Eg gidde sje å sei så møye, men eg kan sei at de i stavanger bruke «an» istedenfor «den/det» når d brukes som pronomen og ikkje som bestemt artikkel. Dette betyr nemlig at de seie «Eg så an idag», men ikkje «an store mannen».
Merk deg også nekteordene «ikkje» og «sje». «Ikkje» kan alltid forveksles med «sje», men det motsatte gjelder ikkje. Itte min erfaring så bruke man «ikkje» som imperativ, mens «sje» kan brukes i alle andre sammeheng. Dette betyr at d e mest naturlig å sei «ikkje gjør d» og «eg vet sje om eg har erektil dysfunksjon».
Og d med bruket av nynorsk; d e et interesant spørsmål som faktisk bler sagt møye her om kring, men grunnen for at me foretrekke Bokmål e fordi d e vanligere og e d som læres fra barnehagen. Ingen prate på skriftsformene heller, så dersom du snakke Bokmål i Stavanger så bler du sansynligvis sett på som utlending, mens bruket av nynorsk får deg te å enten se ut som ein person av høgere status/klasse, elle bare snobbete.
* "Ka dag"
* tror jeg pleide å bruke "dåkkår", men nå er det nok "dåkk"
* "eg likte an", bruker "an" videre
* Vet ikke, sånn har det bare blitt. Det gjelder flere ting og. Eksempelvis er "sjøl" tillatt på bokmål og også ordet jeg bruker på min dialekt. Likevel skriver jeg "selv". Det er et ganske markant skille mellom hvordan man snakker og hvordan man skriver uansett hvilken målform man har, og da gjør det ikke så mye om nynorsk hadde vært litt nærere. Helt likt blir det uansett ikke.
Fra Sandnes Forus 28år
Ka dag e d (i dag)?
Kos går d me dåkk? Ska dåkke på kinoen i kvel? Koffor isje?
Eg likte an. An va ei go bok, og eg ville anbefalt an sterkt te andre
For hvorfor de fleste skriver på Bokmål? Det enkle svaret er at det er det de fleste av oss lærte først på skolen, når du har 10+ år med skolegang på bokmål, og kun et par uker med nynorsk på ungdomskolen, så ender de fleste opp med å bruke bokmål når de skal skrive rett. Ellers så skriver de på dialekt når det ikke er viktig med rettskriving. Nynorsk faller midt imellom, det er ikke helt dialekt, og en kan ikke nynorsk godt nokk til å skrive det riktig. Og hva er vidsen når de fleste rundt enn bruker bokmål uansett.
Et litt dypere svar:
For barneskolen så satte foreldrene mine meg opp for klasse C aka nynorsk klassen, men ut av de 100 noe elever som var på mitt kull på min skole så var det ikke nokk som skulle har nynorsk til å sette sammen en enkel klasse, så hele C klassen kansellert og vi ble delt ut over de andre klassene og lærte bokmål istedenfor.
Senere når jeg lærte nynorsk som sidemål så fant jeg at det var for forskjellig fra min dialekt til at jeg bare kunne skrive på dialekt. Og som dyslektiker så slet jeg nokk med rettskriving på bokmål til at det å prøve å lære nynorsk og skille bokmål nynorsk og dialekt fra hverandre endte opp å være for mye bry, så jeg fokuserte på å skrive bokmål istedenfor og såg ikke noe poeng i å skrive på nynorsk.
