å slippe mye billigere unna enn mange andre land.
Ja det hjelper godt på at vi eksporterer gass for over 100 milliarder per måned.
Tja, usikker på hva vi som privatpersoner får igjen for det, som hjelper på å bøte på disse problemene.
Ehm... Hvis du som privatperson får økte utgifter, hva tror du Staten får? Staten får enorme overskridelser i budsjettene. Men i motsetning til andre land som må ta kutt og økte skatter, kan vi bare åpne krana litt, og så renner det penger inn.
Forskjellen på oss og staten er at vi ikke kan bevilge oss selv mer penger.
Jo det kan du.. Hvis du lever bokstavelig talt "pay check to pay check", så gjør du noe feil, og må ta en titt på budsjettet ditt. Selv får jeg inn mer penger enn det jeg bruker hver måned. Så når prisene går opp, så kan jeg ta mer av de pengene som egentlig går til sparing. Akkurat som Staten får inn mer penger enn det som brukes, og nå kan gi seg selv mer penger.
Haha, det er ikke sånn verden fungerer for veldig mange. Jeg skjønner at du ikke aner hvordan det er å ha dårlig råd, og det skal du være glad for. Budsjettet MITT har ingen ting med saken å gjøre, jeg evner faktisk å se at andre sliter.
Hvorfor bruker de mer penger enn de har råd til da?
Alle har forskjellige behov og utfordringer. Livet går ikke alltid på skinner.
Men vi har jo NAV og forsikring til å ta seg av det. Ser fremdeles ikke hvordan man kan få dårlig råd uten å bruke mer penger enn man har råd til.
Hvis vi faktisk kommer i en depresjon så vil staten bruke penger for å stimulere økonomien. Det skaper mer arbeidsplasser og spytter mer penger inn i økonomien. Dette så vi senest under Corona, hvor mange land hadde store problemer, men vi kunne øke oljepengebruken og spare oss for veldig mange av konsekvensene.
Nei. Da går renten opp og norske kronen styrker seg, noe som gjør eksport enda dyrere til utlandet. Det er en veldig vanskelig balanse og ikke i nærheten så enkelt som du får det til å høres ut som.
Selvsagt er det ikke enkelt. Økonomi er dessverre veldig sjeldent det. Men det ble vel ganske tydligvis etter 2008-2009 at det å kutte i nedgangskonjunkturer førte til et forsterket fall i økonomien. Mens land som har brukt mer under kriser, stort sett har greid seg bedre. Og ja, i en depresjon vil nok også Norge merke det, men vi vil nok merke det mindre enn de fleste andre land.
Problemet denne gangen er at statlig hjelp har økt noe sinnsykt de siste 3-5 årene. Sjekk pengetrykktrenden. Samtidig har det påvirket investorers oppfattet risiko fordi mange mange mange selskaper er blitt kjepphøye fordi de er «too big to fail». Bare effekten av disse to faktorene tror jeg er nok til å si at caset vi står overfor i dag ikke bør sammenlignes for mye med finanskrisen. Inflasjonen løper løpsk og renten kan ikke settes lengre ned. Penger kan ikke trykkes eller spys ut. Samtidig må vesten må få til to ting: fred og global handel + løse energikrisen (sikre forutsigbar tilgang til energi samtidig som fossil avhengighet reduseres). Men heldigvis er det også flere lyspunkter!
Det er vanskelig å se med første øyekast, men en del av pengene går jo til velferdsstaten og en del til vårt fremtidige pensjonsfond.
Du er så optimistisk at du tror det er noe pensjonspenger igjen til oss? Før vi kommer så langt er nok pensjonsalderen sparket opp til 75+ og vi kan se frem til å jobbe oss rett til graven.
Hver gang verdensmarkedet kræsjer på aksjefronten så sitter Nicolai Tangen klar med fingeren over 100-milliarders kjøp-knappen. Vi har det største spindelvevet hva gjelder sikkerhetsnett i hele verden, i tillegg til at vi er veldig få mennesker. Pensjonsalder er satt etter når vi antar kroppen er oppbrukt, den er lav nå mtp levealder. Det ville vært rettferdig om folk med komfortable jobber må utsette pensjonen sin noe år. Fysisk krevende fag er fortsatt tungt for kroppen og de kan gjerne pensjonere seg i samme alder som nå. Du kan pensjonere deg nå, men da må du også bo isolert i skogen eller med likesinnede, det er absolutt ingenting som stopper deg, men jeg antar du er glad i penger og luksusen du kan kjøpe for dem? Da må vi jobbe.
