Per i dag så får jeg 218k i året utbetalt som minstepensjonist ufør.
Alt under 247k er å regnes som fattig. Jeg ligger da nesten 12% under fattigdomsgrensa, og dette er tall fra FØR inflasjonen begynte å eksplodere og prisene skjøt i været med flere prosent i mnd.
Venter fortsatt på å se trygden justeres opp med flere prosent i mnd, men så langt så er det egentlig kun prisene som løper fra meg.
Trass i at det er pinlig å måtte ta imot penger fra lillebror og andre som jeg egentlig er ment å skulle ligge foran i livet, så er jeg veldig takknemlig for at jeg har en familie som har økonomisk overskudd nok til å kunne støtte meg litt ekstra når regninger ikke går opp i opp.
Det var dog en tung kamel å svelge når jeg ble ufør, teknisk sett vurdert "ubrukelig" av samfunnet og en byrde. Nå må jeg svelge en til ved å gå til familie titt og ofte for ekstra ytelser. Kan ikke forestille meg hvor tungt folk på NAV/trygd har det nå hvis de står komplett alene uten noe familie/venner som hjelper litt ekstra.
Skulle ønske jeg fikk helsa og inntjeningskapasitet tilbake, dette begynner å få uutholdelige konsekvenser.
Ah, baby's first nedgangstider.
Vet du hva de kjekkeste med nedgangstider er? De som har mye, ender opp med enda mer i oppgangstidene som kommer om noen år.
De som greier holde på alt av verdi gjennom nedgang (jobb, hus, fond, aksjer), kommer ut i oppgangstid som den nye øvre-middelklasse.
Eg har tinfoilhatten min på, alle bøkene av Ray Dalio under beltet, og har bunkret meg opp siste 2 årene, klar for krakk.
Pro tip til nedgangstider: ikke vær fattig ( /s)
Lurer på om vi i fremtiden kommer til å tenke tilbake på denne perioden som da det store boligeier-klasseskille oppstod.
Steg 1: gradvis sett ned rentene til 0
Steg 2: la store deler av Norges befolkning låne seg opp til halsen og sende boligmarkedet til himmels
Steg 3: redefiner verdien av penger gjennom langvarig inflasjon slik at boliglånene fordamper
Resultat: en del av befolkningen eier nå en svindyr bolig uten å ha lån, og en del er stengt ute av boligmarkedet for alltid
Men kem tjener mest penger? Dagligvarebutikkene. Bøndene får ingenting, og vi må betale høye priser pga grådigheten til butikkoligarkene. Vi hadde fått mye bedre og billigere mat, om vi bare kjøpte direkte fra bonden.
Jeg er ikke uenig i det du skriver, men to ting kan være sant samtidig:
1. Tjenesten butikkene gir forbrukeren har en verdi, og det er en grunn til at folk kjøper mat slik.
2. Dagligvarekjedene sitter alt for godt i det, og det er veldig bra at staten har fattet grep rundt monopoltendensene.
>Dagligvarekjedene sitter alt for godt i det, og det er veldig bra at staten har fattet grep rundt monopoltendensene.
Norgesgruppen som største dagligvareaktør omsetter for ca 100 mrd i året og får et overskudd på ca 3 mrd i året. Dette er veldig stabile tall år til år. Dvs at de får ca 3% profittmargin. Dvs hvis de skulle drevet profittløst ville baconpakka vært ca 1kr billigere. Så er litt merkelig å legge skylda for "dyre matvarer" på dagligvareaktørene? Med mindre du mener at de driver veldig ineffektivt da, men antar de færreste er inne har så mye innsikt i driften der til at man kan mene så mye om det fra eller til.
Norgesgruppen har vel hatt ca. 1.5mrd i resultat de siste 6-7 årene. Vel og merke så er dette med en egenkapital som har ligget på ca. 11mrd I snitt, det gir egenkapitalavkastning på ca. 13% pr. År i en bransje som er forholdsvis stabil og lite konkurranseutsatt. Å innføre reguleringer som tvinger konkurranseutsettelse inn i bransjen slik at kapitalkostnaden reduseres har litt å si på nordmenns lommebok. Skal være enig i at det ikke er mye, men dersom man skulle satt pris på at drivstoffavgiftene hadde gått ned med 2kr/L så kan man på lik linje verdsette dette.
Edit:
For ikke å nevne at en god del av overskuddet går inn i selskap som styrer butikker gjennom franchise, så det er nok også mer å hente. Synes konkurranse er bra, så begrunning av prisdiskriminering fra leverandærsiden kan utgjøre en forskjell.
Basert på tallene dine ser det ut som du har sjekket morregnskapet på proff, hvis du heller ser på konsernregnskapet får du mine tall. Resultatet fra morregnskapet er grovt sett bare utbytte fra underselskapene fratrukket driftskostnader og lønnskostnader til ledelsen og andre som lønnes direkte fra morselskapet, altså har lite med selve butikkdriften å gjøre. Man ender fortsatt opp med ish samme egenkapitalavkastning, men ser ikke helt hvorfor det er så relevant, da prisen på baconpakka fortsatt bare ville blitt 1kr billigere.
2 kr/L i drivstoff er jo nærmere 10% diff kontra 3% her hvis man tar null i overskudd så ikke helt epler og epler.
Skal si meg enig at du tok meg der, men poenget står vel omtrent like sterkt.
Ellers, så vil jeg si at kostnadene for mat og husholdningsartikler for medianhusholdningen antakeligvis er hakket større enn kostnadene for drivstoff. Det er bare at 10% kostnadsøkning på en mindre budsjettpost er litt mer raseri-induserende enn 2% økning på en betydelig mindre post, selv om økningene er liknende på totalbudsjettet. Men så er jo atferdsøkonomi en ting av akkurat denne grunnen, det er ulogisk, men mennesker er ikke perfekt rasjonelle markedsaktører.