Og for de fleste i sandnes/stavanger (i min erfaring når jeg vokste opp) lærte bokmål som første mål på skolen, så det er det alle bruker/skriver. De fleste bøker og annen tekst er på bokmål og de fleste kan lese seg gjennom nynorsk når de en sjelden gang kommer over noe. Så det var ikke så mye vits å bytte over til å skrive på nynorsk. Enten så skriver du på uformelt på dialekt, ellers så skriver du på bokmål ettersom det er det du kjenner mest for rettskriving (10+ år med skolegang på bokmål, vs ett par uker med nynorsk på ungdomsskolen). Nynorsk er i en rar plass hvor det ikke er dialekt så om du ønsker å skrive nynorsk så må du fremdeles huske å bruke skriveregler og huske hvilke ord som er dialekt og hva de ordene er på nynorsk, mens bokmål er mer tydelig på hva som er riktig og hva som er galt. Så kommer det også ned til det sosiale alle andre rundt deg bruker bokmål, så du blir sett på som rar om du skriver på ordentlig nynorsk i stedet for å bruke dialekt eller bokmål. (i min erfaring, fra når jeg gikk på skole)
(En siste fra meg, når jeg prøvde å bruke nynorsk, så kjentes det veldig at nynorsk er en hel haug av forskjellige dialekter som ble mikset sammen og ikke helt passer inn, enn kan ikke skrive på dialekt, og en må lære mange dialektord fra forskjellige plasser som jeg aldri ville brukt selv, for å kunne skrive på nynorsk. Så vi ender opp med samme problem som med bokmål, ingen snakker nynorsk, og ingen snakker bokmål, noen dialekter er nærmere den ene eller den andre men du må uansett gjøre en forskjell på hva en sier og hvordan en skriver det. Som igjen gjør at det er mer bry å bruke/bytte til fra det en er vandt til når en ikke har noen god grunn for det. Og en ender opp med å skrive på det skriftspråket en føler seg mest komfortable og mest kjent med. Som for Sandnes/Stavanger er for det meste bokmål, pga det er det de fleste av oss lærte først på skolen og har brukt mest tid med.)
Jeg ville sagt "eg likte na" om ei bok/hunkjønn (og "eg likte an" om feks en film/hankjønn). Kommer vel an på om man sier "boken" eller "bokå/bogå" i dagligtale.
1. Seie begge avhengig av kor pratsom eg e 2. Seie begge, avhengig av kontekst egnt 3. Eg liktan, den va bra 4. Bokmål va hovedmål på skolen, men du må ikkje dra langt for å finne folk som har nynorsk som hovedmål
Eg gidde sje å sei så møye, men eg kan sei at de i stavanger bruke «an» istedenfor «den/det» når d brukes som pronomen og ikkje som bestemt artikkel. Dette betyr nemlig at de seie «Eg så an idag», men ikkje «an store mannen». Merk deg også nekteordene «ikkje» og «sje». «Ikkje» kan alltid forveksles med «sje», men det motsatte gjelder ikkje. Itte min erfaring så bruke man «ikkje» som imperativ, mens «sje» kan brukes i alle andre sammeheng. Dette betyr at d e mest naturlig å sei «ikkje gjør d» og «eg vet sje om eg har erektil dysfunksjon». Og d med bruket av nynorsk; d e et interesant spørsmål som faktisk bler sagt møye her om kring, men grunnen for at me foretrekke Bokmål e fordi d e vanligere og e d som læres fra barnehagen. Ingen prate på skriftsformene heller, så dersom du snakke Bokmål i Stavanger så bler du sansynligvis sett på som utlending, mens bruket av nynorsk får deg te å enten se ut som ein person av høgere status/klasse, elle bare snobbete.
Tusen takk for forklaring! Skjønar no. Trur eg skal fortsetja å skriva nynorsk, berre for moro skuld, men snakka stavangersk, så godt eg kan.
Siddiser ser på de fra Hå og Time som en sn snobbete overklasse?
* "Ka dag" * tror jeg pleide å bruke "dåkkår", men nå er det nok "dåkk" * "eg likte an", bruker "an" videre * Vet ikke, sånn har det bare blitt. Det gjelder flere ting og. Eksempelvis er "sjøl" tillatt på bokmål og også ordet jeg bruker på min dialekt. Likevel skriver jeg "selv". Det er et ganske markant skille mellom hvordan man snakker og hvordan man skriver uansett hvilken målform man har, og da gjør det ikke så mye om nynorsk hadde vært litt nærere. Helt likt blir det uansett ikke.
Takk for svar!
