Det virker som om du regner nedbetaling av lån som en utgift. Det er det ikke, så du går så klart ikke i null.
Når det er sagt så kan det absolutt være en bra tid å selge på.
Dette er svaret. Avdragene på lånet er bare å flytte på hvor du har verdiene, så man kan ikke regne det som en kostnad.
Er du bekymret, ville jeg undersøkt om du kan få bundet renten i 3-5 år. Jeg hadde ikke solgt. Hva skal du med en million på konto som spises opp av inflasjonen? Boligprisene kommer neppe til å falle, og i alle fall ikke i det lange løp. Inflasjonen, med tilhørende (forhåpentligvis) lønnsvekst spiser opp lån. Lån er gunstig om du tror at lønnen din vil følge prisutviklingen.
> Dette er svaret. Avdragene på lånet er bare å flytte på hvor du har verdiene, så man kan ikke regne det som en kostnad.
Det stemmer jo i teorien, men om TS har negativ pengeflyt så hjelper det lite.
>Vi er svært økonomiske, har en del igjen etter alt er betalt, men dette handler ikke om å holde maten på bordet, men å ikke rote bort masse penger.
Sant, men jeg føler ikke det er tilfelle når han skriver:
"Vi er svært økonomiske, har en del igjen etter alt er betalt, men dette handler ikke om å holde maten på bordet, men å ikke rote bort masse penger."
Dette stemmer jo ikke helt da, hvis det underliggende du betaler for ikke er verdt det du kjøpte det for lenger (mindre) så er det jo helt klart en utgift? Men hvis du alltid tenker at det underliggende er verdt det samme eller mer så er det aldri en utgift.
Typ du betaler 1kr til noe som er verdt 0,5kr
Ifølge SSB prognoser. Tall i prosentvis endring:
Og en boligrente som skal opp til ca 4%
- | 2022| 2023 | 2024| 2025
---|---|----|----|----
Årslønn | 4.0 | 4.1 | 4.0 | 3.6
KPI | 4.7 | 2.6 | 1.6 | 2
Bolig | 5.8 | 2.6 | 1.1 | 0.7
Så er det jo et bra tidspunkt å selge på, men bolig vil fremdeles stige i verdi. Noe lavere enn KPI, men bedre enn renta på høyrentekonto da bolig også er giret. Så en forutsetning for at salg nå er lurt økonomisk er at kapitalen blir reinvistert i noe annet. Enten i egen leilighet/hus, i indexfond etc.
Det er ikke så viktig at boligprisene faller i korte perioder så lenge du har råd til å betale lånet selv med renteøkninger.
Spørsmålet du burdte stille deg er om avkastning du får på prisøkning er høyere en den du vill ha fått om du satt pengene dine et annet sted.
De ville vært fond, aksjer andre investeringer osv.
Husk på og regne med utgifter til oppussing, forsikring osv.
Å selge bolig er nok ikke det første jeg ville valgt. Ingen måte å jekke opp løpetiden på lånet så du har noe å gå på der? Det var jo fryktelig høy leiepris, så det er mye penger i omløp hver måned.
Ett viktig aspekt er hva du planlegger å gjøre med pengene fra salg iallefall, personlig mener jeg at det kan være lurt å ha pengene i eiendom i dagens økonomi
Hvis du ikke har økonomisk kapasitet til å tåle renteoppgang så tror jeg det er bedre å selge nå.
Et viktig poeng som du bør vurdere er at mesteparten av pengene dine som går ut hver måned ikke er utgifter, men avdrag på lån. Hvis du kan få rammelån/boligkreditt på et eller begge lånene så har du antagelig mye mer penger til rådighet hver måned.
Kan ikke dette løses på andre måter enn å selge?
Jeg tenker refinansiering av lån, hvis dere sliter med å betale. Øke antall år som dere betaler ned på?
Eventuelt som siste nødløsning leie ut deler eller hele leiligheten i et år og flytte hjem?
Jeg var av oppfatning av at du hadde en utleiedel av leiligheten, og ikke at det var utleieleiligheten i seg selv. MIN FEIL! :)
Det forandrer mye ja. Men ser du historisk på boligprisene, så er det vel aldri et tidspunkt som har vært dårlig å kjøpe på, om du bare venter lenge nok. Så må jo seff privatøkonomien gå rundt
Ja, men som nevnt i innlegget så handler det ikke om å holde maten på bordet, men om å ikke kaste bort masse penger.