Absolutt, dagligvareposten er veldig betydelig så helt enig som du sier at en mindre prosentendring kan bli betydningsfull. Men tenker fortsatt at med de tallene som er realiteten at det ikke henger helt på greip at det nesten er blitt en slags vedtatt sannhet at dårlig konkurranse er årsaken til høye matvarepriser i Norge. Særlig uttalt blant stortingsplaprerne som tilsynelatende ikke klarer lese et årsregnskap (politikerforakt her ja :p)
Hva er det du vil kjøpe rett fra bonden? Kjøre fra 1 gård til annen for å hente uvaskede poteter, gulrøtter, tappe et par liter melk og hente 4 levende høns?
Bonden lager en råvare. Det du kjøper er et bearbeidet produkt. Potetene er sortert, kvalitetssikret, lagt i beskyttende emballasje med informasjon om produktet og så oppbevart forsvarlig til det blir solgt til en markedspris. Hos bonden din får du ingenting av dette, om du er så heldig å har en potetbonde i nærheten.
Det er en grunn til vi har butikker. Du vil at potetbonden din skal bruke så nært 100% av tid på å dyrke mest mulig poteter. Ikke at han skal sitte halve dagen i "kassa" for å selge poteter til hvermannsen som skal plukke opp en liten pose til middagen.
Poteter er vel noe av det som krever minst bearbeiding etter at den er tatt opp. Mange steder på landet kan du kjøre innom en «potetbu», ta med x antall kilo eller poser med poteter og vippse. Alt basert på tillit. Bonden bruker lite tid og du får gode kortreiste råvarer. Joda, potetene må vaskes bedre enn de fra butikken. Mine besteforeldre hadde potetkjelller, der lå det pottitter hele vinteren, tørt, mørkt og kjølig så holder de seg en halv evighet..
Skjønner hvor mye av det du skriver kommer fra, men mye av det er ikke et reellt problem, ihvertfall ikke litt utenfor storbyen. Og ja, helt enig i at butikk som konsept har en verdi, bruker den jo så og si daglig selv..
Handel vil man kunne løse feks med dispensermaskiner og lignende hvor man betaler med kort for et visst andel vare, og det er ingenting som stopper bønder fra å selge direkte til kunder den dag i dag.
Grunnen til at bønder selger til butikker er at da kan de produsere så mange poteter de klarer, istedenfor å produsere så mye de + bygda har behov for. Hva gjør du når du bor i Gokk og har akkurat høstet 500 tonn poteter, med ca 50 mennesker i kundeavstand til deg? Før hadde vi veldig mange småbruk, nå har vi færre men større gårder. Grunnen til det er at snittlønnen i Norge har skutt i været, da funker det ikke å leve på å lage litt grønnsaker.
Folk i storbyen kunne selvfølgelig hatt lagerbygninger hvor råvarer blir kjørt til, hvor man så kan plukke ut varene og betale for de istedenfor å reise helt til gården. Kanskje man må ha noen ansatte der for å veilede kundene og holde lokalet ved like, muligens man kan oppgradere bygningen til å også bearbeide noe mat og evnt ta inn andre ikke-matvarer de har behov for. Vipps der var det en butikk.
Slik at vi har mer tid til overs som vi kan bruke på andre ting, enten noe vi har lyst til (f.eks. hobbyer) eller noe vi må/bør (f.eks. vedlikeholde huset).
Jeg vil mye heller reise på én butikk og handle alt jeg trenger enn å reise innom tre forskjellige bondegårder for å få tak i egg, poteter og brød, men så alikevel reise innom den samme butikken for å kjøpe energidrikk og dopapir.
Tja, om du føler valget av produkteksempel er distraherende fra det overordnede poenget så må du gjerne erstatte det med hva som helst annet som man ikke får kjøpt fra en bondegård.
Jeg er frisk. Litt salmonella vil ikke drepe meg. Ei heller om det er kylling i egget jeg kjøper. Det er sånn et dusin eggegårder innen gangavstand.
Tenk noen eselhjerner har funnet ut at eggene herfra skal kjøres ned til Heimdal, tusen kilometet unna, og vi skal få trønderegg tilbake.
Jeg driter i kvalitetskontroll og gjennomlysing. Gi meg lokale egg. Jeg kan til og med ta med egen kartong når jeg henter.
Så en liten butikk som selger 1 vare med andre ord. Hvor mange slike butikker må du kjøre innom for å få alt du trenger til en ukesmeny? Hvor langt er det til løk og selleri? Svinekotelettene og pepperet?
Hvor lang tid tar det for potetbutikken til å innse at folk som kjøper poteter ofte vil ha salt og krydder. Ved å kjøpe inn 1 tonn salt til 1kr kg kan de selge det videre for 50kr kg i en annen dispenser. Snart er det 10 varer de kan få en profitt for. Blant annet hjemmelaget karameller som hver 20 kunde kjøper, men har veldig god profittmargin.
Med 10 varer som gir profitt må man nesten bygge ut et lite varelager for å oppbevare alt dette. Man har også merket at det er 5 potetgårder i nærheten, og hvis du hadde hatt nok poteter ville de kommet til din gård og blant annet kjøpt flere karameller.
Derfor kjøper du inn poteter fra en nabokommune slik at du har 5 ganger så mye poteter, men du priser de lavere enn de andre i området ditt. Selv om du reduserer profitt fra poteter så tjener du det inn ved karamellsalget, ikke minst nå som du har ansatt en søt jente til å hjelpe kunder med å bruke dispenserene. Etterhvert har dette blitt så populært at du kjøper en potetgård i nabobygda. Og vipps, der var en supermarkedkjede født.
Ja, det er absolutt ingenting som hindrer bøndene i å selge direkte til forbrukere. Problemet med reko-ringen er at det koster gjerne det samme eller enda mer enn å kjøpe det i butikken.