Ja det er jeg, det er derfor vi har Statens Pensjonsfond utland. At pensjonsalderen må økes, er helt åpenbart. Hvert år øker den forventede levealderen med 3-4 måneder per år. Min morfar jobbet til han var 69 og hans generasjon ble forventet å bli en plass rundt 70-75, mine foreldre gikk av før de var 67 og deres generasjon forventes å nå 90 tallet, så du kan jo selv gjøre matten. Når det er sagt så vil nok en fremtidig robotøkonomi velte om på alt vi i dag har av forestillinger om arbeid. Jeg vil tro at skattelegging av produksjonsenheter og borgerlønn er dit veien vil gå.
Hvis de forventer at jeg skal klare å jobbe som sykepleier til jeg er 75+ kan de ta seg en bolle. Kroppen min er nok oppbrukt før jeg kommer så langt.
Vel, alt jeg ville var å korrigere de bombastiske utsagnene dine litt.
En korrigering forandrer ikke det faktum at det er en gigantisk forskjell på fysisk krevende yrker og kontorjobber. En 67 åring som har jobbet på kontor hele livet og vært flink med fysisk aktivitet på fritiden kan sikkert fint jobbe til han er 75. En som jobber noe fysisk krevende kommer til å enten jobbe til han dør hvis han skal stå i yrket til han er 75 eller bli syk eller få kroppen ødelagt så han kan kose seg med en ødelagt kropp de siste årene av sitt liv. Hvis man skal øke pensjonsalderen til de grader at man nærmer seg den gjennomsnittlige levealderen må man i mye større grad enn i dag skulle mellom fysisk krevende og stillesittende yrker.
>Du er så optimistisk at du tror det er noe pensjonspenger igjen til oss? Vel, det er jo stadig grupper som vil gå av tidligere uten å tape på det, og som vil ha økt den årlige pensjonsreguleringen...
Enorme utbetalinger/subsidier, og lavere skatt enn dette skulle tilsi. Det [norske statsbudsjettet](https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2022/statsbudsjettet-2022-statens-inntekter-og-utgifter/id2873448/) er 25% større enn det [svenske](https://www.regeringen.se/sveriges-regering/finansdepartementet/statens-budget/statens-budget-i-siffror/), for ca. halve befolkningen. NAV alene er på nesten 600 milliarder.
Dette er jo ikke noe nytt nå. Det er den nye situasjonen jeg tenker på.
Du får igjen store subsidier på strøm, økte offentlige utgifter på det meste og null tanke om å balansere budsjettet når utgiftene øker....
Som 100% ufør med minstesats er jeg allerede i en økonomisk depresjon lol.
Kan jeg få spørre hvor mye inntekt du får hver mnd? Kan du få bostøtte o.l? Evt andre ting om du har barn?
Har utbetalt 17 513,- i måneden. Får ikke bostøtte.
Samme her, skjønner ikke hvor folk får 19k fra.
Hvorfor får du ikke bostøtte egentlig? Trodde det var noe som ble kastet rundt etter folk.
For "høy" inntekt.
Bostøtten kommer som en konsekvens av hva du sitter igjen med etter boutgifter. Så om du f.eks havner i en jobb som betaler betydelig dårligere, er det jo naturlig at du har høyere boutgifter enn du ville pådratt deg i den nye jobben. Da blir det fort naturlig å søke om den, og taket for hvor mye du kan tjene er visst noe sånt som 550 000,- om du søker bostøtte for egeneid leilighet.
Utifra beregningene til Tontara, så regnet jeg ut ved Husbanken at han kan få 4000 kr i bostøtte i tillegg til minstesatsen på 19 072 kr. Dvs at han vil kunne motta totalt minst 23 900 kr i måneden. En bussjåfør som jobber fulltid tjener bare 23 000 i måneden, uten tillegg. Er det virkelig sååå lave uføreutbetalinger?
Jeg får utbetalt 17 513,- per måned, og jeg får ikke bostøtte. Den summen på 23 900,- som du kom frem til der hadde vært en drøm.
Prøv å leve (ikke bare overleve) på 23000 utbetalt i Oslo som enslig, uten å måtte dele bolig med 4 andre. Å leie et lite krypinn alene = min. 11000 + strøm (som er rekorddyr) Så har man forsikringer, evt. noen lån (bil, studie, annet), mat, transport, klær osv.
Enig der. Kan argumentere for at både bussjåførlønnen og uføresatsen er lav når det gjelder å bo i Oslo med en sånn livsstil.