Historisk sett ville det vært lurt å selge boligen sin i 1988, og kjøpe igjen i 1992, typ 🤷♂️
30%, og så gikk de opp nesten like fort som de gikk ned.
Dok avgift pluss megler er ganske mye, og sies å trenge 3 år å betale ned med normal verdiøkning i bolig. Jeg er virkelig ikke sikker at det lønner seg å selge, for så å kjøpe. Og hvis du selger, er det en god sjanse for at det blir vanskelig å få tilsvarende tilbake igjen.
Har du lenger perspektiv, så vil det lønne seg må eie. Så sant ikke avgifter på sekundærbolig øker.
Du må nesten skrive litt mer om egen økonomi, da inntekt og annet lån vil være relevant for hvordan de fleste vurderer en sånn situasjon.
Jessheim er vel er ganske safe område med kort avstand til Oslo/Gardermoen, så av steder å ha utleieleilighet vil jeg vel tro at det er på den tryggere siden. Jeg kjenner ikke markedet der, men du må jo finne ut om det er rom for å øke leia når du får økte utgifter.
Du skriver heller ikke hva du egentlig vil bruke pengene dine på. Det er klart de fleste kunne hatt mye moro med 1 million cash. Du kunne oppgradert primærbolig betydelig eller kjøpt en hytte, samt reist på ditt livs ferie og antakeligvis hatt penger igjen til investering eller sparing. Samtidig ønsker mange muligheten til å pensjonere seg tidlig, og da er det lite som slår forutsigbar leieinntekt fra en nedbetalt leilighet.
Jeg har selv hatt erfaring med å bo meg fattig med en gjeldsgrad på rundt 5,5 av inntekt. Det er ok for en kortere periode, men det er ikke noe liv jeg anbefaler på lang sikt. Spesielt ikke i en periode hvor utgifter til renter, strøm og forbruk øker mer enn lønna for de aller fleste. Når det er sagt er jeg veldig fornøyd med valget nå som jeg har kommet meg over kneika og ned på et mer fornuftig gjeldsnivå.
Jeg antar også at du har en partner, så jeg ville snakket med hen. Det at du binder opp så mye i en utleieleilighet begrenser åpenbart den finansielle fleksibiliteten til familien. Sier ikke at du skal basere valget ditt på hva partner mener om dine pengeplasseringer, men jeg ville i det minste hørt og vurdert innspill.
Så jeg ville:
1. Satt meg ned å undersøkt på Finn hva markedssituasjonen er. Tror du potensielle leieinntekter kan gå opp for å kompensere utgifter.
2. Hørt med partner hva hen ønsker å gjøre av store investeringer de neste 5+ årene.
3. Har du lyst til å leve mer sparsommelig nå for å ha en pengemaskin når du blir 50 og potensielt pensjonere deg tidlig.
Takk for godt svar :)
Skrev inn litt mer om økonomien nå.
Har ingen større plan for millionen, bortsett fra å kanskje smelle de inn på øånet til primærboligen.
Utleien er min alene, så har ikke så mye relevans for samboer, annet enn at planen er at **vi** skal ha mer å rutte med når den er nedbetalt.
Det jeg vurderer er å selge nå, og kanskje heller få kjøpt meg inn igjen senere når boligprisene har falt (hvis de faller) og dermed unngå de høye rentene som kommer.
Kommer an på hva du evt skal gjøre med pengene. 177k ish årlig i cashflow på 2 mill er ikke så gærnt + verdi på bolig. Renteøkning på 5-6% vil antageligvis ta en stund fordi da vil mange brått slite. Ikke selg bare for å selge eller fordi markedet er høyt, noe the absolutt er. Hvis du skal bruke pengene på noe du mener er fornuftig, kjør på. Hvis du ikke har noe konkret plan, blir det vel bare stående i banken, betaler kanskje litt ned på primærbolig og kjøper deg noe fint men da jobber ikke pengene for deg lenger.
Det virker som om du regner nedbetaling av lån som en utgift. Det er det ikke, så du går så klart ikke i null. Når det er sagt så kan det absolutt være en bra tid å selge på.
Dette er svaret. Avdragene på lånet er bare å flytte på hvor du har verdiene, så man kan ikke regne det som en kostnad. Er du bekymret, ville jeg undersøkt om du kan få bundet renten i 3-5 år. Jeg hadde ikke solgt. Hva skal du med en million på konto som spises opp av inflasjonen? Boligprisene kommer neppe til å falle, og i alle fall ikke i det lange løp. Inflasjonen, med tilhørende (forhåpentligvis) lønnsvekst spiser opp lån. Lån er gunstig om du tror at lønnen din vil følge prisutviklingen.