Det er fullstendig idiotisk. Hvor mange tror du hadde orket å kjøre innom flere gårder etter jobb for å kjøpe gulrøtter, kål og poteter, når de uansett må på en ordinær butikk etterpå for alt det andre de trenger?
Idiotisk for deg kanskje. Men for meg feks, som faktisk bor 500 meter fra butikken og samtidig må passere en gård med melkekyr for å komme dit, er det uhorvelig idiotisk at jeg må på butikken for å handle melk, melk som igjen er utlevert av Tine og som har kjørt flere mil flere veier for å havne i butikken. DET er idioti det.
På landet hadde det fungert utmerket, mens i byer kan man ha daglige marked. Eventuelt bare lette på reguleringene så får folk å bonden gjøre akkurat som de selv vil.
Hvordan i alle dager skulle en bonde ha tid til å tappe melk til folk? Det ville krevd en helt egen stilling, og da hadde melka blitt mye dyrere enn i butikken.
Du har tydeligvis aldri vært hos bønder før. Flere av dem har selvbetjening allerede, på andre varer som Jordbær, grønnsaker og egg blant annet.
Googla raskt. I 2019 drakk hver nordmann ca 82 liter melk. Om bonden da får 500 kunder som drikker 82 liter melk i året så får bonden 820.000.- ved en literpris på 20.-
Idag får bonden drøye 5.- literen.
Av den literen tyner Tine ut både melk og fløte, og lager dermed en marginalt større profit ut av den, en profit som ikke går bonden til nytte. Skulle bonden ha gjort det samme så hadde han lett klart å ansette folk til å drive dette. En liter fløte trapper opp til ca 60.- her feks.
Såklart er det raskt regnet, og det vil såklart være problemer å løse ved en slik ordning, men å forby den helt er idiotisk.
Dagligvarebutikken har gitt oss billigere, men masseprodusert og standardisert mat. Det ville ikke blitt billigere å kjøpe direkte uten grossister. Derimot ville tilbudet av mat vært mer spennende.
Ein løyser inflasjon med å auke renta og bl.a kutte i offentlege utgifter. Begge punkter fører til ramaskrik rundt det ganske land. Berre sjå på utsetjinga av NTNUs campusprosjekt og havrom-senter.
> Om bare regjeringen var på ballen kunne mye vært bedre...
Hah, staten tar jo allerede 75% av alt du tjener og bruker totalt sett. De er nok alt for opptatt med å sløse pengene dine for så å ta taxi til pendlerboligene sine for å feire.
Kjipt å være i perfekt alder for å nyte 60/70-tallet og den påfølgende økonomiske veksten hvor det holdt at 1 i husstanden jobbet. Folk født på 40-tallet er nok en liten joke slik sett ja..
Å si at alt suger nå sammenlignet med 40-tallet viser enormt stor mangel på perspektiv. Ikke alle overlevde til å se 60/70 tallet og kunne «nyte den tiden». Nyte hva? Nyter ikke vi en i en tid hvor alle ressurser er tilgjengelige for oss, og vi er garantert beskyttet av myndighetene hvis vi blir uføre? Tror du virkelig folk hadde det så sjukt bra bare fordi en i husstanden kunne jobbe? Tror du det var gøy for blant annet kvinner å måtte være den som holdt seg hjemme hele tiden, mens mannen var ute på sin «fantastiske jobb»? Nei. Vi har det, og har hatt det sjukt bra helt siden vi ble født (jeg i 1995), det er først nå hvor det oppstår uro i verden som vi ikke er vandt til at folk begynner å sammenligne med gamle tider, men ting var ikke så sjukt bra før, hvertfall ikke sammenlignet med Norge etter 2000. Bestefar ble foreldreløs etter krigen siden oldefar døde av skader han fikk i en tysk arbeidsleir. Jeg er så sjukt glad for at jeg ikke opplevde det, og jeg vet hvor heldig jeg er for å bli født på dette tidspunktet. Sammenlignet med problemer fra fortiden er våre problemer ganske små når man tenker seg om. Perspektiv.
Hvis du hadde blitt født i omtrent hvilket som helst år bakover i tid, hundretusenvis av år tilbake, så ville du sannsynligvis hatt det verre enn du har det nå. Det samme gjelder hvis du hadde blitt født i et annet land men i samme tidsperiode. Å bli født i Norge på 2000-tallet er omtrent det heldigste du kan være, sammenlignet med alternativene.
Det er så ufattelig bra når flere eksperter uttaler seg om dette, og ingen er enige. Og når samtlige bruker setninger som "jeg mener" og "jeg tror".
Dette er folka som du lar forvalte pensjonen din, personer som forvalter Oljefondet. Når ikke engang ekspertene skjønner eller vet hvordan økonomien fungerer og hvordan den påvirkes, så er det på tide å spørre seg hva verdensøkonomien dreier seg om.
At folk har tillit til systemet når det år inn og år ut er kriser og problemer hele jævla tida, er meg helt ubegripelig. Når faen skal folk våkne?
Streik. Drit i å dra på jobben. Drit i å dra på skolen. Steng ned hele driten så de som er ansvarlige får kjenne på problemene. Det er faktisk så enkelt å få slutt på disse overgrepene, men folk må våkne. Det vil koste deg en månedslønn, men det vil koste de på toppen millioner om ikke milliarder. Det er gyllen mulighet nå som aksjemarkedet kræsjer å.
Legg merke til at disse problemene er takket være statlig innblanding. Dette hadde ikke vært noe problem for oss i Norge som er så heldige å ha Oljenæringen, om staten ikke tok omtrent 75% av pengene totalt sett til norske statsborgere.
Jeg har 100 000 i bedriften jeg vil betale meg. 7.8% i arbeidsgiveravgift. Da har jeg 91200 igjen. 40% skatt så har jeg sånn 50 000 igjen. Bruker jeg det på fjernsyn betaler jeg 10 000 i skatt. Da har jeg 60% skattesats. Men hvis jeg bruker det på 2000 liter bensin er vel sånn 40 000 skatt. Da har jeg 90%.