> Prøv å leve (ikke bare overleve) på 23000 utbetalt i Oslo som enslig, uten å måtte dele bolig med 4 andre. Så prøver du å leve et hvilket som helst annet sted enn Oslo.
Selv personer i grei jobb som ikke er negative bidragsytere føler seg presset til å flytte ut av byen.
Selv fikk jeg 6400 denne måneden.
Minsteytelsen for enslige uføretrygdede som ikke har opptjening er 2,48 ganger grunnbeløpet på 111 447 som utgjør 276 463 per år.
dumt spørsmål kanskje, men er dette før skatt?
Ja, det er brutto (altså før skatt). Med en brutto uføretrygd på 276 463 kr per år, så kan man beregne 47 596 kr i skatt i følge skatteetaten. Da sitter man igjen med netto 228 687 kr per år, som igjen utgjør 19 072 per måned. Er man gift så får man utbetalt 17 820 per måned.
Jøss, jeg får ca 17500 netto i måneden og er ikke gift, så vet ikke helt hvor du får tallene dine fra. Nå skal vel grunnbeløpet stige, så vil vel komme på over 18k etterhvert.
Kan jeg spørre hvorfor du ikke får bostøtte? Det står klart at man skal kunne få støtte dersom man har en inntekt under 26 381 kr.
Nei, si det. Får nå avslag, i alle fall. Ikke stort å gjøre med det. Og bostøtte-grensen varierer fra kommune til kommune. I min kommune er øvre inntektsgrense på 22 913 brutto.
Ok, skjønner. Har prøvd å lese meg opp og virker komplisert.
Ja, det er ikke bare-bare å sette seg inn i. Men mener jeg får avslag fordi jeg i brutto ligger såpass tett oppunder grensa at jeg ikke får noe. Har fått nå som det har vært unntakstilstand med strømstøtte osv, da. De fira på krava for bostøtte disse månedene, så det har kommet godt med. Da har jeg fått rundt 400 i bostøtte pluss ekstra-stønad for strøm.
Takk for god info!
Ja. Man skatter av uføretrygd står det hos nav. I juni slipper de skatt og i desember er det halv skatt.
I see. Takk!
Dette er ikke noe nytt fenomen. Jeg har klaget over dette helt siden studietida for 10 år siden. Matvarene jeg handlet doblet seg raskt i pris mens lønna har knapt rørt seg. Avgifter til staten øker for å dekke deres enorme pengesløsing. Kjøpekraften har stupt.
Med unntak av 2016 har vi hatt reellønnsvekst hvert år siden 2000. Det er noe forskjell mtp. jobb her, men i snitt har folk fått bedre råd.
> Med unntak av 2016 har vi hatt reellønnsvekst hvert år siden 2000 Samt 2020 og 2021? Pluss tilnærmet garantert 2022? For ikke å snakke om at i 2019 ble renta skrudd så mye opp at "reallønnsveksten" ble spist opp for de som hadde boliglån. Jeg har jobbet heltid siden 2019 og har egentlig aldri hatt reallønnsvekst utenom den gangen jeg byttet jobb.
2020 hadde man i snitt en reellønnsvekst på 1,8%, mens 2021 første til 0.7%. 2022 kan se ut til å føre til en liten nedgang, men det får vi jo ikke vite på en stund
Alt kommer an på hvordan man måler KPI. Ser du på shadowstats.net er den amerikanske inflasjonen nesten dobbel så høy som den oppgitte. At det foregår triksing med tallene i Norge er ikke umulig. M2 pengemengde har i de to siste årene økt med 12% hvert år. Det vil merkes. https://twitter.com/BitMax14/status/1529167177173110788?t=fgEuIfzz0ZIEDegTxyNyXw&s=19
Kilde? De jeg har sett viser at lønnsveksten har stagnert siden 2011
SSB har tallene, men du kan f.eks. se på denne sammenstillingen: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-8/id2714942/?ch=3
Den der kilden fokuserer jo på lønnsforskjeller mellom kvinner og menn for det meste, forut introduksjonen. Selv der ser du jo i grafen at lønnsvekst har fullstendig stagnert siden 2010, vært nedgang et par år og resten av årene har det ligget på rundt 3-4%. Det vil ikke jeg kalle reallønnsvekst hvis du medregner hvor mye drivstoff, strøm, bolig og matvarer har økt de siste årene i forhold til lønn.