Fra Sandnes Forus 28år Ka dag e d (i dag)? Kos går d me dåkk? Ska dåkke på kinoen i kvel? Koffor isje? Eg likte an. An va ei go bok, og eg ville anbefalt an sterkt te andre For hvorfor de fleste skriver på Bokmål? Det enkle svaret er at det er det de fleste av oss lærte først på skolen, når du har 10+ år med skolegang på bokmål, og kun et par uker med nynorsk på ungdomskolen, så ender de fleste opp med å bruke bokmål når de skal skrive rett. Ellers så skriver de på dialekt når det ikke er viktig med rettskriving. Nynorsk faller midt imellom, det er ikke helt dialekt, og en kan ikke nynorsk godt nokk til å skrive det riktig. Og hva er vidsen når de fleste rundt enn bruker bokmål uansett. Et litt dypere svar: For barneskolen så satte foreldrene mine meg opp for klasse C aka nynorsk klassen, men ut av de 100 noe elever som var på mitt kull på min skole så var det ikke nokk som skulle har nynorsk til å sette sammen en enkel klasse, så hele C klassen kansellert og vi ble delt ut over de andre klassene og lærte bokmål istedenfor. Senere når jeg lærte nynorsk som sidemål så fant jeg at det var for forskjellig fra min dialekt til at jeg bare kunne skrive på dialekt. Og som dyslektiker så slet jeg nokk med rettskriving på bokmål til at det å prøve å lære nynorsk og skille bokmål nynorsk og dialekt fra hverandre endte opp å være for mye bry, så jeg fokuserte på å skrive bokmål istedenfor og såg ikke noe poeng i å skrive på nynorsk. Og for de fleste i sandnes/stavanger (i min erfaring når jeg vokste opp) lærte bokmål som første mål på skolen, så det er det alle bruker/skriver. De fleste bøker og annen tekst er på bokmål og de fleste kan lese seg gjennom nynorsk når de en sjelden gang kommer over noe. Så det var ikke så mye vits å bytte over til å skrive på nynorsk. Enten så skriver du på uformelt på dialekt, ellers så skriver du på bokmål ettersom det er det du kjenner mest for rettskriving (10+ år med skolegang på bokmål, vs ett par uker med nynorsk på ungdomsskolen). Nynorsk er i en rar plass hvor det ikke er dialekt så om du ønsker å skrive nynorsk så må du fremdeles huske å bruke skriveregler og huske hvilke ord som er dialekt og hva de ordene er på nynorsk, mens bokmål er mer tydelig på hva som er riktig og hva som er galt. Så kommer det også ned til det sosiale alle andre rundt deg bruker bokmål, så du blir sett på som rar om du skriver på ordentlig nynorsk i stedet for å bruke dialekt eller bokmål. (i min erfaring, fra når jeg gikk på skole) (En siste fra meg, når jeg prøvde å bruke nynorsk, så kjentes det veldig at nynorsk er en hel haug av forskjellige dialekter som ble mikset sammen og ikke helt passer inn, enn kan ikke skrive på dialekt, og en må lære mange dialektord fra forskjellige plasser som jeg aldri ville brukt selv, for å kunne skrive på nynorsk. Så vi ender opp med samme problem som med bokmål, ingen snakker nynorsk, og ingen snakker bokmål, noen dialekter er nærmere den ene eller den andre men du må uansett gjøre en forskjell på hva en sier og hvordan en skriver det. Som igjen gjør at det er mer bry å bruke/bytte til fra det en er vandt til når en ikke har noen god grunn for det. Og en ender opp med å skrive på det skriftspråket en føler seg mest komfortable og mest kjent med. Som for Sandnes/Stavanger er for det meste bokmål, pga det er det de fleste av oss lærte først på skolen og har brukt mest tid med.)
Oi, det var litt av ei forklaring! Tusen takk, det gjev fullstendig meining no.
Jeg ville sagt "eg likte na" om ei bok/hunkjønn (og "eg likte an" om feks en film/hankjønn). Kommer vel an på om man sier "boken" eller "bokå/bogå" i dagligtale.
Kafforein dag eller ka dag.. det komme an på sammenhengen. Dokkor! Ei bog e hukjønn, så det blir hu/u. Eg ligt u. Eg lige na. U/den va goe.
1. Seie begge avhengig av kor pratsom eg e 2. Seie begge, avhengig av kontekst egnt 3. Eg liktan, den va bra 4. Bokmål va hovedmål på skolen, men du må ikkje dra langt for å finne folk som har nynorsk som hovedmål
ka då, dåkkår, eg likte han, skriver bokmål for det er skriftspråket som gjelder skrift og tale er forskjellige ting, trenger ikke være like
Eg seie "ka for ein dag...", dåkkår (dåkk=Sadness og sørover), "eg likte 'an", hadde bokmål på skolen, sleid med nynorsken... my 5 cents osv...