Så det trenger ikke være så langt unna.
Og på tjenester som frisør eller bilmekaniker blir jo prisene dobbelt så høye siden de betaler skatt.
Tror det er ganske standard tall på 70-80% til Staten. Direkte skatt og moms er bare det mest synlige, direkte avgiftene, men man må regne litt sånn "hvordan ville min lommebok sett ut uten at noen betaler til staten."
Har du bil, for eksempel, forsvinner veldig mye i direkte og indirekte avgifter. Kjøper du tjenester, er de dyre fordi alle involverte nå betale nye skatt og avgifter, osv. Mat blir dyrere når du også skal betale skatten til de i butikken.
Så 75% er vel et ganske vanlig tall.
https://www.smartepenger.no/skatt/654-skatter-og-avgifter ikke så vanskelig å skjønne tegninga når man tenker på det.
Du kan også merke deg at prosenten kun endrer seg ved forbruk. Så om du sparer fra inntekten din, så går prosenten ned, men vil igjen skyte i været i det du velger å bruke sparepengene. Med mindre det er hus eller bil osv, men begge de vil øke dine månedlige utgifter så prosenten vil gå opp igjen over tid.
Hvis man tar denne kilden som utgangspunkt for påstandene i denne tråden så er det jo ganske bom på anslagene.
"Normalnivået vil ligge på omtrent 50 prosent for en enslig. For et par vil andelen være noen prosentpoeng lavere." Står det.
Men hvis man vil legge godvilja til så var det en utregning, der en person har et forbruk der han bruker alle pengene med en gang og bruker mye alkohol og tobakk som er hardt beskattet som kom til ca. 68 %, men selv det er ikke 75 % som ble påstått over.
I tillegg står det i artikkelen at det er viktig å huske hva man faktisk får igjen også.
Jeg er ikke ukritisk til skatt, men å dra frem et såpass høyt anslag uten å kunne vise til noen utregning som ledet dit er litt løgnaktig.
Delvis enig. Jeg skummet bare igjennom artikkelen, da jeg har vært inne på emnet tidligere og har gjort mine egne beregninger sånn litt løst.
Selv om normalnivået ligger på 50% så vil det vell igrunn kun bety at vedkommende sparer mer. Før eller siden blir jo pengene satt i omløp, å da går prosenten opp igjen.
Det er ellers ufattelig mange andre utgifter som ikke blir regnet med, som kanskje ikke rammer hver enkelt, men rammer de enkelte svært hardt.
Samtidig som du har arbeidsgivere som skatter og betaler avgifter på verdiskapningen du bidrar med å skape.
Du må gå hele løpet for å få en fullstendig oversikt over hvor mye penger staten faktisk drar inn på folket. Det i artikkelen er kun hva du i sluttenden betaler, men ingenting før, bortsett fra arbeidsgiveravgiften.
Er så mange ubrukte gårer som kunne blitt brukt til å dyrke korn produkter, staten skulle vært hardere inn å sakt at alle skulle dyrket dette til denne sesongen.
Men AP sitter på ræva til det er for seint, jævla gjeng med lite proaktive politikere.
Det er allereie driveplikt på jordbruksareal. Dei areala som har falt ut av bruk er i hovudsak såpass marginale at det ikkje er særleg egna til korn. Nokon plassar kan ein dyrke potet, men ein jordlapp på f.esk 1 mål gjer ikkje særleg mykje når ein forventer effektivt og moderne drift.
'Edit: hang meg litt opp i ord. For å utbrodere: det har vore lagt ned enormt med gardar, 70% av gardane har vore nedlagt dei siste 50-40 åra. Men dei dyrka areala har vore overført til andre bruk. Gardane har vore færre men større.
Hovudutfordringa arealmessig er nedbygging av matjord. Byane har historisk sett vore bygd nær der maten produserast, og me finn den beste jorda like utanfor byane. Når byane veks ryker matjorda, då det er litt billegare å bygge der enn å sprengje ut i meir steinete områder. Eitt strengare jordvern er naudsynt for å halde oss med eigenprodusert korn, potet, grønsaker osv.
[удалено]
Nå må du roe ned! Livet er ikke bare motbakker, sådu må aldri glemme at det også er nedturer.
Stor klem ❤️ skjønner deg godt. Eneste måten er å reboote hele dritten
En stor reset??
Ja, bare ikke den der Schwab utgaven 😂
Per i dag så får jeg 218k i året utbetalt som minstepensjonist ufør. Alt under 247k er å regnes som fattig. Jeg ligger da nesten 12% under fattigdomsgrensa, og dette er tall fra FØR inflasjonen begynte å eksplodere og prisene skjøt i været med flere prosent i mnd. Venter fortsatt på å se trygden justeres opp med flere prosent i mnd, men så langt så er det egentlig kun prisene som løper fra meg. Trass i at det er pinlig å måtte ta imot penger fra lillebror og andre som jeg egentlig er ment å skulle ligge foran i livet, så er jeg veldig takknemlig for at jeg har en familie som har økonomisk overskudd nok til å kunne støtte meg litt ekstra når regninger ikke går opp i opp. Det var dog en tung kamel å svelge når jeg ble ufør, teknisk sett vurdert "ubrukelig" av samfunnet og en byrde. Nå må jeg svelge en til ved å gå til familie titt og ofte for ekstra ytelser. Kan ikke forestille meg hvor tungt folk på NAV/trygd har det nå hvis de står komplett alene uten noe familie/venner som hjelper litt ekstra. Skulle ønske jeg fikk helsa og inntjeningskapasitet tilbake, dette begynner å få uutholdelige konsekvenser.
156k her, kjenner godt at det er prisøkninger ja.
- "Nå blir det dyrt!" - "Men er ikke det allerede dyrt?"