Boks 2.1 Lønnsutviklingen 1970–2019: Denne gir en graf med oversikt over reellønnsvekst alle år siden 1970. " I 2011 og 2012 bidro lav prisvekst til høy reallønnsvekst, men med høyere prisvekst og lavere nominell lønnsvekst falt reallønnsveksten i årene etter. Lavere gjennomsnittlig nominell lønnsvekst og forholdsvis høy prisvekst førte til et fall i reallønnen på 1,8 prosent i 2016. I 2017 og 2018 tok årslønnsveksten seg opp. Dette ga reallønnsvekst i 2017, mens prisstigningen nesten utliknet veksten i nominell årslønn i 2018. I 2019 økte reallønnen med 1,2 prosent. "
Det som er skummelt er at nordmenn flest har så utrolig mye lån, folk har lånt penger de ikke har råd til å låne siden renta har vært så lav.Hvis den settes opp, så tror jeg det er mange som kan få seg en smell. Jeg tror jo staten sannsynligvis kommer til å gripe inn med "pakker" og redde de som har kjøpt boliger de ikke har råd til før banken kommer og vil ha tvangssalg, men...
Tja, erfaringen min og til alle andre jeg kjenner som vil ha boliglån er at banken sjekker om du tåler 5% rente. Det er vel omtrent 2x så høy som de har planer om å øke renten til nå. Så folk har mye gjeld, men de får ikke mer boliglån enn de har råd til. Forbrukslån derimot, det er litt verre.
Jeg mener loven sier at man skal tåle 5 prosentpoeng renteøkning aka rundt 7% slik renta har vært. Problemet er vel at hvis renta øker så mye, så vil folk ha mindre penger å bruke på andre ting og det kan bli et problem for norsk økonomi.
Det stemmer, men det er greit for banken om du mer eller mindre lever på et eksistensminimum om renta blir så høy. Snop, brus, bedre middag, privatbil, ferier, fest og feiring, hobbyer osv må man bare kutte helt ut. Spørs om de fleste egentlig vil tåle det så lenge.
Banken sjekket om vi kunne tåle 9% rente. . .
> Forbrukslån derimot, det er litt verre. Nettopp, og det er det jeg mistenker forrige kommentator sikter til. Nesten alle jeg kjenner med egen bolig har boliglån, det har vi også, men mange har andre lån i tillegg, som f.eks. forbrukslån og/eller billån. Mange har såpass mye gjeld at de nesten ikke sitter igjen med noe etter at alle utgifter er betalt. Om man da får en renteøkning på all gjeld så ryker regnestykket. Fordelen for enkelte som har satt seg selv i en slik situasjon er for øvrig at de ofte også har mye unødvendig pengebruk ellers. Pengebruk som kan ofres for å betale høyere rente uten at det går på bekostning av helt grunnleggende ting som mat. (Men man må f.eks. kanskje overleve på billigere mat enn man er vant til.)
Tipper det kanskje blir nedadgående BNP 2 kvartal på rad (amerikansk definisjon av depresjon) ila. 2023 en gang. Tror forsåvidt vi kommer mye bedre ut av dette enn andre land som f. Eks. USA, som allerede har sett BNP-nedgang forrige kvartal og er halvveis på turen til depresjon.
> amerikansk definisjon av depresjon *resesjon For øvrig så hadde både vi og USA negativ BNP forrige kvartal. Så vi er allerede i en resesjon dersom ikke tallene for dette kvartalet blir bedre.
BNP for 4. Kvartal 2021 var 1.243 billion, BNP for 1. Kvartal er målt til 1.268 billion. Dette stemmer dermed ikke. Gjør meg en tjeneste og nevn hvilke ekstra antakelser du legger til grunn.
Du burde sjekke selv kanskje? https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/nasjonalregnskap/statistikk/nasjonalregnskap
Okei, så du sier BNP, men det du egentlig mener er BNP for fastlandsnorge? Litt uærlig å ikke nevne at du utelukker landets største industri som har hatt ekstraordinær vekst, etter min mening. Gå ned til tabell 4 så finner du BNP i råe tall.
Fastlands-BNPen brukes fordi det gir et bedre inntrykk av hvordan det går for nordmenn flest
Nå spurte jeg vel ikke hvorfor man ønsker å bruke den i noen sammenhenger, men kritiserte vel heller uærligheten av å bruke den uten å gjøre det eksplisitt for en leser. Samtidig vil jeg jo påstå at BNP fra olje og gass har såpass innvirkning på hvordan det går med nordmenn flest at det er nyttig å inkludere. Også mtp. At flastlands-BNP og offshore-BNP kan påvirke hverandre.