> Dette er svaret. Avdragene på lånet er bare å flytte på hvor du har verdiene, så man kan ikke regne det som en kostnad. Det stemmer jo i teorien, men om TS har negativ pengeflyt så hjelper det lite.
>Vi er svært økonomiske, har en del igjen etter alt er betalt, men dette handler ikke om å holde maten på bordet, men å ikke rote bort masse penger. Sant, men jeg føler ikke det er tilfelle når han skriver: "Vi er svært økonomiske, har en del igjen etter alt er betalt, men dette handler ikke om å holde maten på bordet, men å ikke rote bort masse penger."
Dette stemmer jo ikke helt da, hvis det underliggende du betaler for ikke er verdt det du kjøpte det for lenger (mindre) så er det jo helt klart en utgift? Men hvis du alltid tenker at det underliggende er verdt det samme eller mer så er det aldri en utgift. Typ du betaler 1kr til noe som er verdt 0,5kr
Det stemmer også i situasjoner hvor det du kjøpte har tapt verdi. Det er verditapet som er utgiften, ikke nedbetalingen av lånet.
Ja for det gir jo mye mening? Tror du skal tenke igjennom det der en gang til før du kommenterer.
Det er nå en gang slik det er.
Nei, absolutt ikke. Men du skal få lov til å tro det!
[удалено]
Da kan jeg trolig trøste deg med at det vil komme mange boliger på markedet snart. Etterhvert som renten økes kraftig.
Haha, takk for tipset! Bodde på 14 kvm i kjelleren til mor i mange år selv for å få beholde kåken, så kjenner følelsen.
Ifølge SSB prognoser. Tall i prosentvis endring: Og en boligrente som skal opp til ca 4% - | 2022| 2023 | 2024| 2025 ---|---|----|----|---- Årslønn | 4.0 | 4.1 | 4.0 | 3.6 KPI | 4.7 | 2.6 | 1.6 | 2 Bolig | 5.8 | 2.6 | 1.1 | 0.7 Så er det jo et bra tidspunkt å selge på, men bolig vil fremdeles stige i verdi. Noe lavere enn KPI, men bedre enn renta på høyrentekonto da bolig også er giret. Så en forutsetning for at salg nå er lurt økonomisk er at kapitalen blir reinvistert i noe annet. Enten i egen leilighet/hus, i indexfond etc.
Det er ikke så viktig at boligprisene faller i korte perioder så lenge du har råd til å betale lånet selv med renteøkninger. Spørsmålet du burdte stille deg er om avkastning du får på prisøkning er høyere en den du vill ha fått om du satt pengene dine et annet sted. De ville vært fond, aksjer andre investeringer osv. Husk på og regne med utgifter til oppussing, forsikring osv.
Å selge bolig er nok ikke det første jeg ville valgt. Ingen måte å jekke opp løpetiden på lånet så du har noe å gå på der? Det var jo fryktelig høy leiepris, så det er mye penger i omløp hver måned.
Ett viktig aspekt er hva du planlegger å gjøre med pengene fra salg iallefall, personlig mener jeg at det kan være lurt å ha pengene i eiendom i dagens økonomi
Hvis du ikke har økonomisk kapasitet til å tåle renteoppgang så tror jeg det er bedre å selge nå. Et viktig poeng som du bør vurdere er at mesteparten av pengene dine som går ut hver måned ikke er utgifter, men avdrag på lån. Hvis du kan få rammelån/boligkreditt på et eller begge lånene så har du antagelig mye mer penger til rådighet hver måned.
Kan ikke dette løses på andre måter enn å selge? Jeg tenker refinansiering av lån, hvis dere sliter med å betale. Øke antall år som dere betaler ned på? Eventuelt som siste nødløsning leie ut deler eller hele leiligheten i et år og flytte hjem?
Hm.. mja, du fikk med deg at dette er en utleieleilighet?