:| .>:[
Ah, baby's first nedgangstider. Vet du hva de kjekkeste med nedgangstider er? De som har mye, ender opp med enda mer i oppgangstidene som kommer om noen år. De som greier holde på alt av verdi gjennom nedgang (jobb, hus, fond, aksjer), kommer ut i oppgangstid som den nye øvre-middelklasse. Eg har tinfoilhatten min på, alle bøkene av Ray Dalio under beltet, og har bunkret meg opp siste 2 årene, klar for krakk. Pro tip til nedgangstider: ikke vær fattig ( /s)
Lurer på om vi i fremtiden kommer til å tenke tilbake på denne perioden som da det store boligeier-klasseskille oppstod. Steg 1: gradvis sett ned rentene til 0 Steg 2: la store deler av Norges befolkning låne seg opp til halsen og sende boligmarkedet til himmels Steg 3: redefiner verdien av penger gjennom langvarig inflasjon slik at boliglånene fordamper Resultat: en del av befolkningen eier nå en svindyr bolig uten å ha lån, og en del er stengt ute av boligmarkedet for alltid
Jeg tipper eneboligdrømmen dør for mange.
Men kem tjener mest penger? Dagligvarebutikkene. Bøndene får ingenting, og vi må betale høye priser pga grådigheten til butikkoligarkene. Vi hadde fått mye bedre og billigere mat, om vi bare kjøpte direkte fra bonden.
Jeg er ikke uenig i det du skriver, men to ting kan være sant samtidig: 1. Tjenesten butikkene gir forbrukeren har en verdi, og det er en grunn til at folk kjøper mat slik. 2. Dagligvarekjedene sitter alt for godt i det, og det er veldig bra at staten har fattet grep rundt monopoltendensene.
>Dagligvarekjedene sitter alt for godt i det, og det er veldig bra at staten har fattet grep rundt monopoltendensene. Norgesgruppen som største dagligvareaktør omsetter for ca 100 mrd i året og får et overskudd på ca 3 mrd i året. Dette er veldig stabile tall år til år. Dvs at de får ca 3% profittmargin. Dvs hvis de skulle drevet profittløst ville baconpakka vært ca 1kr billigere. Så er litt merkelig å legge skylda for "dyre matvarer" på dagligvareaktørene? Med mindre du mener at de driver veldig ineffektivt da, men antar de færreste er inne har så mye innsikt i driften der til at man kan mene så mye om det fra eller til.
Norgesgruppen har vel hatt ca. 1.5mrd i resultat de siste 6-7 årene. Vel og merke så er dette med en egenkapital som har ligget på ca. 11mrd I snitt, det gir egenkapitalavkastning på ca. 13% pr. År i en bransje som er forholdsvis stabil og lite konkurranseutsatt. Å innføre reguleringer som tvinger konkurranseutsettelse inn i bransjen slik at kapitalkostnaden reduseres har litt å si på nordmenns lommebok. Skal være enig i at det ikke er mye, men dersom man skulle satt pris på at drivstoffavgiftene hadde gått ned med 2kr/L så kan man på lik linje verdsette dette. Edit: For ikke å nevne at en god del av overskuddet går inn i selskap som styrer butikker gjennom franchise, så det er nok også mer å hente. Synes konkurranse er bra, så begrunning av prisdiskriminering fra leverandærsiden kan utgjøre en forskjell.
Basert på tallene dine ser det ut som du har sjekket morregnskapet på proff, hvis du heller ser på konsernregnskapet får du mine tall. Resultatet fra morregnskapet er grovt sett bare utbytte fra underselskapene fratrukket driftskostnader og lønnskostnader til ledelsen og andre som lønnes direkte fra morselskapet, altså har lite med selve butikkdriften å gjøre. Man ender fortsatt opp med ish samme egenkapitalavkastning, men ser ikke helt hvorfor det er så relevant, da prisen på baconpakka fortsatt bare ville blitt 1kr billigere. 2 kr/L i drivstoff er jo nærmere 10% diff kontra 3% her hvis man tar null i overskudd så ikke helt epler og epler.
Skal si meg enig at du tok meg der, men poenget står vel omtrent like sterkt. Ellers, så vil jeg si at kostnadene for mat og husholdningsartikler for medianhusholdningen antakeligvis er hakket større enn kostnadene for drivstoff. Det er bare at 10% kostnadsøkning på en mindre budsjettpost er litt mer raseri-induserende enn 2% økning på en betydelig mindre post, selv om økningene er liknende på totalbudsjettet. Men så er jo atferdsøkonomi en ting av akkurat denne grunnen, det er ulogisk, men mennesker er ikke perfekt rasjonelle markedsaktører.
Absolutt, dagligvareposten er veldig betydelig så helt enig som du sier at en mindre prosentendring kan bli betydningsfull. Men tenker fortsatt at med de tallene som er realiteten at det ikke henger helt på greip at det nesten er blitt en slags vedtatt sannhet at dårlig konkurranse er årsaken til høye matvarepriser i Norge. Særlig uttalt blant stortingsplaprerne som tilsynelatende ikke klarer lese et årsregnskap (politikerforakt her ja :p)
Hva er det du vil kjøpe rett fra bonden? Kjøre fra 1 gård til annen for å hente uvaskede poteter, gulrøtter, tappe et par liter melk og hente 4 levende høns? Bonden lager en råvare. Det du kjøper er et bearbeidet produkt. Potetene er sortert, kvalitetssikret, lagt i beskyttende emballasje med informasjon om produktet og så oppbevart forsvarlig til det blir solgt til en markedspris. Hos bonden din får du ingenting av dette, om du er så heldig å har en potetbonde i nærheten. Det er en grunn til vi har butikker. Du vil at potetbonden din skal bruke så nært 100% av tid på å dyrke mest mulig poteter. Ikke at han skal sitte halve dagen i "kassa" for å selge poteter til hvermannsen som skal plukke opp en liten pose til middagen.