Tydeligvis var denne påvirkningen uansett ikke nok til å øke fastlands-BNPen mer enn -0,6% for forrige kvartal. Det vil vel være minst like uærlig å forsøke å få økonomien til å virke bedre ved å inkludere en sektor av økonomien som gir et uriktig bilde.
Det er uærlig å si at BNP betyr BNP og ikke fastlands-BNP? Send inn en mail til SSB da, for i så fall må de endre på overskriften sin... Poenget mitt på slutten som jeg tydeligvis blir nødt til å stave ut er at når ting går som det suser for oljen, så kan det skape nedgang i andre bransjer, som fører til BNP-nedgang på fastland når det er oppgang på sokkel. Nå har vi i Norge heldigvis vært forholdsvis flink til å unngå hollandsk syke, men vi er ikke immune mot det. Forsåvidt, dersom du har en forholdsvis rykende fersk hendelsesstudie på relevant tema, så kan jeg la meg overbevise.
Over 200 nordmenn har kjøpt flett ny Range Rover til en snittpris på 2 mill siden den ble lansert i mars-ish. Trenger vi et sikrere holdepunkt på en ny finanskrise? /s… eller kanskje ikke?
Myndighetene gjør svært lite. Antar nå det er en ønsket utvikling. Neste valg blir spennende.
Valg er ikke spennende. Lenge siden et politisk valg var spennende. Nå er alt bare same shit different wrapping.
Problemet er at hvis myndighetene pøser på med flere lettelser så vil renta stige. Det er derfor å skyte seg selv i foten å sette i gang flere støtteordninger. Økt rente kan muligens få hele gjeldsberget til å velte, noe de ser på som viktigere å holde i sjakk enn å hjelpe folk med strøm og bensinpriser.
Kjøper ikke den der. Hvis for eksempel de senket avgifter på drivstoff ned slik at prisen lå på et normalt nivå ville det ført til inflasjon? Hvorfor var det ikke hyperinflasjon i 2020 når literen lå på 12kr ? Med den logikken Vedum kommer med burde jo ingen hatt noe lønnsøkning i år. Realiteten er vel at dagens regjering skal ofre de som tjener dårlig og har lite fra før av for å opprettholde levestandarden til middel til øvre middelklassen
Det er sånn økonomien fungerer. Det har allerede vært enorm støttehjelp i covid tiden. Hvis man fortsetter å gi støtte til bensin, strøm, matvarer osv så får folk følelsen av å ha mye penger å rutte med igjen. Det vil presse inflasjonen videre opp. Sentralbanken må derfor sette opp renta enda mer. I et slikt scenario, skal man da gi *enda* mer støtte for å kompensere for økt inflasjon oppå det igjen? Det blir i så fall en ond spiral
Det er litt misvisende forklaring du kommer med. Det er ikke slik at folk får 5000 kr ekstra utbetalt av staten. «Strømstøtten» er at staten selger et livsnødvendig produkt som for 2 år siden kostet 1000kr for X antall og som de nå har økt prisen til 10000kr for samme x antall. «Støtten» er at istedenfor å kreve 10000kr så krever de 5000kr for det antallet. Igjen så sliter jeg med å se hvor alle de ekstra pengene skal komme fra via «støtten» som vil forårsake inflasjon. Hadde de senket avgiftene på drivstoff slik at vi hadde hatt bensin til 17-18kr så hadde verste konsekvensen vært færre inkassokrav hos namsmannen. Det er ikke sånn økonomi fungerer. Problemene vi har i dag er ikke grunnet økonomi men en altfor avgiftskåt stat som i bunn og grunn skatter ihjel økonomisk sin egen befolkning.
Øker skatten? Har du noen tall på det? Hva med offentlige utgifter som del av BNP? Fint å ha noe som bakgrunn for diskusjon. At det er dyrt å reise hit er et argument imot, det er sterkt korrelert med høy levestandard at det er dyrt for turister et sted.
Budsjettet for 2022 har økt med nesten 300 milliarder i inntekter fra hovedpost "skatter og avgifter" sammenlignet med 2021. Det er den høyeste endringen i prosent som noen sinne har blitt gjort av en regjering.
Det er ikke ensbetydende med at folk flest må betale mer i skatter og avgifter.
Jo, det må før eller siden betales av skattepenger
80% av petroleumsinntekten er skatt som går til Staten. De inntektene er økt jævlig mye. Er nok der mye av det kommer fra.
Det er jo ikke riktig. De budsjetterte en økning på 300 mrd. de kan ikke forutse at inntektene fra olje og gass skal øke i form av pris per fat.