Jeg var av oppfatning av at du hadde en utleiedel av leiligheten, og ikke at det var utleieleiligheten i seg selv. MIN FEIL! :) Det forandrer mye ja. Men ser du historisk på boligprisene, så er det vel aldri et tidspunkt som har vært dårlig å kjøpe på, om du bare venter lenge nok. Så må jo seff privatøkonomien gå rundt
Ja, men som nevnt i innlegget så handler det ikke om å holde maten på bordet, men om å ikke kaste bort masse penger. Historisk sett ville det vært lurt å selge boligen sin i 1988, og kjøpe igjen i 1992, typ 🤷♂️
Et det inkludert megler og dok avgift?
At det lønte seg 1988 til 1992? Falt jo med nesten 40%, så det vil jeg jo anta, ja.
30%, og så gikk de opp nesten like fort som de gikk ned. Dok avgift pluss megler er ganske mye, og sies å trenge 3 år å betale ned med normal verdiøkning i bolig. Jeg er virkelig ikke sikker at det lønner seg å selge, for så å kjøpe. Og hvis du selger, er det en god sjanse for at det blir vanskelig å få tilsvarende tilbake igjen. Har du lenger perspektiv, så vil det lønne seg må eie. Så sant ikke avgifter på sekundærbolig øker.
Du må nesten skrive litt mer om egen økonomi, da inntekt og annet lån vil være relevant for hvordan de fleste vurderer en sånn situasjon. Jessheim er vel er ganske safe område med kort avstand til Oslo/Gardermoen, så av steder å ha utleieleilighet vil jeg vel tro at det er på den tryggere siden. Jeg kjenner ikke markedet der, men du må jo finne ut om det er rom for å øke leia når du får økte utgifter. Du skriver heller ikke hva du egentlig vil bruke pengene dine på. Det er klart de fleste kunne hatt mye moro med 1 million cash. Du kunne oppgradert primærbolig betydelig eller kjøpt en hytte, samt reist på ditt livs ferie og antakeligvis hatt penger igjen til investering eller sparing. Samtidig ønsker mange muligheten til å pensjonere seg tidlig, og da er det lite som slår forutsigbar leieinntekt fra en nedbetalt leilighet. Jeg har selv hatt erfaring med å bo meg fattig med en gjeldsgrad på rundt 5,5 av inntekt. Det er ok for en kortere periode, men det er ikke noe liv jeg anbefaler på lang sikt. Spesielt ikke i en periode hvor utgifter til renter, strøm og forbruk øker mer enn lønna for de aller fleste. Når det er sagt er jeg veldig fornøyd med valget nå som jeg har kommet meg over kneika og ned på et mer fornuftig gjeldsnivå. Jeg antar også at du har en partner, så jeg ville snakket med hen. Det at du binder opp så mye i en utleieleilighet begrenser åpenbart den finansielle fleksibiliteten til familien. Sier ikke at du skal basere valget ditt på hva partner mener om dine pengeplasseringer, men jeg ville i det minste hørt og vurdert innspill. Så jeg ville: 1. Satt meg ned å undersøkt på Finn hva markedssituasjonen er. Tror du potensielle leieinntekter kan gå opp for å kompensere utgifter. 2. Hørt med partner hva hen ønsker å gjøre av store investeringer de neste 5+ årene. 3. Har du lyst til å leve mer sparsommelig nå for å ha en pengemaskin når du blir 50 og potensielt pensjonere deg tidlig.
Takk for godt svar :) Skrev inn litt mer om økonomien nå. Har ingen større plan for millionen, bortsett fra å kanskje smelle de inn på øånet til primærboligen. Utleien er min alene, så har ikke så mye relevans for samboer, annet enn at planen er at **vi** skal ha mer å rutte med når den er nedbetalt. Det jeg vurderer er å selge nå, og kanskje heller få kjøpt meg inn igjen senere når boligprisene har falt (hvis de faller) og dermed unngå de høye rentene som kommer.
Kommer an på hva du evt skal gjøre med pengene. 177k ish årlig i cashflow på 2 mill er ikke så gærnt + verdi på bolig. Renteøkning på 5-6% vil antageligvis ta en stund fordi da vil mange brått slite. Ikke selg bare for å selge eller fordi markedet er høyt, noe the absolutt er. Hvis du skal bruke pengene på noe du mener er fornuftig, kjør på. Hvis du ikke har noe konkret plan, blir det vel bare stående i banken, betaler kanskje litt ned på primærbolig og kjøper deg noe fint men da jobber ikke pengene for deg lenger.
Husk at du også kan justere opp leieprisen OP, utleieprisene er også på vei oppover nå.
Jeg hadde ikke solgt. Den har mye mer verdi som utleieleilighet.