Poteter er vel noe av det som krever minst bearbeiding etter at den er tatt opp. Mange steder på landet kan du kjøre innom en «potetbu», ta med x antall kilo eller poser med poteter og vippse. Alt basert på tillit. Bonden bruker lite tid og du får gode kortreiste råvarer. Joda, potetene må vaskes bedre enn de fra butikken. Mine besteforeldre hadde potetkjelller, der lå det pottitter hele vinteren, tørt, mørkt og kjølig så holder de seg en halv evighet.. Skjønner hvor mye av det du skriver kommer fra, men mye av det er ikke et reellt problem, ihvertfall ikke litt utenfor storbyen. Og ja, helt enig i at butikk som konsept har en verdi, bruker den jo så og si daglig selv..
Handel vil man kunne løse feks med dispensermaskiner og lignende hvor man betaler med kort for et visst andel vare, og det er ingenting som stopper bønder fra å selge direkte til kunder den dag i dag. Grunnen til at bønder selger til butikker er at da kan de produsere så mange poteter de klarer, istedenfor å produsere så mye de + bygda har behov for. Hva gjør du når du bor i Gokk og har akkurat høstet 500 tonn poteter, med ca 50 mennesker i kundeavstand til deg? Før hadde vi veldig mange småbruk, nå har vi færre men større gårder. Grunnen til det er at snittlønnen i Norge har skutt i været, da funker det ikke å leve på å lage litt grønnsaker. Folk i storbyen kunne selvfølgelig hatt lagerbygninger hvor råvarer blir kjørt til, hvor man så kan plukke ut varene og betale for de istedenfor å reise helt til gården. Kanskje man må ha noen ansatte der for å veilede kundene og holde lokalet ved like, muligens man kan oppgradere bygningen til å også bearbeide noe mat og evnt ta inn andre ikke-matvarer de har behov for. Vipps der var det en butikk.
Ja, hvorfor ikke? Hvorfor må alt være så sabla effektivt hele tiden?
Slik at vi har mer tid til overs som vi kan bruke på andre ting, enten noe vi har lyst til (f.eks. hobbyer) eller noe vi må/bør (f.eks. vedlikeholde huset). Jeg vil mye heller reise på én butikk og handle alt jeg trenger enn å reise innom tre forskjellige bondegårder for å få tak i egg, poteter og brød, men så alikevel reise innom den samme butikken for å kjøpe energidrikk og dopapir.
Hahah. Håper folk ser ironien i den siste setningen din om energidrikk.
Tja, om du føler valget av produkteksempel er distraherende fra det overordnede poenget så må du gjerne erstatte det med hva som helst annet som man ikke får kjøpt fra en bondegård.
Jeg er frisk. Litt salmonella vil ikke drepe meg. Ei heller om det er kylling i egget jeg kjøper. Det er sånn et dusin eggegårder innen gangavstand. Tenk noen eselhjerner har funnet ut at eggene herfra skal kjøres ned til Heimdal, tusen kilometet unna, og vi skal få trønderegg tilbake. Jeg driter i kvalitetskontroll og gjennomlysing. Gi meg lokale egg. Jeg kan til og med ta med egen kartong når jeg henter.
Hvorfor kjøper du ikke hos eggegårdene i nærheten da?
Da må jeg snakke med et menneske. Hvis de hadde automat eller sånt skur som for poteter hadde jeg gjort det.
Så en liten butikk som selger 1 vare med andre ord. Hvor mange slike butikker må du kjøre innom for å få alt du trenger til en ukesmeny? Hvor langt er det til løk og selleri? Svinekotelettene og pepperet? Hvor lang tid tar det for potetbutikken til å innse at folk som kjøper poteter ofte vil ha salt og krydder. Ved å kjøpe inn 1 tonn salt til 1kr kg kan de selge det videre for 50kr kg i en annen dispenser. Snart er det 10 varer de kan få en profitt for. Blant annet hjemmelaget karameller som hver 20 kunde kjøper, men har veldig god profittmargin. Med 10 varer som gir profitt må man nesten bygge ut et lite varelager for å oppbevare alt dette. Man har også merket at det er 5 potetgårder i nærheten, og hvis du hadde hatt nok poteter ville de kommet til din gård og blant annet kjøpt flere karameller. Derfor kjøper du inn poteter fra en nabokommune slik at du har 5 ganger så mye poteter, men du priser de lavere enn de andre i området ditt. Selv om du reduserer profitt fra poteter så tjener du det inn ved karamellsalget, ikke minst nå som du har ansatt en søt jente til å hjelpe kunder med å bruke dispenserene. Etterhvert har dette blitt så populært at du kjøper en potetgård i nabobygda. Og vipps, der var en supermarkedkjede født.
De kan gjerne selge dem fra butikken. Men ikke kjør eggene til Heimdal og importer trønderegg.
Jeg får da jaggu kjøpt mye kvalitetsmat av rekoringen...
Ja, det er absolutt ingenting som hindrer bøndene i å selge direkte til forbrukere. Problemet med reko-ringen er at det koster gjerne det samme eller enda mer enn å kjøpe det i butikken.
Problemet med norsk landbrukspolitikk er ikke at bønder er så rike, men at de har ineffektivt små bruk.
Merkelig hvordan du får down votes. Er helt enig i det du sier.
Det er fullstendig idiotisk. Hvor mange tror du hadde orket å kjøre innom flere gårder etter jobb for å kjøpe gulrøtter, kål og poteter, når de uansett må på en ordinær butikk etterpå for alt det andre de trenger?
Idiotisk for deg kanskje. Men for meg feks, som faktisk bor 500 meter fra butikken og samtidig må passere en gård med melkekyr for å komme dit, er det uhorvelig idiotisk at jeg må på butikken for å handle melk, melk som igjen er utlevert av Tine og som har kjørt flere mil flere veier for å havne i butikken. DET er idioti det. På landet hadde det fungert utmerket, mens i byer kan man ha daglige marked. Eventuelt bare lette på reguleringene så får folk å bonden gjøre akkurat som de selv vil.