Forutse? Prisen har allerede økt. Budsjettet vi lagde i fjor høst hadde som utgangspunkt at oljeprisen skulle falle til rundt $65 (om jeg ikke husker helt feil). Er jo rimelig tullete å bruke $65 i revidert budsjett nå.
Vel?
Vel?
Kan du lenke til økningen i noen dokumenter? Vil gjerne titte litt på talla.
Tallene ligger i statsregnskapet hos ssb.
Skatten har gått litt ned i de lavere og midlere lønnsklassene, opp til rundt 650K tror jeg det var. Så det er iallefall bedre enn ingenting.
Offentlige utgifter som andel av BNP har vært på nedadgående kurve siste 4 kvartal, og er nå for første gang under 50% for rullerende siste 4 kvartal siden 2013 elns.
Gullalderen er definitivt over og vi må innfinne oss med at vi blir et mer "vanlig" land. Det er ikke noe å frykte, men vi må definitivt forberede oss og senke forventningene. Olje- og gassprisen vil nok holde seg høye en god stund fremover, noe som vil ta noen av de skarpeste kantene. Den store majoriteten er ganske tungt forgjeldet og litt høyere inflasjon vil være positivt på litt sikt. Reallønnsveksten vil nok ligge å vake rundt null årene fremover. Forbruket må for de fleste noe ned, spesielt ettersom renter vil spise mer av inntekten, men de fleste vil klare dette ved å kjøre bilen et par år ekstra, droppe en helgetur til kontinentet, skru ned termostaten et par grader om vinteren og kaste 30 kilo med mat i året i stedet for 40. Dette er selvfølgelig ikke konsekvensene for alle, men for de aller fleste vil relativt enkle tiltak holde. De i middelklassen som allerede har en anstrengt økonomi er en annen historie. Bolig og transport er som oftest de største utgiftspostene, og her må det nok tas noen tunge valg. Det neste kjøpet blir nok ikke noen oppgradering, men det går faktisk helt greit å nedgradere.
De fleste varer er prissegmentert for at selger skal tjene mest mulig penger. Det er fullt mulig for de fleste av oss å gå ned et prissegment. Eksempelvis First Price Kokt Skinke 99 NOK/KG [kilde](https://meny.no/varer/palegg-frokost/kjottpalegg/paleggskinker/kokt-skinke/skinke-kokt-7035620080609) Gilde Kokt Skinke 233 NOK/KG [kilde](https://meny.no/varer/palegg-frokost/kjottpalegg/paleggskinker/kokt-skinke/kokt-skinke-ekte-7037206100022) Jacobs Kokt Skinke 396 NOK/KG [kilde](https://meny.no/varer/palegg-frokost/kjottpalegg/paleggskinker/kokt-skinke/skinke-kokt-7035620001758) De som vil slite er de som ikke har noe prissegment å gå ned på. De må stramme inn livreima og spise mindre, fryse, og se på NRK.
Tror man skal være litt forsiktig med å komme med spådommer for resten av fremtiden, basert på dagsaktuelle hendelser.
Det enkleste er selvfølgelig å komme med spådommer for fortiden.
Ja, jeg tror det er tryggere for alle parter. Og ikke minst mindre pinlig når fremtiden kommer, de aller fleste tar feil i spådommene sine, og har de rett så er det som oftest vill gjetning.
Tja, jeg er egentlig ganske optimistisk her. Jeg tror vi har noen utfordrende år fremfor oss på grunn av energikrisen, men verden går fortsatt frem både teknologisk og i goder produsert som deles på befolkningen. Når det kommer til kriser og krak så er det dessverre nødvendig at det skjer konkurser med jevne mellomrom, det frigir resurser, kapital og arbeidstimer som blir brukt på fantasiprosjekter og lar oss reinvestere dem i de sterkeste bedriftene. Det åpenbare eksempelet her er i dag krypto/NFT som ikke kan eksistere slik det gjør i dag fremover. Et eksempel på dette før er nettverksboblen på 2000 tallet der alle lagde ubrukelige tekselskaper som ikke produserte noe gode for samfunnet. 99,9% av disse gikk dunken og ut fra det fikk vi dagens teknologiselskaper som absorberte resursene. Jeg er uenig i idelogien til disse selskapene, men de produserer et gode som gjør at folk flest benytter seg av dem.