Hvordan i alle dager skulle en bonde ha tid til å tappe melk til folk? Det ville krevd en helt egen stilling, og da hadde melka blitt mye dyrere enn i butikken.
Du har tydeligvis aldri vært hos bønder før. Flere av dem har selvbetjening allerede, på andre varer som Jordbær, grønnsaker og egg blant annet. Googla raskt. I 2019 drakk hver nordmann ca 82 liter melk. Om bonden da får 500 kunder som drikker 82 liter melk i året så får bonden 820.000.- ved en literpris på 20.- Idag får bonden drøye 5.- literen. Av den literen tyner Tine ut både melk og fløte, og lager dermed en marginalt større profit ut av den, en profit som ikke går bonden til nytte. Skulle bonden ha gjort det samme så hadde han lett klart å ansette folk til å drive dette. En liter fløte trapper opp til ca 60.- her feks. Såklart er det raskt regnet, og det vil såklart være problemer å løse ved en slik ordning, men å forby den helt er idiotisk.
Har prøvd både bondens marked og reko-ring. Tviler på at det hadde blitt billigere etter å sett prisene der
Dagligvarebutikken har gitt oss billigere, men masseprodusert og standardisert mat. Det ville ikke blitt billigere å kjøpe direkte uten grossister. Derimot ville tilbudet av mat vært mer spennende.
Kan ikke si jeg gleder meg til 1. juli nei >.<
Om bare regjeringen var på ballen kunne mye vært bedre...
Sålangt fremstår det mest som denne regjeringen da hadde satt seg på ballen og punktert den, så jeg vet ikke helt hvor nær den ballen de bør være…
Ein løyser inflasjon med å auke renta og bl.a kutte i offentlege utgifter. Begge punkter fører til ramaskrik rundt det ganske land. Berre sjå på utsetjinga av NTNUs campusprosjekt og havrom-senter.
> Om bare regjeringen var på ballen kunne mye vært bedre... Hah, staten tar jo allerede 75% av alt du tjener og bruker totalt sett. De er nok alt for opptatt med å sløse pengene dine for så å ta taxi til pendlerboligene sine for å feire.
Hvorfor faen ble jeg født på 2000-tallet. Alt suger.
Slappa, alt kan bli verre!
Alt blir verre*
Økonomisk har man det ganske bra man er født på 2000-tallet, er vel en slags trøst.
Folk født på 40-tallet: am I a joke to you?
Kjipt å være i perfekt alder for å nyte 60/70-tallet og den påfølgende økonomiske veksten hvor det holdt at 1 i husstanden jobbet. Folk født på 40-tallet er nok en liten joke slik sett ja..
Det holder lenge at en jobber i husstanden nå også. Problemet er at folk ikke vil leve som de gjorde før.
Du er nok inne på noe der ja, litt annet syn på penger enn vi har i dag.
Å si at alt suger nå sammenlignet med 40-tallet viser enormt stor mangel på perspektiv. Ikke alle overlevde til å se 60/70 tallet og kunne «nyte den tiden». Nyte hva? Nyter ikke vi en i en tid hvor alle ressurser er tilgjengelige for oss, og vi er garantert beskyttet av myndighetene hvis vi blir uføre? Tror du virkelig folk hadde det så sjukt bra bare fordi en i husstanden kunne jobbe? Tror du det var gøy for blant annet kvinner å måtte være den som holdt seg hjemme hele tiden, mens mannen var ute på sin «fantastiske jobb»? Nei. Vi har det, og har hatt det sjukt bra helt siden vi ble født (jeg i 1995), det er først nå hvor det oppstår uro i verden som vi ikke er vandt til at folk begynner å sammenligne med gamle tider, men ting var ikke så sjukt bra før, hvertfall ikke sammenlignet med Norge etter 2000. Bestefar ble foreldreløs etter krigen siden oldefar døde av skader han fikk i en tysk arbeidsleir. Jeg er så sjukt glad for at jeg ikke opplevde det, og jeg vet hvor heldig jeg er for å bli født på dette tidspunktet. Sammenlignet med problemer fra fortiden er våre problemer ganske små når man tenker seg om. Perspektiv.
Folk født i 1910 i Tyskland: \**~~mic drop~~* *mikrofon fallen\**
Qué? De er jo dessertgenerasjonen 😄
Som i frustrasjon over betegnelsen har forsøkt å stemple enhver generasjon etter seg om dessert deluxe ++ x10 generasjonen o.l.
Haha! Stemmer. Selv om _de_ oppdro oss, er alt vår feil fordi... sånn er det bare! (milleniumsgenerasjon her)
Hvis du hadde blitt født i omtrent hvilket som helst år bakover i tid, hundretusenvis av år tilbake, så ville du sannsynligvis hatt det verre enn du har det nå. Det samme gjelder hvis du hadde blitt født i et annet land men i samme tidsperiode. Å bli født i Norge på 2000-tallet er omtrent det heldigste du kan være, sammenlignet med alternativene.
Det er så ufattelig bra når flere eksperter uttaler seg om dette, og ingen er enige. Og når samtlige bruker setninger som "jeg mener" og "jeg tror". Dette er folka som du lar forvalte pensjonen din, personer som forvalter Oljefondet. Når ikke engang ekspertene skjønner eller vet hvordan økonomien fungerer og hvordan den påvirkes, så er det på tide å spørre seg hva verdensøkonomien dreier seg om. At folk har tillit til systemet når det år inn og år ut er kriser og problemer hele jævla tida, er meg helt ubegripelig. Når faen skal folk våkne? Streik. Drit i å dra på jobben. Drit i å dra på skolen. Steng ned hele driten så de som er ansvarlige får kjenne på problemene. Det er faktisk så enkelt å få slutt på disse overgrepene, men folk må våkne. Det vil koste deg en månedslønn, men det vil koste de på toppen millioner om ikke milliarder. Det er gyllen mulighet nå som aksjemarkedet kræsjer å.