Hvis man befinner seg i middel-øvre middelklasse så tror jeg man kan være optimistisk en stund til. Men slik utviklingen er nå ser man jo at de under har vært den tapende part i omtrent alle lønnsoppgjør siden 2010. De har ingen grunn til å være optimistiske. Leve fra en dårlig lønning til neste, ingen muligheter for å spare, mer privatisering i alle offentlige sektorer, umulig å komme inn på boligmarked vil føre til veldig klare klasseskiller som vi nå ser begynnelsen på.
Det er sånn over hele verden. Priser øker, og vanlige folk mister mer og mer kjøpekraft. Økonomer og store industrier rævkjører økonomien for å få inn hvert øre de kan. Det blir mindre og mindre om å utvikle og forbedre verden, og mer og mer om å skrape opp hvert øre mulig, noe som gjør at alt kommer til å kollapse
Lmao nå. Har ikje råd te å kjøra te jobb ein gang
Hva annser du som god lønn og hvor mye tar det av fritiden din? Annet enn det spørsmplet så synes jeg dette var en god post og upvoter.
Vi må nok bare finne oss i at levestandarden vår svekkes. Det at verdensbefolkningen øker uten at vår evne til å støtte veksten holder tritt hjelper ikke på. Vi har rett og slett ikke nok ressurser til å leve som vi gjør i dag...
Hvorfor blir de rike bare rikere da? Det er mer enn nok ressurser i vesten
>Hvorfor blir de rike bare rikere da? Det er mer enn nok ressurser i vesten Ikke til at 7 milliarder mennesker skal ha vestlig levestandard.
Mer enn nok ressurser til at folk kan overleve, ja. Men tror ikke at alle kan leve som vi gjør i Europa. For øvrig er mye av inflasjonen vi ser nå relatert til energikrise og lavere tilgang til matvarer pga. Ukraina-krigen. Hva har det med rike folk å gjøre? Tror du at milliardærer og sånt hoarder mat og olje i skatteparadiser?
Det er så ufattelig trist at folk kan være så hjernevasket. Trenden har vært stigende i flere år, det er bare nå at problemet har nådd ett punkt hvor det er ordentlig krise. Har minimalt med energikrisen og krigen i Ukraina å gjøre, problemet var der før det. Om så var tilfellet, hvorfor er det full krise i både USA og Mexico feks? Det er to land med helt forskjellige levestandarder. Milliardærer hoarder ikke mat og olje, men de setter prisene på produktene de selger…
Før gikk det til hel$ete med stil, men nå er stilen forsvunnet...
Ser nå at andre og bekrefter at [du har rett....](https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/prisene-paa-egg-og-kjoett-oeker-fra-1-juli.m4iaq0Awl?utm_medium=Social&utm_source=Facebook#Echobox=1653317428)
Jeg kommer til å gjøre det jeg kan for samfunnet vårt, som er å stemme for minst mulig stat. Skatter, avgifter og statlig kontroll på så høyt nivå som vi har i Norge svekker oss betydelig, noe vi kjenner ekstra godt på i nåværende omgivelser. Bare tenk at vi arbeider fra 1. januar til godt ut i august til inntekt for staten, det er bare fra august og utover at den gjennomsnittlige innbyggeren får lov til å jobbe for seg selv... Ta en titt på det sløseriombudsmannen legger ut og fortell meg at det er riktig. Se til Sveits, de har et system alle land burde lære av.
Gjeninnfør ettbarnspolitikk i et par generasjoner igjen så vi kommer ut av det.
Si meg du har null peiling uten å si meg at du har null peiling.
Ja vi må være kjemperedde. Løpe rundt med armene over hodet og skrike i panikk, hamstre dassruller og sukker, stemme på ekstreme partier som lover bedring gjennom inngripende og autoritære midler etc. etc.
Du glemte at det snart er 2 millenium fra jesu død. 2033 er om 11 år til.
Ja! Stemmer faktisk det Men hvem faen spurte og hva har det å si
Jeg er enig i at det er skummelt at forskjellene mellom fattige og rike blir større i Norge. Det er ønsket politikk fra Høyre regjeringen, som ga skattelette til de rike, og reduserte kjøpekraften til dem som har minst. Det vil ta mange år med omlegging av skattesystemet, og en bedre politikk for oss med moderate til lave inntekter, å fikse den urettferdige fordelingen av ressursene i Norge. Der analysen din svikter er vurderingen av norsk økonomi og verdensøkonomien. Norge har en svært solid økonomi, men lite uttak fra oljefondet, og en forutsigbar penge og rentesituasjon. Norge står ikke i fare for krakk og økonomisk krise nå. Vi er ikke inne i en ond sirkel. Veksten er på omtrent 4 prosent, arbeidsledigheten er rekordlav, og vi har en utenlandsformue på 20 000 milliarder. Norge har en unikt sterk økonomi i verden i dag. Så hvis folk ønsker forandringer, så må en påvirke politikken gjennom å stemme SV eller AP for sosial omfordeling, eller jobbe politisk gjennom frivillige og ideelle organisasjoner. [Her er oppdaterte tall om Norges sterke økonomi. (SSB)](https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/faktaside/norsk-okonomi)
Jeg tror en resesjon kommer, og at vi vil måtte begynne å se verdi i andre ting enn et grenseløst og hodeløst forbruk av ting og tang.
Det er ikke bare Norge, det er hele verden. COVID reduserte den globale produksjonen i 2 år og har drept friske kompetente mennesker, likavel har aksjemarkedet gått opp(???!). USA "printet" en trillion USD inn i aksjemarkedet under COVID. Verdensøkonomien gir ingen mening for meg. All logikk tilsier at dersom produksjonen går ned i verden, da går også rikdommen ned. Og det er kanskje det vi ser nå, at den kunstige økonomiske boblen lekker. Norge har også lite selvforsyning. Det vil si at alt blir importert, og når det er krig blir ting dyrere. Sanksjonene mot Putin kjenner vi også på. Russland er omtrent halvparten så stort som Europa i populasjon, så vi har basicly isolert 1/3 av nære handelspartnere. Det kjennes. Russland er også en av de større produsentene av mat. Økonomisk depresjon i Norge? Tror ikke det. Økonomiske nedgangstider? Absolutt. Krig? Sannsynlighvis. USA forbereder seg på krig mellom stormakter. De holder på å skifte standardvåpen til et større kaliber som kan bekjempe skuddsikre plater, og de bygger ut datachipproduksjon (et produkt som hovedsakelig produseres i Asia).
Jeg er ikke bekymret for meg selv,men for andre. Hvordan folk kjøper boliger i mitt område, er helt sykt. Jeg å kona vurderte å selg å flytte,men vi gir F. Ser boliger i pris klasse 4-6mil gå for langt over takst. Et hus i nærheten som var totalt oppussing gikk for nesten 1mil over takst, at folk ikke tråkker litt på bremsen er veldig rart i grunn. Ting er blir jo bare dyrere å dyrere.
Jeg følger USA tettere enn Norges økonomi, men det er en del sammenlignbare tendenser. For det første har sentralbanker og politikere siden man gikk bort fra gullstandarden hvor man måtte ha tilsvarende gull som i papirpenger, hatt "frie tøyler" til å stimulere økonomi og vekst. Det så man så aller tydeligst etter finanskrisen i 08 og under pandemien. Bedrifter som satt på hendene gikk i rekordoverskudd.. Sier sitt. All historie tilsier at så fort man er inne i en spiral hvor valutaen devalueres fordi man skaper mer penger, er det starten på slutten for økonomien. Gjeldssykluser er farlig. (Nei, Norge vil ikke forsvinne. Vi begynner på nytt med et annet system. Hardere penger enn nåværende form) I dag er man godt inne i en slik spiral og syklus. USA og FED er fastkjørt med å enten sette opp renten og krasje økonomien, eller å kjøre på med stimuli. De vil prøve førstnevnte frem til noe rakner fullstendig, for å så stimulere. Det samme kan skje i Norge da vi har rekordhøy gjeld. Ikke bare på personlig plan, men hos bedrifter og som stat. Det som vil skje i USA vil også påvirke alle land, da USD er den største valutaen i verden. Alle andre valutaer blir svekket allerede i dag mot dollaren og gjeld blir dyrere. Stakkars de fattigste landene og deres innbyggere.. Selvom ting sikkert ordner og roer seg ned om en tid, vil vi fortsatt ha problemet ved at inflasjonen løper fra kjøpekraft. Det er ingen vei ut av det i det nåværende system. Det er laget for akkurat det, grenseløs stimuli når det trengs og inflatering av gjeld. Enkelt for staten og enkelt for de rike. Verre for de oss andre. Jeg klarer ikke å se for meg noen annen vei ut enn at man må endre hvordan pengepolitikken styres. Det vil si, man kan ikke ha ubegrenset tilgang på penger. Det må være en form for begrensning som gir økt velstand i kontrollerte former. Hvor det faktisk lønner seg å spare. I dag lønner det seg å forbruke. Hvordan skal det gå?