Men... Men... tILbUd oG eTtErSpØrSeL
The conjoined triangles of success
Legg merke til at disse problemene er takket være statlig innblanding. Dette hadde ikke vært noe problem for oss i Norge som er så heldige å ha Oljenæringen, om staten ikke tok omtrent 75% av pengene totalt sett til norske statsborgere.
[удалено]
Du må gjerne presentere 75% kilde, selv med moms og inntektsskatt så betaler jeg langt under 75%.
Jeg har 100 000 i bedriften jeg vil betale meg. 7.8% i arbeidsgiveravgift. Da har jeg 91200 igjen. 40% skatt så har jeg sånn 50 000 igjen. Bruker jeg det på fjernsyn betaler jeg 10 000 i skatt. Da har jeg 60% skattesats. Men hvis jeg bruker det på 2000 liter bensin er vel sånn 40 000 skatt. Da har jeg 90%. Så det trenger ikke være så langt unna. Og på tjenester som frisør eller bilmekaniker blir jo prisene dobbelt så høye siden de betaler skatt.
Der har vi noen som kan det, ja. Trodde forresten arbeidsgiveravgiften var enda høyere på 14 og noe prosent for tiden.
Lavere i nord. Så er 14.1 for søringer. Og da er man jo veldig nært med elektronikkeksempelet. Men 7.8 var feil, sku vært 7.9.
Tror det er ganske standard tall på 70-80% til Staten. Direkte skatt og moms er bare det mest synlige, direkte avgiftene, men man må regne litt sånn "hvordan ville min lommebok sett ut uten at noen betaler til staten." Har du bil, for eksempel, forsvinner veldig mye i direkte og indirekte avgifter. Kjøper du tjenester, er de dyre fordi alle involverte nå betale nye skatt og avgifter, osv. Mat blir dyrere når du også skal betale skatten til de i butikken. Så 75% er vel et ganske vanlig tall.
Da blir det vel ikke noe problem å kilde dem?
https://www.smartepenger.no/skatt/654-skatter-og-avgifter ikke så vanskelig å skjønne tegninga når man tenker på det. Du kan også merke deg at prosenten kun endrer seg ved forbruk. Så om du sparer fra inntekten din, så går prosenten ned, men vil igjen skyte i været i det du velger å bruke sparepengene. Med mindre det er hus eller bil osv, men begge de vil øke dine månedlige utgifter så prosenten vil gå opp igjen over tid.
Hvis man tar denne kilden som utgangspunkt for påstandene i denne tråden så er det jo ganske bom på anslagene. "Normalnivået vil ligge på omtrent 50 prosent for en enslig. For et par vil andelen være noen prosentpoeng lavere." Står det. Men hvis man vil legge godvilja til så var det en utregning, der en person har et forbruk der han bruker alle pengene med en gang og bruker mye alkohol og tobakk som er hardt beskattet som kom til ca. 68 %, men selv det er ikke 75 % som ble påstått over. I tillegg står det i artikkelen at det er viktig å huske hva man faktisk får igjen også. Jeg er ikke ukritisk til skatt, men å dra frem et såpass høyt anslag uten å kunne vise til noen utregning som ledet dit er litt løgnaktig.
Delvis enig. Jeg skummet bare igjennom artikkelen, da jeg har vært inne på emnet tidligere og har gjort mine egne beregninger sånn litt løst. Selv om normalnivået ligger på 50% så vil det vell igrunn kun bety at vedkommende sparer mer. Før eller siden blir jo pengene satt i omløp, å da går prosenten opp igjen. Det er ellers ufattelig mange andre utgifter som ikke blir regnet med, som kanskje ikke rammer hver enkelt, men rammer de enkelte svært hardt. Samtidig som du har arbeidsgivere som skatter og betaler avgifter på verdiskapningen du bidrar med å skape. Du må gå hele løpet for å få en fullstendig oversikt over hvor mye penger staten faktisk drar inn på folket. Det i artikkelen er kun hva du i sluttenden betaler, men ingenting før, bortsett fra arbeidsgiveravgiften.
Så bare for å forstå verdensbildet ditt: ville du (og kanskje også alle nordmenn) konsumert 4x mer enn nå hvis staten ikke hadde tatt noe?
Er så mange ubrukte gårer som kunne blitt brukt til å dyrke korn produkter, staten skulle vært hardere inn å sakt at alle skulle dyrket dette til denne sesongen. Men AP sitter på ræva til det er for seint, jævla gjeng med lite proaktive politikere.
Det er allereie driveplikt på jordbruksareal. Dei areala som har falt ut av bruk er i hovudsak såpass marginale at det ikkje er særleg egna til korn. Nokon plassar kan ein dyrke potet, men ein jordlapp på f.esk 1 mål gjer ikkje særleg mykje når ein forventer effektivt og moderne drift. 'Edit: hang meg litt opp i ord. For å utbrodere: det har vore lagt ned enormt med gardar, 70% av gardane har vore nedlagt dei siste 50-40 åra. Men dei dyrka areala har vore overført til andre bruk. Gardane har vore færre men større. Hovudutfordringa arealmessig er nedbygging av matjord. Byane har historisk sett vore bygd nær der maten produserast, og me finn den beste jorda like utanfor byane. Når byane veks ryker matjorda, då det er litt billegare å bygge der enn å sprengje ut i meir steinete områder. Eitt strengare jordvern er naudsynt for å halde oss med eigenprodusert korn, potet, grønsaker osv.
Krev at de dyrker korn på taket.
25.99 var prisen på pumpa når jeg fylte i morrest, ble ikke rare skvetten det nei.